Bokelskere.no

The Book of Accidents er cosmic horror som ble utgitt i fjor. Cosmic horror er relativt et "nytt" begrep, også kalt Lovecraftian horror, som er oppkalt etter nettopp H.P. Lovecraft. Cosmic horror legger mer vekt på det ubegripelige og ukjente fremfor blod, gørr og sjokkfaktor.

Selv liker jeg både cosmic horror og blod og gørr, også kalt slashere. Ja takk, begge deler. Liker selvfølgelig ikke all slags horror, men mye.

Mørk familiehistorie
Wendig skriver om familierelasjon som kanskje ikke er den beste. Familien Graves består av tre medlemmer. Nate og hans far har ikke tålt hverandre noe særlig og når hans far dør, er følelsen for faren den samme. Han får kjøpe farens hus for en dollar og hans kone og sønn, Oliver, "pusher" ham til å flytte, slik at de kan få en ny start. Selv klarer han ikke tanken på å bo i et hus med farens "spøkelse", men blir enig om å gjøre et forsøk. Familien flytter fra storby til et øde sted omringet av natur. Nate må finne ny jobb, kona Maddie har skulpturene sine hun jobber med, og Oliver må begynne på en skole. Han er en sensitiv gutt som han får behandling for, fordi han kan empatisere med sine medmennesker litt for mye. I motsetning til hans forrige skole og sted, klarer han denne gang å skaffe en venn. Dessverre får de andre litt dårlige vibber av ham. Han har også en bok, som han vil at Oliver skal lese, men hvorfor?

Det er også en seriemorder involvert i handlingen som herjet i området da Nash, faren til Oliver var liten. En seriemorder som var besatt av tall. Dette er kosmisk horror fordi man hopper veldig i tid, og verdener som kolliderer inn i hverandre. Vet det høres diffust og vagt ut, men vil helst ikke røpe noe og denne boka er ikke enkel å forklare siden handlingen består av flere lag. Det kan høres ut som en typisk horror bok om hjemsøkt hus og vond fortid, men det er mer enn som så.

Ikke en bok for alle
Har fått med meg at det er mange delte meninger om denne boka, og det gjør meg ekstra nysgjerrig å lese en bok. Jeg er mer på vakt når bøker får bare skryt, men bøker som får delte meninger, hiver jeg meg nesten over for å se "hvilken side jeg lander på". Om jeg vil like den eller ikke. Det er jo heller ingen sjokk at jeg liker bøker andre ikke liker og omvendt. Det slår jo aldri feil.

Wendig skriver godt og saklig. Likte hans nøkterne fortellerstemme og at han tar seg god tid slik at man blir godt kjent med karakterene, omgivelsene og prøvelsene deres. Liker kontrasten mellom realstisiske karakterer og overnaturlige hendelser. Hadde også sansen for at karakterene var en smule negative, og enkelte ganger aggressive. Det gjorde dem mer menneskelige og at de ble utsatt for harde prøvelser. Deres reaksjoner var i samhørighet med opplevelsene deres.

Skjønner hvorfor enkelte ikke liker The Book of Accidents for den kan oppfattes som noe negativ og ikke alle liker dyster horror, men der har du meg for jeg liker det. Jo dystrere og helsvart en horror bok er, jo desto bedre er det. Dette var interessant og fengslende lesing

Fra min blogg: I Bokhylla

Fin roman om tilhørighet og hverdagsrasisme - forfriskende skrivemåte som gjør romanen unik - anbefales!

Leser du annen litteratur på sommeren enn ellers på året? Mange sier at de leser lettere litteratur, litt mer feelgood.
Jeg leser generelt lite feelgood, så og si ingen. Men på sommeren leser jeg kanskje et par litt lettere historier, uten at jeg helt kan si hvorfor.
I år har jeg hjemmeferie med maling av en stor veranda som hovedsyssel. Har malt i 16 timer og er enda ikke ferdig med første strøk.
Siden jeg stort sett er hjemme, så mener jeg sjøl at det jeg leser ville vært valgt uansett årstid eller vær. Jeg har tenkt tilbake på tidligere ferier med flyturer og strandliv, men kommer ikke på at jeg har valgt å ta med meg spesielt lette bøker. Ikke har jeg nødvendigvis tatt med bare paperback heller, noe jeg ser for meg at de fleste foretrekker på reise og liggende på strand, sittende i campingvogn eller på tur på hytte/fjell osv.

Men en bok har jeg en tradisjon med å lese på sommeren, og det er Sommerboken av Tove Jansson. Den er så fin og passer så bra å lese på denne tia. Ellers leser jeg som sagt hva som helst.

Har lyst å høre om andre er sesongbetonte i sine valg av bøker. Leser du lett og enkelt fordi det er sommer? Velger du bort hardback-bøker? Fortell gjerne om du også har tradisjon for å gjenlese noe på sommeren.

God lesing og god sommer videre!

Det er ikke mange land som fascinerer meg, men det er to land som alltid har holdt på min interesse, og det er Egypt og Japan. Så hadde nok ikke lest en bok om hvilket som helst land.

Fascinerende land
Grunnen til at Egypt fascinerer, er jo helt klart pyramidene og faroer, men også alt det overnaturlige de trodde på da og nå i ettertid. I ettertid mener jeg at noen fremdeles tror på at det hviler en forbannelse over en berømt farao, og jeg er jo svak for slike ting.

Men Nytt blikk på det gamle Egypt er mer enn som så. Bettum er egyptolog og førstekonservator ved Interkulturelt Museum. Han har også vært med på noen utgravinger. I boka er det også med mange bilder av diverse kunst, pyramider og deler av hieroglyfer, og de fleste bildene har han tatt selv.

Mer enn bare pyramider
I boka er det ikke bare om pyramider og faroer man tenker på når man tenk om Det gamle Egypt, men også om hverdagsliv, hvordan de brukte Nilen, språkutvikling, religion, politikk, om ka sjel, ba sjel og akh sjel, overtro, mumifisering og mye mer. Det er noe for alle.

Ved første øyekast kan boka virke noe pensunaktig og kanskje litt tung. Selv om temaet interesserer meg, var nok det grunnen til at jeg ventet litt med å lese den, men det var ingen grunn til å utsette det, for boka er på ingen måte tung eller skoleaktig. Bettum deler opp innholdet i oversiktelige kapitler og han bruker også litt hunor, så teksten er heldigvis ikke så tørr og saklig som man kanskje forventer på forhånd at den er. Han skriver på en forståelig og ryddig måte, og deler opp teksten med bilder i forskjellige størrelser som er interessant å se på.

Var spesielt nysgjerrig på om Bettum ville ta med biten om Tutankhamon forbannelsen eller ikke, siden dette ikke er en underholdningsbok, men heldigvis skrev han litt om det også ganske langt bak i boka, men jeg er fornøyd. Synes slike ting er interessant å lese om.

Ellers likte jeg å lese om politikk, hvordan man ble farao kunne gå hardt for seg, utsmykningen av sarkofag, gravplyndring og hieroglyfer. Jeg likte det meste jeg leste om i boka, men de temaene fascinerte mest, også om pyramidene, selvsagt. Noe om Det gamle Egypt har jeg lest om litt før og var fint å friske opp igjen i minne, men samtidig lærte man hele tiden noe nytt. Det er ingen tvil om at Bettum vet hva han skriver om.

Dette er en god innføring om Det gamle Egypt både for nybegynnere som akkurat har interessert seg om den tiden, og de som kan en del om det fra mfør, men som kanskje vil friske opp hukomelsen en smule. Boka inneholder mye fakta og en dose mystikk.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Pax, mot en ærlig anmeldelse)

Det du sier om å bryte ned ekte verdi, er en bra måte å beskrive det på!
Jeg visste at historien foregikk i Storbritannia, men likevel klarte jeg ikke å endre bildene i hodet av at de var asiatiske. Merkelige greier..

Nydelig, på høyde med noen av de fineste klassikerne fra Amerika

Og takk til deg som slo opp M. Grundt. Interessant lesning!

Paradisbyen av Zoë Beck er en futuristisk thriller/thriller med science fiction elementer fra Tyskland. Har lest noen bøker av tyske forfattere før, men ikke mange.

Mørke forandringer
Beck har bygget en verden som kan minne mye om vår verden som nettopp har vært gjennom en pandemi, og store forandringer har skjedd. De fleste har samlet seg i en storby, og de som er noe annerledes bor utenfor i et samfunn for seg selv.

Hovedkarakter Liina er ute på oppdrag siden en kvinne er angrepet av sjakaler og hun kommer i snakk med lege. Denne legen virker ikke helt ærlig med ting hun vet. Siden dette er på en måte en futuristisk thriller, er Liinas tid litt lenger frem i tiden enn vår tid. Folk har en slags helseapp innebygd i seg ved hjelp av en chip eller noe, slik som dyr har. Den er til hjelp for å måle helsetilstanden til hver enkelt.

Uengasjerende thriller til tross for interessant tema
Denne thrilleren er relativt en kort bok på bare 269 sider, men likevel føltes den lengre, da det hele ble noe tungtrødd. Handlingen var for rotete og uengasjerende og karakterene ble for blasse. Jeg klarte ikke å engasjere meg gjennom hele handlingen og falt ofte ut. Ikke på grunn av at det var uforståelig eller avansert, men det var jeg som ikke klarte å leve meg inn i handlingen, og da blir lesingen et slit. Klarte ikke helt å bry meg om denne Liina, heller.

Sier ikke at boka var dårlig eller bortkastet, for det var deler med den jeg likte, men syntes det tok for lang tid før ting skjedde, og Liinas barndom og hennes forhold til denne mystiske mannen var kanskje delene jeg interesserte meg minst å lese om. Jeg ville ha mer av thrillerfaktoren. Det hele ble for dødt for min smak.

Som sagt, ikke en thriller for meg da jeg foretrekker thrillere om nåtiden og fortiden med mørkere elementer fremfor de futuristiske. Det var vel ikke helt min greie. Håper jeg slipper å gå med en helseapp i meg i fremtiden ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Nettopp... Det er interessant at man kan lage så mye ut av én enkelt type teknikk og det gjelder jo mange slags håndarbeid. Det er jo moro å skape!
Nyttig å vite at fileringsduk ikke er å få kjøpt lengre. Men det at jeg har fått overlevert muntlig at min tippoldemor lagde fileringsnett med syltynn hekletråd, er det en slags "billigvariant" av hennes tid, eller helt normalt? Hun var fra nedre handelsklasse og født i 1886, hennes far hadde egen skute, men god råd hadde de neppe. De lagde alt mulig selv, men ville det være til hverdagsprodukter som nettopp mellomverk i putevar og håndklær, eller er det "fint nok" til slike vakre små duker?

Det høres fornuftig ut å begynne med noe smått som føles overkommelig til å begynne med, jeg ønsker deg riktig lykke til med å begynne å lære! Det høres jo artig ut.

Godt poeng. Antar boka ble til for å dekke opp et "hull" i behovet sett fra utøversynspunkt, da antar jeg bunadssyersker fra Voss og Hardanger er de nevnte utøverne. Tror jeg får ta en prat med morsan om interesse og behov, heller enn å tenke gave! Det kan hende at et biblioteklån er mer fornuftig for henne.

Ok. Takk skal du ha! Jeg tror jeg venter og ser hvordan det utvikler seg. Morsan sitter mye og ser på ting innen håndarbeid hun finner på Pinterest og sukker tungt over alt som står på russisk, kinesisk og diverse.. Og at det ikke er så enkelt å få tak på mønstrene, uansett hva slags teknikk det handler om.

Ut i fra at vi har ingen forbindelser til Hardangerbunader og slikt, handler det helst om uvanlige/ utdøende teknikker og det å kunne dem som en kuriøs ting. Som nevnt, morsan har vært innom det meste, mens jeg foretrekker hekling, hehe. Kan strikke eller brodere litt også, og jeg har lært noen morsomme ting som nupereller og å flette armbånd og litt makramé og skal etter hvert sette opp en vev jeg har fått tak på (firskaft bordvev), men har litt dårlig plass. Uansett, det er noe morsan kan, men jeg har alltid i bakhodet at jeg skal videreformidle det hvis jeg finner noe som er brukandes for henne. Jeg er nok ikke så avhengig av håndarbeid som henne, men jeg har en mistanke om at veving er helt i tråd med hva som passer meg.

Den boka med filetarbeider hos NB skal jeg ta en titt på.

Tildels enig i flere ting; jeg deltok på nr. 9 og nr. 11 (som jeg avbrøt) og hadde tenkt å være med på en senere, som jeg ikke fikk tak i i tide. Etter hvert ga jeg litt F, for det ble ...uinteressant på et vis. Litt for sære bøker. Titler jeg ikke gidder å lese. Null inspirasjon. Men i alle disse årene har jeg pleid å titte innom og se etter hva som foregår her.

Så jeg skal ikke si bastant at jeg aldri kommer til å delta igjen. Hvis det er interesse for at aktiviteten skal opp og med bøker av et visst kaliber, så kan jeg vurdere å bli med igjen.

Ok, kanskje ikke heeelt det mest aktuelle for én som har gjort veldig mye forskjellig før og én som er atskillig nærmere nybegynner i håndarbeid.. ;)

For to år siden leste jeg Der hun lå av samme forfatter, og likte den ikke noe særlig. Tidligere har jeg lært at enkelte ganger lønner det seg å gi forfattere en ny sjanse. Hvordan gikk det denne gangen?

Det var slett ikke bortkastet. I gode og onde dager hadde rett og slett et bedre plot og bedre karakterbeskrivelser. De første åtti sidene var ganske seige og tunge å komme seg gjennom, på grunn av lite innhold og lite fremgang, men heldigvis snudde det seg temmelig fort.

Et spøkelse fra fortiden dukker opp
Lizzie Kitsakis er for tiden underbetalt forsvarsadvokat, og hun får en overraskende telefon. Telefonen er fra en "gammel" studentkamerat. Han er innsatt på Rikers som er et tøft fengsel å være i. Hans kone ble funnet død ved trappa med en golfkølle i nærheten. Han ble ikke opprinnelig arrestert som mistenkt for drapet, men på grunn av vold mot politimann på åstedet. Men de fleste ser på ham som mistenkt, og han er desperat etter å bevise at han er uskyldig, og komme seg ut av fengselet så fort som mulig. Han og kona har en ung sønn sammen som er på sommerleir.

Ikke nok med det. I det fasjonable strøket Park Slope i Brooklyn hvor Zach bor, klienten til Lizzie, går det rykter om at foreldre til skolebarn i strøket, noen få ganger arrangerer hemmelige swingersfester. Samtidig føler flere seg utpresset digitalt av en anonym kilde. Hvor mye skjuler denne voksne omgangskretsen, og har Lizzie selv noen hemmeligheter som ikke tåler dagens lys?

McCreight skrivestil kan oppleves som noe tung, i hvert fall i begynnelsen. De første åtti sidene var en liten tålmodighetstest å komme seg gjennom. Men ikke alle begynnelser kan være like fengende. Når man først kom seg over kneika, gikk det lettere. Det ble bedre flyt i språket, man fikk bedre oversikt over de mange karakterene og det ble mer som skjedde.

Noen ganger trenger man festlig krim
I likhet med John Grisham har også McCreight vært tidligere advokat og det vises i handlingen. Likte ekstra godt disse vitneforklaringene og konfidensielt skriv som ble skrevet som et ordentlig dokument på profesjonell måte, og kunne ha tenkt meg flere av dem. Likte også at handlingen hoppet frem og tibake i tid, før og etter denne swingersfesten.

Lizzie er kanskje ikke den skarpeste advokaten jeg har lest om, men det kan tilgis, men hun og klienten Zach utfyller hverandre på en utspekulert og vittig måte. Jeg likte ikke noen av dem av en eller annen grunn, men det gjorde det hele enda mer spennende. Likte også at handlingen ofte skiftet mange perspektiver, også Amanda mens hun var i live.

Dette er ingen unik psykologisk krim, men heller underholdende, festlig og fargerik krim. Det tar noe tid før det blir noe action, men det er vel verdt ventetiden. Så jeg er glad for at jeg ga McCreight en sjanse til. Dette var artig lesing.

Filmatiseres av Nicole Kidmans Blossom Films.

Fra min blogg: I Bokhylla

Har boka og har lest den, men det er så lenge sia at jeg gjerne er med på det! Kan man si nei til Murakami? Ikke jeg.. 😉

Nydelig bok!

Leste den akkurat ferdig! Lettlest krim som har et godt og bredt persongalleri. Feelgood og krim i samme bok. Anbefales ja ☺️ De andre to er jeg ikke kommet lenger med enn nevnt, jeg får ikke til å lese tre hele bøker på ei hælj. Men har lest i alle og mest i Riley sin bok.