Bokelskere.no

Jeg hadde ikke lest en eneste omtale, så kanskje det hjalp litt? Den kommer ikke helt på topp altså, men syns det var en bra bok ja!

[Hjelp til selvhjelp i en lettlest roman][1]

Har aldri lest noe av John Grisham før, men han er ikke ukjent for meg av den grunn. Har selvfølgelig sett mange filmer som er basert på bøkene hans, men det var på tide å lese noe av ham, også.

Fascinerende hovedkarakter og handling
Grunnen til at jeg ville begynne med denne, var fordi den virket veldig dyster og coveret minner meg på om verdens undergang. Man bare forventer det verste. Noen ganger er det akkurat slike bøker man vil ha. Den siste dagen er om en veldig spesiell karakterer som heter Pete Banning. Han har overlevd det verste, og på grunn av det er han en høyt respektert krigsveteran og bonde. De fleste vet hvem han er, og sammen med kona har han barna: Joel og Stella. En dag bestemmer han seg for å gjøre noe uten å fortelle det til noen andre. Det han gjør fører ham i fengsel og han står i fare for å bli henrettet. Selv gir han blaffen og nekter å fortelle noen hvorfor han gjorde det han gjorde. Han er ikke interessert i å redde sitt eget skinn, og forblir hemmelighetsfull.

Boka er oppdelt i tre deler: I del en er da Banning begår denne forbrytelsen, rettssak følger og andres reaksjoner på det hele. Den andre delen er om alt han opplevde under andre verdenskrig, og hans samhold med andre soldater. Den tredje delen er mer om barna hans som unge voksne, og hvordan de takler den mørke familiehistorien deres.

Personlig like jeg å lese den andre delen best, om hvordan han overlevde dødsmarsjen og diverse. Syntes den delen var mer intenst og man lærer da å kjenne Pete Banning på ordentlig. Han er også en av de mest interessante karakterene jeg har lest om på en stund. Fåmælt og viljesterk.

Grisham har tidligere vært advokat og politiker, noe som vises godt i boka, spesielt advokatbiten for store deler av boka er det mye rettssalprat, noe jeg synes er veldig interessant. Det var også spennende at store deler foregikk i etterkrigstiden. Det er alltid spennende å lese om en annen tid.

Vel verdt "strevet"
Selv om boka tok meg en halv måned å lese ferdig, var det vel verdt det. Den tok litt tid siden den er noe stor, men det var en bok jeg alltid gledet meg til å vende tilbake til. Grisham skriver realistsisk, man lærer mye historie og han tar opp mange alvorlige temaer i en og samme bok; blant annet mental helse, overlevelse, og tap. Man var også hele tiden nysgjerrig på om han noen gang ville avlsøre hvorfor han gjorde sin kriminelle handling. Så likte den kryptiske fremtoningen i boka veldig godt. Det blir ikke min siste bok av Grisham.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Dette var en stemme verdt å lytte til!

Dette er en historie full av svart humor og klisjeer! Og dette med klisjeer er så fremtredende at jeg regner med det er bevisst fra forfatterne. Selve historien er troverdig og bygges opp på en bra måte. Det er alvorlige hendelser og ekte krim, selv om det som nevnt er en del svart humor. For min del kunne man hatt mindre talespråk i det skrevne språket. Men tror kanskje dette handler om at det skal være litt annerledes. For mange vil det sikkert funke bra. Mens jeg leste, følte jeg veldig sterkt at dette kunne vært en tegneserie for voksne. Vet ikke hvorfor.. men den var Roger Rabbit samtidig som den var ekte, på et vis. Artig lesning! (Nb! Leseeksemplar tilsendt av forfatterne.)

En stund siden jeg leste noe av Peter James, og det var på tide, for han klarer fremdeles å holde spenningen oppe.

Kan fint leses som frittstående
Død hvis du ikke... er bok nummer fjorten i Roy Grace serien, og som vanlig har jeg ikke lest alle bøkene i serien. Jeg har lest den litt av og på. Men likevel kan de fint leses som frittstående, da man blir godt kjent med bakgrunnen til hovedkarakterene.

Roy Grace liker seg der han er i livet sitt. Han har kone, barn og stødig jobb. Han har fridag og er på en viktig fotballkamp sammen med sin ti år gamle sønn, Bruno. Men det hele setter en demper, da han oppdager en mann noen sitter noen seter foran ham, som virker urolig og mistenkelig. Da mannen reiser seg fra setet og forlater stadion, legger han fra seg et kamera på setet, og Roy Grace klarer ikke nyte fridagen. Han mistenker at det godt mulig er en bombe inne i kameraet, i så fall, hva bør han gjøre?

På samme stadion er det en annen far og sønn forhold til stede. Faren er kjent forretningsmann, og før han vet ordet av det, forsvinner tenåringssønnen. Han må dra hjem uten ham, og ting blir verre da det blir beskjed om løsepenger. Problemet er at Kipp ikke er så rik som han kanskje virker som. Han er dessverre spilleavhengig og har for vane å tape store summer. Samtidig blir man kjent med mafiamiljøet, men er det egentlig de som står bak det hele, og hva skjer hvis Kipp blander inn politiet i dette?

Bøkene har ikke blitt kjedeligere
Med tanke på at dette er bok nummer fjorten i en serie, er det godt gjort av Peter James å holde liv i karakterene, og gjøre det hele intenst uten å miste gnisten. Bokserier som varer lenge, blir ofte monotone i lengden, men Peter James skriver på en måte som fremdeles engasjerer og man blir fort knyttet til karakterene man leser om. Likte også å lese fra tenåringsguttens perspektiv, som gjorde saken enda mer realistisk, og man lurer på hva man ville ha gjort selv i en slik situasjon.

Ekstra spennende var det å lese om det mafiamiljøet. Hvordan de kjemper om å bli trodd av politiet, gli inn i samfunnet, og likevel mistenkeliggjøres. Kan de noen gang leve rene liv?

Peter James tar opp gode samfunnstemaer, beskriver det britiske været og landskapet godt og beskriver godt hvordan politiet ikke har tillit hos alle. Bare synd at slutten ble noe for "lett" og hastverksaktig i forhold til resten av boka. Min favoritt av Peter James er fremdeles Levende begravet, og jeg leser gjerne mer av ham.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)

Den norske bokklubben la ut et spm her om dagen på instagram, om hva som er favorittboka til folk. Mange hadde kommentert med denne, så jeg har også en forventning om noe bra. Så får vi se hva diskusjonen vil vise etterhvert. Ser uansett frem til å lese den!

Jeg er så heldig å ha foreldre som har kjøpt bøker jevnt og trutt siden -70-tallet. Spurte pappa om de tilfeldigvis hadde denne, og dagen etter kom han innom med hele trilogien! Fin utgave fra Den norske bokklubben fra 1973. Gleder meg til å lese denne!

Liker du å lese krim hvor spenningen tar seg godt opp mot slutten, hvor lesingen går på skinner og du ikke stopper opp ved noen ting? - jeg anbefaler denne!

Fotball er noe jeg ikke bruker tid på. Det er en av grunnene til at jeg ser lite Tv. Når det er fotball, ski og håndball, må andre programmer vike unna. Selv har jeg aldri sett en hel fotballkamp, og det kommer aldri til å skje, heller.

Grunnen til at jeg ville lese Rødt kort er at jeg alltid har vært nysgjerrig på krimbøkene av Aust, og coveret var noe horroraktig med den hånda. Heldigvis ble ikke innholdet så tørt som jeg hadde fryktet. For boka inneholder mye humor.

Mange baller i lufta
Rødt kort er om fotballspilleren Zac Utheim som drar fra Italia til England. Han er en skogens mann. Han foretrekker, trær, stillhet og rennende vann fremfor kjendislivet. Han er også veldig opptatt av filmreplikker og lage ordtak relatert til fotball. Han får et oppdrag av sportdirektøren Matt Reed som Zac lover å gjøre noe med. Samtidig er han der av personlige grunner. God venn og fotballspiller Luca druknet for to år siden, og Zac er usikker på om det var en ulykke. Vil han finne svar?

Kviet meg en smule til å lese denne for jeg fryktet lange fotballkamper for å hale ut handlingen, men heldgvis var det bare få partier om det og ganske korte. Her er det mest om relasjonene mellom fotballspillerne, mellom fotballspillere og supportere og båndet mellom fotballspillere og journalister. Det morsomme med boka, er at det er på en måte slik man forestiller seg at fotballspillere er.

Jordnær fotballspiller
Likte godt at Zac var mer jordnær i motsetning til sine fotballmakkere. Han er litt nerdete med filmreplikkene sine og foretrekker naturen fremfor nattklubbene.Kapitlene er stort sett svært korte, og man blir godt kjent med karakterene. Selv om man ikke er interessert i fotball, var det spennende med en thriller om et tema man ikke har helt forhold til. Jeg leser heller bøker som inneholder fotball fremfor å se en hel fotballkamp, hvis jeg måtte velge. Aust har også et snerten språk, og skriver med innlevelse.

Jeg er fremdeles nysgjerrig på krimbøkene til Aust, og synes at Rødt kort var en sprek, underholdende og småmorsom thriller. Jeg er glad jeg ga boka en sjanse til tross for at temaet var noe avskrekkende. Hilsen en fotballhater.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)

Jeg har lest «Merkelig vær i Tokyo» og likte den veldig godt! Glad i sånne små historier om mennesker og deres liv. Det skjer mye, sjøl om det skjer lite, på en måte. Jeg har generelt sansen for litteratur fra Japan!
I hælja leser jeg «Full spredning» av Nina Lykke. Godt språk og veldig treffende enkelte ganger.

Misunner deg å lese «Svøm med dem som drukner», for første gang. En stor favoritt hos meg som jeg garantert skal lese igjen bare jeg får tid mellom alt det andre jeg leser.

Er du glad i å lese om Europas nære historie, og forstå litt mer om hvilke strømninger som styrte politikken, så er En spøk midt i blinken lesestoff

Veldig spennende og godt skrevet med klatring i høye fjell som bakteppe

Denne likte jeg! Godt språk, lettlest, fin flyt, enkelt å følge med på karakterene. Det jeg også likte med denne boka er at man ikke får vite hvordan verden er blitt, fullt ut, med en gang. Man får små hint, bi-setninger, som sier noe om det gjennom hele boka. Det gir drypp av a-ha-opplevelser, som kanskje ikke er så store i seg sjøl men som til sammen forklarer mye. Det har tydeligvis vært pandemier som har tatt livet av mange mennesker. Naturen er i forfall. Unge jenter må hjelpe de som er litt eldre med å få barn. Businessen er noe fremmed. Det er noe som er trist; det at folk opplever nærhet i et konstruert program, og ikke med hverandre. Samtidig tenker jeg etterhvert i boka, at dette også hjelper folk til å holde ut. Rusmisbrukere får hjelp så de ikke trenger å ruse seg, og er man frustrert og sint en dag så vil et program eller fler hjelpe deg av med sinnet. Så kanskje det er positivt likevel?
Jeg stussa lenge på hvorfor Tim var den kjæresten som fikk være med mest i historien. Men slutten på boka forklarer det hele. Tim kommer til Lizz med sønnen hun bar frem og alltid har drømt om å møte.
Jeg sitter igjen med at denne historien er historien om Lizz og lengten etter hennes sønn, mens det dystopiske er rammen rundt. Virker som folk lever ganske greie liv også? Samtidig aner man konturene av stramme regler, institusjoner og etater som følger godt med på hva befolkningen foretar seg.

Fin start på en ny serie, jeg følger den videre

Spennende bok å lese dagen før Bergen City Maraton

Kjempefin bok til å drømme seg vekk i og undre seg over livets små og store eventyr