Bokelskere.no

En bok jeg har vært nysgjerrig på siden tittelen er noe spesiell.

Dette er en psykologisk krim som ble utgitt tidligere i år, og jeg ville vente til høsten med å lese den, for tenkte det ville skape rett atmosfære, for liker høsten bedre enn vinteren. Den er om Bjørk Isdahl som tidligere har jobbet for Kripos, men etter en hendelse har hun nå sin egen praksis og er terapeut. Hun er for tiden en leder for en gruppe menn som trenger sinnemestring.

Mareritt og håpløs situasjon
I det siste har hun vært plaget av mareritt som har en tendens til å gå igjen natt etter natt. Hun blir kontaktet av en tidligere klient som ønsker å møte henne. Bjørk går med på det, bare for å få Azora til å innse at hun ikke kan ringe henne mer. På det avtalte stedet, får Bjørk sjokk da Azora faller av et tak. Bjørk er den eneste som er sikker på at det ikke var selvmord, og politiet viser henne et bilde som tilhørte Azora og viser det til henne, med en beskjed bakpå om at hun vet om marerittene hennes. Hvordan kan Azora vite om det? Siden Bjørk blir sett på som mulig mistenkt senere siden hun befant seg på åstedet, er tiden knapp, og hun gjør sine egne undersøkelser i narkomiljøet, siden Azora selv var avhengig.

Selv bærer Bjørk på en hemmelighet og hun husker nesten ingenting fra sin egen barndom på grunn av traumer. Vil hun få mer svar hvis hun har rett i at Azora ikke tok sitt eget liv, og finne ut mer om henne?

Mot alle odds
Handlingen rammes inn av en tung dystherhet, med mange potensielle mistenkte, eller er det Bjørk som leter etter svar som ikke er der? Ble Azora egentlig drept? Hun får vite noe om seg selv, men er usikker på om hun vil klare den rollen. Det er spennende å lese om Bjørks undersøkelser i saken for å prøve å renvaske seg selv, og samtidig sliter hun en del privat. Det føles ut som livet rakner, men på en eller annen måte klarer hun å holde seg oppe. Forfatteren forklarer dette på en realistisk og spennende måte. Også når Bjørk prøver å komme i kontakt med folka i narkomiljøet som er et sjansespill.

Palladino beskriver godt desperasjonen og fortvilelsen Bjørk føler, og at hun også på en måte er alene i det hele, men samtidig er Bjørk noe slitsom og noen av partiene er noe langdryge, spesielt avslutnignen, som dessverre ble for forutsigbar og en smule tåpelig. Palladino fikk dog frem den kalde og nådeløse vinterstemnigen på en god og realistisk måte.

God begynnelse og spennende skildring om narkomiljøet, hvem kan man stole på og ikke, og om Bjørks fortid. Men det ble noe langdrygt og uengasjerende underveis.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Kanskje en grei bok å begynne med, liker du stilen hans så har han flere godbiter i bibliografien sin. Lykke til!

Oljevirksomhet i et sårbart økosystem i Kongo. En spennende setting for en krim, som tok av - denne må du lese!

Jeg satt lenket til boken fra perm til perm, ugjerningspersonen var der hele tiden, men umulig å få øye på - gled dere!

Fantastisk bra, anbefales gjerne videre

For en nydelig roman, lavmælt men med brodd - anbefales!

En velskrevet og morsom kosekrim

Jada, og jeg sa noe om det også for et par år siden. Da hadde jeg en aldri så liten epostveksling med André, for det krydde av snodige profiler i statistikken. Det var muligens en trollfabrikk.

De fleste andre nettsider har forskjellige tiltak for å begrense slikt, som å fylle inn svar gitt på et bilde, "jeg er ikke en robot" - boks og eventuelt bekrefte tilknyttet epostaddresse. Aner jo ikke hva de forskjellige tiltakene ville koste eller kreve å få til, men jeg er glad det er flere enn meg som har lagt merke til dette.

I ytterste konsekvens ser jeg sånt som en forringelse av nettsida, det er fort gjordt å lure på om det er lett å hacke epostlistene her inne (som vi ikke ser, men er registrert med) og naturligvis at det kan skade omdømmet.

Refleksjonene er mange og kloke, språket er nydelig, hun klarer å sette ord på de aller minste fornemmelsene som vi mennesker tror vi er alene om.

Det er utrolig tøft å lese denne historien. Boken er godt skrevet og de ulike situasjonene beskrevet slik at en virkelig ser dem for seg. En føler med de ulike barna etterhvert som de vokser opp i denne spiralen av vold. Og en ser hvordan barndommen påvirker hvordan en selv behandler egne barn. Abida er tøff som klarer å komme seg ut av denne spiralen, men det må ha vært utrolig hardt. Det er vanskelig å sette seg inn i, men samtidig vekker det et beskytterinnstinkt der en skulle ønske en kunne stå opp for mennesker som har det på denne måten.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

En magisk/realistisk roman om blant annet redsel, og hva det gjør med oss

Begynte på den i dag! Henger etter med Murakami. Men kan prøve å vente litt med den du nevner 😄

Originalt skrevet roman, nydelige sekvenser innimellom, som tar pusten fra en - anbefales!

Småtusser? Hadde en katt engang som av og til fulgte etter noe bortover gulvet eller lå flat og stirret på -ingenting- under et skap som var for lavt til å ha plass til katta, mens lommelykta avslørte at det var ikke så mye som en edderkopp under der engang! En gang så jeg bartehårene hans samle seg og plutselig rykke forover mens kattslasken sov på gulvet - han bråvåkna og løp etter... ingenting! Det var rart.

Det var kanskje en av mukklene.

Kosekrim litt i lengste laget

Man blir ikke kvitt Marian Dahle og hunden hennes Birka med det første.

Tilbake på jobb
For femten år siden, forsvant en seks år gammel jente i Oslo fra en parsellhage. Marian Dahle er sakte, men sikkert tilbake på jobb. Hun jobber med en gammel sak, såkalt cold case om den forsvunnede jenta, men er hun klar for å jobbe med tanke på den psykiske belastningen hun har hatt i det siste? Hunden Birka lever ennå, selv om den begynner å dra på årene, og de to har et tett bånd til hverandre.

Cato Isaksen er fremdeles med, men mer i bakgrunnen enn til vanlig. Noe som er synd for jeg liker ham litt bedre enn Marian Dahle. Synes Marian virker kald og likegyldig, men det er sikkert fordi som hun sier at hun har lett for å holde guarden oppe. At hun alltid er på vakt, og det er da vanskelig å komme innpå henne som person og bli kjent med henne.

Syntes ikke saken var særlig spennende
Lindell klarer ofte å skrive engasjerende og om saker som interesserer, men her syntes jeg begge deler var noe blekt. Jeg liker cold case generelt, men denne saken fenget dessverre ikke like mye som andre cold case gjør. Dessuten var denne krimboka noen hakk roligere enn mange av hennes andre bøker. Jeg har ikke noe i mot rolig krim hvor man blir godt kjent med karakterene, men denne var vel rolig, nesten stillestående. Men Lindell er fremdeles knallgod når det gjelder beskrivelser. Hun er god til å beskrive strøk og bygninger slik at det er lett å se for seg området, selv om man aldri har vært der.

Hun er også fremdeles god på karakterbeskrivelser. Hun får frem personlighetstrekkene godt og noen er ekstra mystiske, som Marian Dahle. Jeg vet hvor du bor er en god krimbok, men ikke like spennende og engasjerende som hennes tidligere bøker, og håper hun får frem den magien igjen, da man satt helt oppslukt mens man leste. Hun hadde den evnen i de gamle bøkene hennes, og har tro på at hun kan mane frem den samme intensiteten i bøkene sine igjen.

Fra min blogg: I Bokhylla

Nok en hagebok for folk med mye penger. Jeg savner også navn på planter, hva er poenget med å ta fine plantebilder og samplantinger når de ikke tar seg bryet med å skrive hvilken plante eller sort det er. Norske hageforfattere har lang vei å gå for å komme i nærheten av Claus Dalbys fotografier og navn på plantene.

Boken ga meg mye å tenke på, og ny giv til å ta tak i helsen min. Å forlenge nattfasten ga utslag med en gang - anbefales!