Det er lenge siden jeg har lest en så gripende og koselig bok som denne. Det gjør godt i kropp og sjel å slippe en slik bok innenfor.
I palmehelga skal eg lesa Et offer til Molok av Åsa Larsson, - den har eg gleda meg til lenge. Lyttar til Trond Peter Stamsø Munch som les Borte av Mo Hayder.
Han bruka alltid å vakne fyrst, og så kunne han liggje på puta si med ansiktet vendt mot meg og berre sjå på meg heilt til eg vakna. Og når eg slo opp auga og spurde han kvifor han låg og såg på meg i staden for å stå opp og gjere noko fornuftig, svara han berre at å liggje å sjå på meg akkurat då var det mest fornuftige han kunne gjere.
All kunst inneholder et svar på hva menneskene er.
Georg Brandes
Skamma er vondare enn noko anna vondt.
Olav Duun
Medisiner virker bare mot sykdom.
Kinesisk ordtak
Tanker kan bare overvinnes av tanker.
Epiktet
Vi styrer oss selv gjennom den mening vi gir våre opplevelser.
Alfred Adler
Assad serverer stadig parfyrmert te og kamelhistoriar. Rose er like fandenivoldsk som tidlegare. Carl Mørck er sarkastisk, ironisk og hissig som før, men me får òg oppleva ei anna og svakare side av han. Femte bok i serien om Avdeling Q gir oss eit gledeleg gjensyn med den pussige vesle politiavdelinga som held til i kjellaren under Politigården i København.
Men fyrst og fremst handlar Marco-effekten om Marco. Den statslause og papirlause Marco. Den intelligente og snarrådige Marco. Den einsame og venelause Marco.
Marco sin lagnad er rystande lesing og gjer eit djupt inntrykk, - men ein kan kanskje innvenda at Marco er for god til å vera sann, for reflektert og moden til å vera 15 år - og dermed ein for lite truverdig person.
Marco-effekten er litt for lang, men likevel lettlest. Det er egentleg eit must å lesa bøkene i kronologisk rekkefølge, elles får ein ikkje med seg samanhengen og dei raude trådane.
Eg hadde store forventningar til boka. Det er difor gledeleg å få stadfesta at Jussi har levert varene denne gongen også.
Les heile omtalen på bloggen min.
Det er nesten flautt å seie det, sogning som eg er; men eg har ikkje lese noko av Brekke - enno. Det bør eg gjera noko med!
Fokuset er meir retta mot Tippeligastarten her i huset..!
Men noko lesing vert det nok tid til; Europa Blues av Arne Dahl som papirbok og Kronprinsen av Alexandra Beverfjord som lydbok.
Det er en menneskerett å leve i trygghet og frihet fra vold, voldtekt og overgrep. Men, som sexolog Thore Langfeldt uttrykker det: "Det er også en menneskerett å slippe å vokse opp under forutsetninger og livsbetingelser som kan gjøre en til en voldtektsmann".
Når man avviser manns ansvar for voldtektsproblemet og hevder at kvinner ikke tar nok ansvar for å unngå å bli voldtatt, sender man et signal om at kvinners frihet ikke er like viktig som ens egen.
Når "mørke menn" er overrepresentert på overfallsvoldtektsstatistikken, er vi da ikke nødt til å spørre oss om det er noe eget ved hans kultur, kvinnesyn og livssituasjon som nører oppunderden aggressiviteten ?. Jo, det er vi.
I valgkampens hete kjemper politikerne om definisjonsmakten på en mengde samfunsspørsmål som de håper sanker stemmer: Integrasjon, bekjempelse av kriminalitet, likestilling. I årevis har voldtekt blitt brukt som ideologisk og politisk plattform, aller tydeligst hos Fremskrittspartiet. Under en tv duell få uker før stortingsvalget i 2009, gikk partileder Siv Jensen ut med følgende melding: " Det vi ser i Oslo er en flom av kriminelle asylsøkere som selger dop og voldtar jenter uten grunn." ..UTEN GRUNN?. Mener Frp lederen at det fins gode grunner til å voldta??
Jøss. Kor gammal er du? 14?
Du kan ikkje vera særleg moden når du gjev uttrykk for slike haldningar.
Selvfølgelig følger vi med på denne tråden når vi nå en gang har stilt spørsmålet her. Ordene som legges inn i denne tråden tar vi så klart med :)
Etter vår vurdering håndterer ikke det norske rettssystemet godt nok de voldtektene som det forekommer flest av - de som foregår bak lukkede dører, der offeret og overgriperen kjenner hverandre. Det er ikke ofrene, men systemet, som har et troverdighetsproblem.
Førsteinntrykkenes veier er uransakelige.
Da hun (Hanne Dahl) ga ut sin første bok, "Vannliljen" var det en del som spurte: "Er dette mulig? Det må være fantasi" De fleste glemmer imidlertid at at ingen fantasiroman kan greie å beskrive fysisk og psykisk vold slik den opptrer i virkeligheten. (Sitat - Bjarne Staalstrøm - klinisk/pastoral sjelesørger/psykoterapeut/forfatter)