Bokelskere.no

Jeg tviler på at et forlag gir så vide fullmakter til en oversetter som det du beskriver her. Det må nok ha vært en redaktør inne i bildet, sanksjonert av forlagsledelsen.

Jon (Olav) Fosse?

40 prosent av originalverket kaller jeg en kraftig forkortelse, men kall det gjerne gjendiktning hvis du foretrekker det. Fikk du også vite "gjendikteren"s navn? (Elg?)

Underskrives! Ikke bare på grunn av bokas tema, men i like stor grad fordi den levendegjorde en legende/helgen fra skolelærdommen. Om Marie Curie visste jeg stort sett bare at hun samarbeidet med sin mann og ble tildelt Nobelprisen to ganger. Alt det stygge ved forskningen hennes (og livet ellers) sto jo ikke i lærebøkene. Jeg måtte ty til oppslagsverk flere ganger mens jeg leste, til og med for å finne ut om Blanche Wittman var en fiksjon. Det var hun altså ikke.

Enquist er et fenomen! Særegen stil og særpreget språk, og her har han diktet seg sjøl inn i boka på en slik måte at man blir i tvil om hvorvidt det er Blanche eller forfatteren som stiller spørsmålene.

" ... hans fylgjesvein å vera, og vandra i ansjos"!

(En av de barnlige misforståelsene).

Riktig forfatter og verk, men det var vel egentlig ikke det jeg spurte etter ...

Hvem var det som "måtte dø fordi han var så glad i å speile seg."? Sitatet står som avslutning på en novelle av en norsk forfatter.

Jeg tenkte ikke minst på det poenget du tar opp i det siste avsnittet ditt. Er du gammel nok til å ha pugget salmevers på skolen, kjenner du sikkert Herre Gud, ditt dyre navn og ære. Av Petter Dass? Langtifra. Den versjonen vi har lært, er av en eller annen gjendikter som har tenkt at innholdet nok er både oppbyggelig og saliggjørende, men formen og uttrykksmåtene til dels for vanskelige for allmuen, til dels for saftige for "en hellig, alminnelig kirke". Vi sitter igjen med en blodfattig etterlikning.

Likedan med romanene, egentlig. Noen oppdager en god historie og vil gjerne at flere skal få del i den, men altså ikke slik forfatteren sjøl har fortalt den. Motivene kan være så ymse, fra et genuint ønske om spredning av god litteratur til reint profittbegjær.

Som flere har vært inne på: Det må i slike tilfeller gjøres spesielt oppmerksom på at dette ikke er originalteksten. La gjerne "tilretteleggeren" stå som forfatter, og ta med en undertittel som forteller hvilken klassiker boka er basert på.

Når det gjelder Ringeren ... vet jeg ikke hva den ga seg ut for å være. Derimot har jeg en tobinds utgave av De elendige i hylla mi, som helt åpenbart er forkortet uten at det er gjort oppmerksom på det. (Utgitt på De unges forlag). Spørsmålet mitt er da: Har jeg lest Victor Hugos verk? Jeg føler meg litt snytt.

Enkel bok? Se hva jeg fant på nettet:

A long book, "Notre Dame de Paris" has a patient author. Hugo takes his time developing the characters, coloring them with humanity and emotion, delaying the action to develop or introduce another character, creating a believable, realistic setting, until finally when the characters are so developed that they seem to be breathing off the pages, he brings in the La Guillotine.

Vi er kanskje blitt lurt, begge to?

Inspirert av en helt annen tråd her, der det ble gjengitt et sitat fra Victor Hugos Ringeren i Notre Dame, et sitat som jeg absolutt ikke kunne erindre å ha lest. Denne boka gjorde enormt inntrykk på meg i ungdommen en gang; jeg husker fremdeles følelsen av avmakt og sorg for både Esmeralda og Quasimodo. Først nå demrer det for meg at jeg må ha lest en "tilrettelagt" utgave av verket. Nå må jeg visst jakte på en ubesudlet utgave av både denne boka og flere.

Hva synes dere andre bokelskere om at seriøse verk gis ut i slike "leservennlige" utgaver?

For meg er Doktor Dyregod en del av barnelærdommen; jeg trodde i mange år at den var skrevet av Egner, med viser og det hele. Jeg har aldri vært borti originalen av Hugh Lofting, men kan tenke meg at den må ha vært ganske annerledes. Jeg synes det er morsomt at boka fortsatt står i bokhandlerhyllene, intakt med både hottentotter og Karva Blad til forlystelse for uskyldige barn.

Der traff du blink! Var det Rex Harrison som skapte ugreie i tankene?

Nei, nei, nei! Vi har "skrevet forbi hverandre". Du datt av sporet med "My Fair Lady", men fant tilbake da du gikk inn og redigerte!

På sporet igjen!

Au da. Der mistet du sporet. En av bipersonene er en onkel som røyker Karva Blad, en annen er en sjørøverkaptein som settes på land for å dyrke fuglefrø.

Du er begynt å peile deg inn. Rex Harrison spilte tittelfiguren på film en gang. En godmodig fyr med spesielle evner.

Den første norske oversettelsen kom i 1924. Den siste versjonen (1954) er nok ganske forskjellig fra den første, blant annet har oversetteren her bidratt med illustrasjoner og annet tilleggsstoff.

I den norske oversettelsen av en kjent klassiker opptrer kong Jolli Jolli Jinki, dronning Ramasama og prins Kakao. Boka ble utgitt i 1920 og har vært oversatt til norsk i flere versjoner. Den siste norske utgaven kom i 1954 og blir fremdeles trykt i nye opplag.

Tittel, forfatter og norsk oversetter/tilrettelegger, takk!

Hotell New Hampshire av John Irving. Herlig bok!