De som kjenner seg selv, sitt eget følelsesliv, sine behov og reaksjonsmønstre, er trolig dem som har minst sjanse til å brenne ut, men størst sjanse til å brenne for noe og noen.
De som måtte tro at legeyrket kun er altruistisk og har som den endelige belønning og forløsning at legen får være til hjelp for sine medmennesker, tar feil. Den endelige belønningen kan like gjerne ligge i et tomt venteværelse etter en lang dag med 35 konsultasjoner. Og forløsningen, - en sofa til å hvile på.
" Husk, Jørgen, sa han - det er stor forskjell på å glemme et telefonnummer,og det å glemme hva en telefon er "
Å kjede seg er undervurdert. Det skaper tanker, fantasi og ikke minst eget initiativ.
Gå til glasset med din glede og ikke til flasken med din sorg.
Det viktigste i kommunikasjonen er å høre det som ikke sies.
En likegyldig lege må finne seg noe annet å gjøre.
Hei ! Her valgte jeg "Fiskene har ingen føtter" en bok som hopper frem og tilbake
mellom nåtid og fortid, da får en to tidsperioder i en bok.
Verden ser mye morsommere ut når vi ikke bare ser det man vanligvis pleier å se - men også alt det andre. Da er et tre ikke lenger en skje.
Har lest den to ganger. Blant mine absolutte favoritter :)
Har nå funnet i- phone versjonen. Tusen takk :)
Min favoritt opplesar er Ivar Nergaard. Han les t.d. Keplers Sandmannen og Stalker og er elles oppført som opplesar av 96 bøker her på bokelskere.no. Andre gode lydbokstemmer er Duc Mai-The, Anders Ribu, Helge Winther-Larsen, Yngve Berven, Ane Ryg og Silje Storstein.
Korleis ei opplesarstemme vert "opplevd" har naturlegvis med personleg smak og "kjemi" å gjera. Eg likar opplesarar som ikkje er altfor teatralske, men som likevel syner innleving. Tydeleg diksjon og passe tempo er sjølvsagt viktig - og at opplesaren klarar å formidla ulike forteljarstemmer.
To fine forfattaropplesarar (eller opplesarforfattarar?) er Tore Renberg og Edvard Hoem. Øystein Wiik er også ein super opplesar av krimbøkene sine. Elles har eg heller dårlege erfaringar med at forfattarar les sine eigne bøker..
Ein god opplesar kan heva ei elles vanleg bok opp til nye høgder med stemma si. Og på den andre sida kan ein oppleva mindre gode opplesarar som nesten øydelegg leseopplevinga.
Opplesarar eg har hatt "problem" med er Kjersti Grundvig, Ola Otnes og Erich Kruse Nielsen.
Begynnelsen ligger så langt tilbake at ingen kan se den mer.
Som gammelt løv som er blitt til jord ligger den der, forvandlet, og er det kanskje best slik, at vi slipper å gjenkjenne den?
Britt Karin Larsen: Av lys er du kommet
Den er absolutt like god nå. Igjen erfarer jeg at 2 gangs lesing av en bok medfører at jeg får med meg nye detaljer i handlingen. Boken er inne på min "Topp 10 liste " :)
"Noen kjenner mitt navn" av Lawrence Hill. Om 11 år gamle Aminata Diallo, som med slaveskip bortføres fra Afrika til Amerika, der flere dramatiske hendelser venter. Leser boka for andre gang. En historie som gjør sterkt inntrykk.
Astrid Lindgren var et geni :)
De personlige stemmene får oss til å se hvordan det rammer enkeltmennesker når systemet ikke fungerer som det skal.
Det er fint, flott og helt nødvendig at både Trygdekontoret (NRK - program)og andre sørger for en kontinuerlig drøfting av grensedragninger mellom legitime og illegitime ytringer, ettersom disse grensene stadig flyttes på og endrer seg , i likhet med de fleste andre samfunnsnormer. Det som derimot ikke er greit, er å undergrave det faktum at samfunnet ikke oppleves like fritt for alle.
Personlige opplevelser som i en gitt kultur blir bagatellisert, latterliggjort eller omdefinert, hindrer oss i å få gode svar på hvordan virkeligheten er.
Vis meg din håndskrift, og jeg skal si deg hvem du er.