Ikke si det, jeg leser den nå og synes den er underholdende:-)

Finsk oppgjør med bygdedyret

"En lykkelig mann" er det niende Paasilinna-boka som er oversatt til norsk, og den åttende jeg leser av hans bøker. Og jammen har det ikke kommet ut enda en på norsk - altså den tiende - i disse dager ... Det er for øvrig litt å ta av, for Paasilinna har så langt skrevet 35 bøker, og det kommer stadig flere.

Tilfeldigvis ble jeg oppmerksom på denne forfatteren i 2008, og det var i første rekke "Harens år" som vakte min begeistring. En begeistring som vedvarte i bok etter bok, men som dessverre begynte å dale da jeg leste "Den senile landmåleren" og "Prosten og hans forunderlige tjener" - begge etter min bedømmelse terningkast tre-bøker. Dette har ført til at det satt litt langt inne å starte på enda en av hans bøker ... Noe av det som gjorde utslaget i positiv retning var nok at lydbokutgaven av "En lykkelig mann" plutselig dukket opp foran meg sist jeg var på biblioteket, samt at den kun består av fire CD´er ... Jeg ga ham en ny sjanse, og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde!

I denne boka opplever jeg at Paasilinna er på høyden igjen! Og jeg undres om det skyldes at dette var blant hans første bokutgivelser? Han skrev den nemlig i 1976, dvs. året etter "Harens år". Oppi alt det finske vanviddet er det også denne gangen et dypere alvor, hvor samfunnskritikeren Paasilinna ved hjelp av avvæpnende humor refser det bestående.

I "En lykkelig mann" befinner vi oss i den lille bygdekommunen Granbacka. Det skal bygges en bro over Daudmannselva, og det er broingeniøren Akseli Jaatinen som skal lede arbeidet på vegne av veivesenet. Han har ikke før ankommet, før bygdedyret brøler mot ham. Her tåler man ikke fremmede, og definitivt ikke fremmede med makt! Lokalbefolkningen gjør det som står i dens makt for å få ham jekket ned noen hakk, men de regner ikke med å møte så stor motstand som Jaatinen er i stand til å mobilisere. Ordfører Jämkini og bygningssjef Kainulainen kommer fort til kort, for Jaatinen klarer i løpet av kort tid å detronisere dem fullstendig. Og det på en så elegant måte at de ikke skjønner rekkevidden før det er for sent. Og hvis noen trodde at det var til ugunst for den lille bygda, så tar man feil. Jaatinen er riktignok en ambisiøs mann, men dum er han ikke. Han sørger for at godene blir fordelt mer rettferdig. Og kanskje er det derfor han er så lykkelig når alt kommer til alt?

Dette er en herlig bok full av humor og finsk galskap! Og ja: jeg gleder meg til å lese flere av Paasilinnas bøker! Og kanskje kommer jeg til å være noe mer bevisst på når bøkene er skrevet - tidlig eller sent i forfatterens karriere ... Denne gangen blir det terningkast fem!

Hurra - dette gjorde at jeg gleder meg mer til denne :)

Gratulerer og lykke til! :)

Helt enig, jeg orker heller ikke mer. Prøvd i lang tid å bli ferdig, men dette gidder jeg ikke mer. Jeg likte også Frihet så synes der er litt rart at denne oppleves så totalt annerledes....

Lest ferdig denne i dag og jeg er enig med deg, synes boka var bra skrevet og jeg koste meg også. Skjedde ikke så mye, men dog noe, vi blir med inn i tanker og følelser hos hovedpersonene.Liker også denne typen bøker . Jeg hadde ingen særlige forventninger til denne boka, men ble positivt overrasket:-)

Gleder meg til denne! Er allerede bestilt

Denne boka må jeg nok lese, ja!!!! ;-) Det er morsomt å utfordre seg selv!

Jeg tror nok ikke dette er forfatteren for meg heller, og det er litt synd, for jeg hadde en del forventninger til henne etter å ha lest "Salt" av Monique Troung. Dessuten dukker Gertrude Stein opp i den siste Woody Allen-filmen "Midnight in Paris" ... Men den skrivemåten du skisserer ... gode gud, jeg hadde revet meg i håret til slutt, selv. At poesi skrives slik er for øvrig helt i sin skjønneste orden. ;-)

Kjærlighet til opera

Da jeg i sin tid kjøpte denne lydboka, var det med store forventninger om å lære noe nokså grunnleggende om opera som kunstform. Det er mulig at jeg hadde for store forventninger eller rett og slett feil forventninger, for akkurat dette opplevde jeg ikke at boka innfridde. Når det er sagt, hadde jeg det absolutt både interessant og tidvis også ganske moro mens jeg hørte på den. Uten at jeg er veldig sikker på at særlig mye blir sittende igjen når det har gått litt tid ...

Først og fremst dras vi som lesere / lyttere gjennom en rekke operastykker i denne håndboka. Også her forventet jeg kanskje noen flere av de mest kjente operaene, men det er absolutt ikke å forakte å få kunnskaper om Monteverdis "Orfevs", Vivaldis "Den rasende Roland", Weills "Byen Mahogonnys oppsving og fall" og Brittens "Peter Grimes" - stykker jeg aldri hadde hørt om. Like fullt: Aller mest interessant fant jeg sekvensene i boka som handlet om operaer jeg har et forhold til - Puccinis "Tosca" og Mozarts "Don Juan" (eller Don Giovanni) - for ikke å snakke om Bizets "Carmen"! De to siste har jeg sett hhv. i Praha og i Oslo (førstnevnte både som marionett-dukketeater i 1997 og som oppsetning på operaen i 2001 - begge i samme by).

"Opera! En Håndbok" er nokså originalt lagt opp, ved at forfatterne lese-synger seg gjennom handlingen i stykkene. Noen ganger ble stykkene brutt opp i de banale bitene handlingen i en opera ofte er, mens f.eks. "Salome" av Strauss og "Anne Pedersdotter" av Bræin er riktig så dramatiske. Uansett: Det er mye død og kvinnelist ute og går.

Kanskje det beste jeg kan si om denne lydboka er at den evnet å åpne øynene mine - samt ørene! - for operaer jeg ellers ikke ville ha funnet frem til sånn helt uten videre på egen hånd. Jeg satte pris på å få et referat av handlingen i de ulike operaene, men savnet kanskje noe mer. Innimellom spilles korte snutter av musikk fra stykkene som presenteres, men jeg synes at det rett og slett kunne ha vært mer av dette - mer musikk og deretter analyse av det som skjer. For mye av boka er viet rene handlingsreferat, og for lite er viet selve musikken. Boka er heller ikke egnet som noe oppslagsverk man kan gå tilbake til, noe jeg mener "håndbok" skaper en berettiget forventning om. For øvrig er det helt åpenbart at forfatterne elsker opera og formidler en dyp og inderlig kjærlighet til denne genren innenfor musikkens verden. Alt i alt en ålreit bok som jeg ender med å gi terningkast fire.

1Q84 - Haruki Murakami

"En rose er en rose er en rose"

Uffda. Må le litt mer.

Jeg syns "Der Gud gråter" av Siba Shakib var slitsom (har ikke boka selv og får dermed ikke lagt inn noe sitat) Det var mye av ting som ligner på: "hun hadde liljer i håret. Piken med liljer. Liljepiken" og jeg rev meg i håret en god del, så skal nok ikke prøve noe av Gertrude Stein.

Dessverre aldri hørt om Stein, men bare ut ifra det sitatet vet jeg ikke om jeg hadde hatt tålmodighet! Merkelig skrivemåte, måtte le litt :)

Trudi Canavans Black Magician's triologi kan være en fin start tenker jeg. Der får man magi og hele pakken, men samtidig gode karakterer. Er ikke så altfor lange heller.

Ellers er jeg veldig fan av Ingar Knudtsens Amasone-triologi. Ikke alltid like velskrevet, men en kjempebra fortelling. Relativt korte er de også. Mine versjoner av disse bøkene er lest i filler og har plass i favoritthyllen.

Ikke spesielt velskrevet bok, men det gjør ingenting når den er så engasjerende. Litt som å få en bøtte isvann i hodet for å våkne, og det tror jeg vi trenger noen ganger.

In Other Rooms, Other Wonders - Daniyal Mueenuddin

The Patience Stone - Atiq Rahimi

Kitchen - Banana Yoshimoto

Sputnik Sweethart - Haruki Murakami

Billig, billig hos bookdepository. Antar at de kommer i morgen :)

Og morsomt er det! Blir mye selvrefleksjon på handlingsmønstre og adferd, hva man kan endre og hvordan. Og forhåpentligvis ender jeg ut i den andre enden som mer effektiv enn jeg er i dag. ;-)Ikke nødvendigvis slik at resultatet blir enda flere leste bøker, men jeg har garantert noe å hente på andre områder.

Jeg tar et kurs i effektiv selvledelse (!!!!!)og utvikling av medarbeidere. ;-)

Neida, jeg får ikke tid til det meste, men det hjelper å ha kuttet ut å se på TV! ;-)

Nei, måtte gud forby! Å forkorte bøker er helligbrøde! Sånt gjør man bare ikke!!!!! ;-)