Bokelskere.no

VEIEN I SKYENE

Ditt undertøy og mitt
kastet flaksende rundt i rommet
treffer vinduet og taket
som en storm av hvite fjær.

Noe som ligner undertrykt latter
henger i luften
mens vi ligger i salig tilfredshet
og driver inn i søvnen
med tretoppene i purpurfarget lys

og det plutselige minnet
om å sykle
uten å bruke hendene
ned en bratt svingete vei
til det blå havet.

Vi strir mot alle andre
og lengtar mot å koma nær
kvart menneske vi møter,
og lell få vera det vi er.

: et lite hus som ville ha vært ganske pent pent om det ikke hadde vært for at det er helt skjevt, noe som får det til å se ut som om det prøver å stikke av, murstein for murstein.

Snøen faller fra den mørke himmelen og legger seg som frossen englegråt på skuldrene og hodet hennes.

I foajeen ventet en yngre mann. En gammelhipster i trettiårene, tenkte Maria. Over støvlene hans svevde et par jeans med de største oppbrettene hun hadde sett, og dertil kom skjorte, svarte bukseseler og et rødt tørkle i halsen. På nesa bar mannen et par hornbriller med så tjukke glass at øynene fikk et overdimensjonert utseende. Maria syntes han liknet en karikatur av en chihuahua.

Å, det er et godt liv, sa han. Jeg svarte ikke. Synes du ikke? sa han. Jo jo, sa jeg.

Et par sølvfargede briller omfavner de blå øynene.

Luftfuktigheten fikk det til å kjennes som om selve luften svettet.

Zeph legger potene på knærne hans, legger hodet på skakke, et helt barnehjems bedende blikk i øynene.

Frå det store vindauget inst i rommet var det fri sikt over til Botanisk hage, der alskens tre var i gang med å røyte bladverka sine.

Jeg prøver hardt å få tak i sinnet, men raseriet fordamper, blir en dråpe i fortvilelsens hav.

Odd Rimmen betraktet det umake paret, hun lys og lett med sol i blikket, han mørk og tung som et lavtrykk.

Møtet som aldri fant sted, står hikstende igjen på hjørnet.
Akhmatova

Signe stirrer frustrert ut gjennom sidevinduet og ser på butikkene i det fasjonable strøket. Italiensk is. Dyre viner. Økologisk sengetøy som er så giftfritt at det nærmest kan spises.

I det enslige gatelyset var snøflakene som streker i luften. Nådeløst la den hvite armadaen alt under seg.

En av vennene mine, sier sykepleieren, har fortalt meg at angst bare er nedfryst spenning. Hvis man varmer opp angsten litt, så den begynner å tine, vil det skje noe : man vil plutselig merke at det man følte seg redd for, i virkeligheten er veldig spennende.

På føttene hadde hun hvite tøysko som hadde sett lysere dager.

Vi bader nakne fra svabergene og hører på David Bowie på altfor høyt volum mens dyrene i skogen ser forskrekket på.

Det er sjelden vindstille på Shetland, men denne morgenen virket vinden fornøyd med å hviske, og sjøen lå stille bortsett fra noen små bobler av hvitt skum i vannkanten.