Jeg synes den tok seg veldig opp. Den tredje boka var min favoritt :)

A passerby on that grey morning in March 1897, crossing, at his own risk and peril, place Maubert or the Maub, as it was known in criminal circles (formerly a centre of university life in the Middle Ages when students flocked there from the Faculty of Arts in Vicus Stramineus or rue du Fouarre, and later a place of execution for apostles of free thought such as Étienne Dolet), would have found himself in one of the few spots in Paris spared from Baron Haussmann's devastations, amidst a tangle of malodorus alleys, sliced in two by the course of the Bièvre which still emerged here, flowing out from the bowels of the metropolis, where it had long been confined, before emptying feverish, gasping and verminous into the nearby Seine.

--pustepause--

Tenkte jeg skulle dele den første setningen fra The Prague Cemetery - Umberto Eco

Digger grøss, men blir ikke skremt av filmer. :( Har lyst til å bli skikkelig skremt og få gåsehud, så skal sjekke ut et par tips fra denne tråden og håpe det kan skremme vannet av meg.

OK - nå har jeg holdt den av på biblioteket. :) Har sett mye Stephen King filmer, men aldri lest noen av bøkene. På tide å prøve :)

Ja, du har rett i det. :) Det er jo to filmer, og om jeg ikke tar feil er det Pet Sematary 2 hvor den lille gutten ja, skal ikke røpe noe... Er det kun en bok, og omhandler den boka begge filmene?

Har ingenting til overs for fantasy, alver, hobbiter osv, og har prøvd å se filmene et par ganger uten å hverken lykkes eller komme inn i de. Men nå har jeg lenge hatt lyst til å prøve skikkelig og har bestilt første bok på engelsk. Gleder meg faktisk - håper virkelig den faller i smak, for da har jeg et par bøker til å glede meg til. :)

Denne kommentaren gjorde nå at jeg må lese boka - jeg digget filmen da jeg var 'liten'.

Liker de andre jeg har lest av Auster så langt, så skal ikke se bort ifra at denne blir god også :)

Ja her var det mange personer å forholde seg til, litt i overkant og helt enig, her må man ha lest foregående bøker for å henge med og for mye privatliv i forhold til historien. Synes boka var relativt spennende og godt driv, likte ikke helt slutten på boka, vil ikke si for mye om det for de som ikke har lest boka. Lesverdig var boka helt klart....

Hentet meg disse over to dager i forrige uke:

The Prague Cemetary - Umberto Eco

Tiger Hills - Sarita Mandanna

The Lover's Dictionary - David Levithan

Sunset Park - Paul Auster

Om bondeliv i Vestfold etter andre verdenskrig

(Muligens litt spoiler ....)

Tori vokser opp som eneste datter og odelsjente på gården Lande utenfor Sandefjord under og etter andre verdenskrig. Ikke et eneste øyeblikk under sin oppvekst får hun glemme hvilket ansvar som venter henne en gang i fremtiden. Foreldrene hennes er umåtelig stolt av henne, men i bygda får hun unngjelde. Misunnelse og sjalusi kommer i veien for hennes forhold til sine jevnaldrende, og uansett hva hun gjør, tolkes dette utelukkende negativt av omgivelsene. At hun f.eks. skal gå på Landbrukshøyskolen anser bygdas folk som et jåleri av en annen verden. Hva skal hun med utdannelse? Prøver hun å være som en mann kanskje? Og hvorfor skal hun hele tiden være så mye bedre enn de andre?

Samtidig får vi innblikk i en jentes liv som preges av voldsomme krav til å være flink hele tiden. Det er ikke mye plass til Toris egne ønsker. Det får hun smertelig merke den dagen hun forelsker seg i Halldor. Halldor har vokst opp hos sine besteforeldre i Sandefjord. Selv om besteforeldrene har gjort alt som har stått i deres makt for å gi ham en god oppvekst, er det ingen som glemmer hva han egentlig er: en lausunge! Moren hans bor i Oslo, og ingen vil si noe mer enn at hans far var en islandsk fisker "som kom bort". Halldors morfar har drømt om at Halldor skulle følge i hans fotspor og bli sjømann, men Halldor vil bli bonde. Han går på Landbrukshøyskolen på Ås og skal bli agronom. Så fører tilfeldighetene til at hans og Toris veier krysses, og i likhet med henne blir han hjelpeløst forelsket. Han skjønner imidlertid at det aldri kan bli noe mellom dem, fordi han ikke har bra nok aner ... Men da tar han ikke høyde for hva som bor i Tori, for når hun har bestemt seg for at det er noe hun vil ha, så får hun det også som hun vil.

På tross av at Toris foreldre motsetter seg forholdet mellom henne og Halldor, fordi de mener at han er en lykkejeger, må de til slutt gi seg. Fremtiden skal imidlertid fortone seg alt annet enn lett for de to ...

Nok en gang har jeg blitt fengslet av en av Anne Karin Elstads bøker om norsk bondeliv! Denne gangen er handlingen lagt fra krigens dager og frem til tusenårsskiftet, og vi følger fire generasjoner på gården Lande - i første rekke Tori og hennes foreldre, deretter Tori og Halldors barn og barnebarn. Anne Karin Elstads styrke ligger i beskrivelsen av de mellommenneskelige relasjonene med norske bondetradisjoner som bakteppe. Med stor innlevelse beskriver hun hvor vanskelig livet faktisk er for de aller fleste, og hvordan ting sjelden er slik man skulle tro. Det er uendelig mye sårhet i denne romanen - først og fremst for Tori og Halldors del. "Alle" tror Tori er bortskjemt og får alt lagt opp i hendene, og få skjønner hvor tungt det oppleves for henne å måtte leve opp til alles forventninger om å være perfekt. Halldors oppvekst har gjort ham meget klar på hvor hans grenser går, og det å komme til en gård hvor han gjennom mange år må leve som uønsket av sine svigerforeldre, er smertelig lesning. Tori og Halldor får to sønner, og da odelsgutten i første omgang ikke ønsker å overta gården, men reiser til Oslo for å utdanne seg til jurist, vekker dette en voldsom harme hos foreldrene. De setter alle kluter til for at yngstesønnen skal overta gården, og skjønner for sent at han ikke egner seg for gårdsdrift. Men uansett hvor mye yngstesønnen kløner det til, er og blir han morens øyesten - slik det barnet som trenger foreldrene ekstra mye alltid blir ... Så spørs det om Tori noen gang får øye på hvem eldstesønnen faktisk er ... før det er for sent ...

Hver gang noen uttaler seg om Anne Karin Elstads bøker, knyttes dette opp til hvorvidt boka eller bøkene er bedre eller dårligere enn Innhaug-bøkene. For å si det slik: Innhaug-bøkene står i klasse for seg! Det vil imidlertid være urettferdig mot forfatteren å sammenligne alle de andre bøkene hennes opp mot det beste hun har skrevet, idet disse nødvendigvis må komme til kort. Selv om jeg koste meg med boka underveis, må jeg imidlertid medgi at historien tidvis haltet noe. Enkelte sekvenser ble rett og slett litt for banale. Som at Halldor hele tiden ble lurt opp i stry av bortskjemte rikmannsdøtre som brukte ham som tidtrøyte, og sånn sett "uforvarende" pådro seg seksuelle erfaringer før han traff Tori. Jeg fant det også litt vanskelig å skjønne hvorfor Toris foreldre aldri greide å forsone seg med at hun nå en gang hadde valgt Halldor. Slutten av boka ble dessuten vel hastig, og kanskje burde Elstad ha spandert på seg to bøker om Tori og Halldor i stedet for kun denne ene? Det ga i alle fall historien et noe overfladisk preg. Her blir det terningkast fire. Uansett - dette er en bok jeg uten tvil kan anbefale helhjertet!

Blir vel rundt 30-40 (?). Jeg har tørkeperioder på en uke, og fine perioder hvor masse blir lest :)

Jeg er i Alagesia sammen med Dragen Safira og Eragon jeg, tid? Må vel være rundt slutten av middelalderen(?) hvis jeg skal dømme.

"Eragon" av Cristopher Paolini

Arya formoder jeg? :)

Det er jo ikke sikkert at du kommer til å like det samme som meg, men kanskje jeg ville ha holdt en knapp på "Invisible". Ellers er mine Auster-favoritter "Moon Palace", "Levitian" og "Sjansespill".

Det var vel neppe til å misforstå hvem bokanmelderen var, signaturen vår står jo øverst i hver tråd:)En bokanmeldelse bør i utgangspunktet være objektiv, fordi den skal gi en informasjon til andre hva den handler om. Min kritikk går på den subjektive vurderingen som blir gitt boka. Mulig jeg var noe krass i mitt svar til anmelderen, og dermed fikk tråkket på noen hårsåre tær. Lover å komme ut litt mer saklig og ryddig neste gang en tråd blir kommentert.

Lånte Eragon bøkene igår :)

En fantastisk bok, utrolig interessant lesing.Så utrolig mange ting mennesker som har denne sykdommen sliter med som ikke jeg var klar over...

Spill av Sigrid Combuchen, Alt blir klart og betydelig av Jonathan Safran Foer og Jussi Adler-olsens kvinnen i buret:-)