Bokelskere.no

Svogeren er så pregløs at de automatiske dørene knapt åpner seg for ham på ICA.

De muskuløse armene og beina er så fulle av vikingsymboler at han kunne vikariert som runestein.

Dem han fikk med seg hjem om kvelden, var ofte sylslanke og ville ikke en gang våge å være i samme rom som en marshmallow, av frykt for å ødelegge figuren.

Har du ikke høydeskrekk?
Jo. Jeg blir svimmel bare jeg ser på en globus.

Å være sammen med den man elsker og tenke på noe annet: det er slik jeg får de beste innfallene, finner det som er nødvendig for mitt arbeid.

Postkassen var full, så han. Et reklameblad hang halvveis flagrende ut av sprekken, som i et fluktforsøk.

En gullenke, kraftig nok til å ankre et mindre skip, gnistret rundt halsen.

Jo, sjef, sa Daniel. Men det er studiedag. Skal man ikke studere da? Jo da, jeg skal studere gymnastikk ved å se på dere når dere løper. Passiv idrett. Akkurat som passiv røyking, bare sunt.

Ubarbert, ringer i ørene, skinnarmbånd rundt håndleddene og en tatovering som bukter seg oppover halsen. Sitter så skrevende at man skulle tro han dyrket kaktus i skrittet.

Saken hadde flere løse tråder enn en gammel fillerye som hadde gått i oppløsning av tid og elde.

Man har et stort skrik inne i seg fra det som skulle vært sagt men aldri blir det, tenker du.

Kjærlighet er dit prinsipper går for å latterliggjøres.

Templer glemmer så lett
Det gir en bitter følelse
å komme tilbake til tempelet
og oppdage at det har glemt deg
når du står foran alteret.

Jeg vrir og svetter meg gjennom en natt
som trekker langsomt gjennom meg,
som myrvann.

Kjente at jeg holdt deg i hånden, oppdaget at
det var min egen, og ble
liggende våken.

Jeg greier ikke å ligge på siden,
med følelsen av at jeg
vender deg ryggen.

Med master sunget mot jorda
seiler himmelvrakene.

I denne tresangen
biter du deg fast med tennene.

Du er den sangfeste
vimpelen.

Den snakker sant, som snakker skygger.

VI SER DEG

Vi ser deg, himmel, vi ser deg.
Blemme på blemme
driver du fram,
kvise på kvise.
Slik øker du evigheten.

Vi ser deg, jord, vi ser deg.
Sjel på sjel
setter du ut,
skygge på skygge.
Slik brenner tidens pust.

BRENNEMERKE
Vi sov ikke mer, for vi lå i tungsinnets urverk
og bøyde viserne som vidjekvister
og de spratt tilbake og pisket tiden til blods,
og du snakket voksende demring,
og tolv ganger sa jeg du til din ordnatt,
og den åpnet seg og stod åpen,
og jeg la et øye i nattas fang og flettet det andre i
håret ditt
og slynget tennsnoren mellom de to, en åpen åre -
og en ungt lyn svømte hit.

Og hver gang jeg leser ei bok, splitter jeg den opp. Som den splitter meg.

Der drømmer blir ombygd til folk
menn, kvinner, barn glir inn
og ut av min søvn. Tankene
skinner som slott. Slottene
lyser som tanker. Og jeg en ridder
i full mundur.