Bokelskere.no

Talismanen og Black House er to av mine favorittbøker. De minner om Det mørke tårn serien som er mer kjent. Kanskje spesielt idet de blander sjangre, som fantasy og horror. Men også fordi vi her følger en hovedperson på en reise for å redde både seg selv og andre.
Historien er meget fascinerende og disse bøkene anbefales!

Talismanen og Black House er to av mine favorittbøker. De minner om Det mørke tårn serien som er mer kjent. Kanskje spesielt idet de blander sjangre, som fantasy og horror. Men også fordi vi her følger en hovedperson på en reise for å redde både seg selv og andre.
Historien er meget fascinerende og disse bøkene anbefales!

Det er ikke alltid så lett å holde rede på hva som er rett og galt

Jeg hørte denne som lydbok, så gikk tydeligvis glipp av masse illustrasjoner. Men da kan jeg i alle fall si at jeg ikke synes teksten står seg aleine. Den blir veldig oppramsende når den forteller om Julius’ tidlige liv, det handler mest om hvor kjent han var da, og jeg kan ikke se at det skal være så interessant for unger i dag? Det blir nærere og mer gripende når vi nærmer oss vår tid. Men teksten halter fortsatt, synes jeg, den prøver å være enkel, men plutselig dukker det opp fremmedord.

Jeg skjønner ikke helt poenget med boka, jeg. Det virker litt som et forsøk på å gjenbruke en gammel suksess uten at det er noe nytt å tilføre. Og jeg sitter igjen med en litt uggen følelse for hele prosjektet. Julius har jammen ikke hatt det greit, men det er mange som har tjent penger på ham.

Mja... Historien er litt gøy. En forsvunnet far som har levd et trippelliv (minst!), det er spennende, originalt og underholdende. Og det blir både dramatisk og morsomt. Men jeg sliter voldsomt med språket. Det er så overblomstrende og utapåkult at jeg både blir irritert og synes det er tungt å lese. Og uansett spenningsnivå, å kalle dette en thriller, det er å ta veldig i.

Mulegutten har hittil for meg vært en ukjent tegneserie. Grunnen er at jeg har ikke utforsket tegneserieverdenen noe særlig i det siste.

Denne gang er Mulegutten redd for å miste jobben sin. Han sliter med å få folk til å komme innom museet. Han trenger noe fresht og spennende.

En god, felles løsning?
Mens Mulegutten strever med å få tak i et vellykket prosjekt, sliter presidenten med å få tak i bensin for å komme seg videre på turné. For å få tak i mer bensin, får han høre fra noen andre, at han må finne den siste gjenlevende dinosaur for å produsere mer bensin. Den siste gjenlevende dinosauren befinner seg visstnok i jungelen.

Mulegutten får uventet besøk av presidenten på jobb. Han kommer med en plan som innebærer en ekspedisjon. Hvis de to legger ut på tur til jungelen sammen, lover presidenten Mulegutten en uforglemmelig attraksjon, og presidenten får skaffet bensin til ham selv og folket. Men, først må de fange dinosauren. Vil hele turen være forgjeves, og er den siste gjenlevende dinosaur bare oppspinn?

Underlig kjemi
Øyvind Torseter er en av de få som både skriver og lager illustrasjonene selv. Han er både illustratør og billedskaper. En kreativ sjel. Historien er kanskje mer spennende for unge lesere, men inneholder noe politisk humor for voksne. Illustrasjonene er både fine, merkelige og fascinerende. Synes at historien er småoriginal og har sine interessante øyeblikk. Man føler mer sympati for Mulegutten enn presidenten. Man vil at Mulegutten skal lykkes, men presidenten virker noe streng, og er kanskje en liten unnasluntrer? Kjemien deres er underlig, men også underholdende. Underveis i ekspedisjonen møter de all slags farer og skapninger.

Denne boka og tegneserien er kanskje ikke noe for alle, fordi den kan være noe sær, og det spørs jo litt hva slags humor man har. Syntes den hadde en fin og aktuell humor, hadde noen spennende høydepunkt, og det en lett bok å komme seg gjennom, både for store og unge lesere.

Mulanosaurus Rex byr i hvert fall på en uvanlig ekspedisjon.

Fra min blogg: I Bokhylla

Vi følger kvinnene gjennom ett kalenderår og 12 leste romaner. Gode historier og leseglede er det viktigste. Kvinnene leser egne liv og erfaringer mellom linjene, og slikt blir det både uenighet, følelser og lærdom av.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Originalt konsept, men veldig gøy bok å lese

Som nevnt tidligere synes jeg boka var litt treg og jeg var ikke kjempe-engasjert i historien. Men da Alm rømmer fra Fjordbyen på leten etter sin mor, synes jeg boka ble riktig bra! Beskrivelsen av hvordan det ser ut ute når alt er forlatt og hvordan naturen begynner å overta. Sånt liker jeg! Det å kunne gå inn i et forlatt kjøpesenter og plukke med seg det man trenger, til og med overnatte der inne; jeg liker sånne overlevelses-historier. Jeg har nok også nevnt i en tidligere diskusjon at jeg er hekta på serien «The walking dead». Der er det jo noe av det samme; at folk er på vandring og leter etter mat/utstyr så de kan overleve. Oppsummert så engasjerte ikke boka så veldig i begynnelsen (men jeg ser at denne introen var nyttig for å forstå verden slik den var blitt), men den ble interessant og spennende da Alm rømte fra Fjordbyen. Endte med å like den, men vet ikke om jeg nødvendigvis vil lese resten av serien. Vi får se. Bra som dystopi, og ekstra spennende med «hjemlige trakter».

Jeg har ikke kjøpt noe på Mammut enda, men har tenkt å kjøpe «Jenta som ville redde bøkene» av Hagerup/Aisato. Mye bra på salget, men de bøkene har jeg allerede! John Irving er en favoritt her i huset, gled deg!
I helga leser jeg som vanlig i flere bøker. I bookbites leser jeg «Merkelig vær i Tokyo» av Kawakami. På papir leser jeg «Min kinesiske farmor» ,Saabye Christensen og «Der krepsene synger», Owens. Vil tro jeg blir fedig med de to første. God lesehelg!

En helt spesiell skildring av depresjon, fortalt på en spennende og medrivende måte

Godt plott og høy spenningskurve, hva mer kan en ønske seg :)

Henrik har en hemmelighet er skrevet av Kirsti Hansen Demény. Hun er fengselsbetjent og debuterer med denne barneboken. Henrik har en hemmelighet er en viktig bok, men også en spennende og morsom bok for 1. -4. klasse. Den vil være bra for barn og unge som har foreldre eller andre som står dem nær i fengsel, og også i situasjoner hvor det snakkes om at noen er i fengsel.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Du trenger ikke være i et kjæresteforhold for å lese denne boken, du lærer om menneskers kjærlighetsspråk, dette gjelder overfor partner, foreldre, venner, familie og barn. Den er full av a-ha opplevelser og får deg til å få en større forståelse for hvorfor mennesker er som de er. I denne boken lærer du at det er forskjell på måter å uttrykke kjærlighet, du lærer å identifisere andres måte å uttrykke kjærlighet og du oppnår lettere kontakt når du prater “samme” språk.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg liker bøkene til Cecilia Samartin og ventet på Mofongo. Jeg hadde ikke lest om boken på forhånd og ble overrasket over at hovedpersonen i denne boken var en liten gutt, og ikke, som i de andre bøkene, en kvinne.

Boken er som de andre søte og fine, men kanskje ikke fantastiske.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en an autentisk beretning om å være i fengsel, den spiller ikke på stor dramatikk, men viser en realistisk hverdagssituasjon for en gutt som lengter etter familien, og håper på en framtid utenfor fengselet. Underveis bidrar jurister, fengselsmyndigheter og andre med konkret faktastoff om strafferett, fengselsrutiner og oppfølging etter at straffen er sonet. Denne boken er nominert til Brageprisen i klassen for barne- og ungdomsbøker.

John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo. Første gang han dukket opp var i The Saga of the Swamp Thing i 1985. Han ble skapt av Alan Moore, Steve Bissette, John Totleben og Rick Veitch.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

I denne boken presenterer Klintberg både vandrehistoriene og forklarer den sosiologiske eller samfunnsmessige koblingen; hva som kan være opphavet til historien. Jeg hadde hørt ganske mange av disse historiene selv, og det er morsomt og få dem bekreftet som vandrehistorier!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Neverwhere er skrevet etter Tv-serien Neverwhere (av Neil Gaiman og Lenny Henry). Historien og karakterene er de samme som i Tv-serien, med unntak av at romanformen lot Gaiman utvide og utdype enkelte sider av historien og å gjenopprette endringer som var gjort i manuset til Tv-serien.

Har du ikke lest Neverwhere anbefaler jeg det sterkt. Jeg ble så fascinert av bøkene at jeg nå prøver å få tak i Tv-serien fra 1996. Forhåpentligvis vil det være mulig!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg likte virkelig denne boken. Det er en utrolig fascinerende historie om en familie og om slekten deres. Hilde Sophie Plau har fått med seg både det som er koselig og fint, men også det som er stygt og som ikke blir snakket om. Anbefales!