Bokelskere.no

Absolutt! Jeg snublet over den rett før jul, og bare måtte ha den! Jeg er snart ferdig med den, og jeg liker den veldig, veldig godt!

Hmmm ... Det visste jeg ikke ...

Den er også i mine favoritter som nevnt over - den er virkelig god. Skal bestille hans siste bok også, og håper den er like lesbar :)

Gleder meg veldig til å ta fatt på denne etter dine anbefalinger...fikk fatt i denne utgaven i brukthandel til kr. 10,- Litt av et varp:-)

Visste ikke at denne var filmatisert. Det må jeg sjekke ut :)

Italienske Michele er 9 år og forteller om sommeren han gjorde en grusom oppdagelse. Godt framdriv, lettlest og et godt språk gjorde denne til en lek å lese på et par timer, med sine 225 sider. Kan minne litt om The Boy in the Striped Pyjamas. Ammaniti skriver godt, boken Crossroads er en av mine favoritter, og jeg gleder meg til å sjekke ut I'll Steal You Away.

Jeg har i grunnen de samme erfaringene som deg: jo mer jeg planlegger på lesefronten, jo mindre blir det av ... Litt forstemmende, men dog ...

Det jeg imidlertid vet er at jeg har sånn ca. 300 eide, uleste bøker, og at jeg akter å gjøre et solid jafs inn i denne bunken, samtidig som jeg i det minste skal gjøre et forsøk på å begrense nyinnkjøp. For her er det gjerne slik at prinsippet om "sist inn, først ut", altså lystprinsippet, er det som følges. Det burde jo selvsagt ha vært slik at de bøkene som har ventet lengst, leses først ...

Uansett - noen planer har jeg, og her er de:

• Lese hele Hamsuns August-triologi (jammen på tide!)

• "Uro" av Skårderud

• Tre-fire bøker av Mario Vargas Llosa

• Min kamp 6 av Karl Ove Knausgård

• Et lite knippe av bøker om qi gong og tai chi

• En liten stabel med bøker om Afrika av Tomm Kristiansen

• Pluss en rekke mursteiner som har blitt liggende litt for lenge - som "Magikeren", "Shantaram", "Mandarinene" osv.

Jeg blir nok ikke fri for lesestoff i 2012 heller! ;-)

The Language of Flowers er en nydelig roman og en sterk skildring av en ung kvinnes søken etter tilhørighet og kjærlighet.En roman som vil treffe deg rett i hjertet og som du bærer med deg lenge etter at siste side er lest.

Les mer om hva jeg mener om boken her

Her er min bokopplevelse:

"Verdensmestrene" av Henrik H. Langeland er ment å skulle bli første del i en triologi om flere Oslo-familier med temmelig ulik bakgrunn. I denne første boka, som starter med at Oddvar Brå brakk staven under den dramatiske stafetten den 25. februar 1982, følger vi fire 12-åringer gjennom hele 1982. Langrenn står sentralt i deres liv.

Lars er sønn av vestkant-familien Meltzer, der faren er advokat som sine forfedre flere generasjoner tilbake, og hvor tradisjoner står i fokus. De har alltid bodd i Hemingland med Nordmarka og ypperlig skiterreng som nærmeste nabo. Herr Meltzer praktiserer ikke bare fin-juss i jobbsammenheng - det gjør han også når sønnen skal oppdras. Her er det ikke rom for så mye som en millimeters slinger i valsen - til Lars sin store fortvilelse mang en gang. Eller Laurentius Michael Meltzer som han egentlig heter ... Og den godeste herr Meltzer har store ambisjoner på vegne av sin sønn og hans langrenn-trening!

Vennen og nabogutten Hauk, som egentlig heter Henrik August Eriksen, befinner seg i skiløypa i det magiske øyeblikket da Brå brekker staven. I et basketak klarer Lars å sikre seg en del av den brukkede staven, bare for å oppleve at denne blir borte igjen nokså snart etterpå. Mistanken hviler over Hauk ...

Vi introduseres også for Remi Halvorsen fra Oppsal, en gutt som har en fullstendig annerledes oppvekst enn Lars og Hauk. Men der Lars og Hauk kan regne med et velbemidlet "bakkemannskap" på hjemmebanen, har ikke Remi de samme mulighetene. Det han imidlertid har - i motsetning til de andre guttene - er en frihet på hjemmebanen som de andre bare kan drømme om.

Simone Bugge Kristoffersen vokser opp i en raddis-familie, som ikke for noen pris vil ha noe med kapitalkreftene å gjøre, og som er så politisk bevisst at det å oppfylle datterens største ønske om å få en Barbie-dukke, er helt og fullstendig uhørt. Idet Oddvar Brå brekker staven, befinner hun seg på Kreta, og hun blir vitne til at faren har et sidesprang med en av damene som jobber på hotellet der de bor ...

Og sist, men ikke minst, blir vi kjent med Amar Singh, som ankommer Fornebu rett etter at Oddvar Brå har brukket staven. Han skal gjenforenes med sin far og kan se frem til en tilværelse på Oslos østkant, nærmere bestemt Haugerud. Gjennom ham får vi oppleve gjengkulturen blant innvandrerne i Oslo, viktigheten av å høre til et sted, ha noen "venner" som kan beskytte ham når dette blir nødvendig. Han blir opptatt som medlem av den etter hvert så beryktede Tveita-gjengen. Og det ved å benekte sin indiske sikh-bakgrunn og gi seg ut for å være pakistansk muslim ...

Gjennom den mer enn 20 timer lange lydboka, eller nesten 600 siders papirutgaven, følger vi Lars, Hauk, Simone, Remi og Amar gjennom hele 1982, frem til jula 1982, hvor Lars omsider får oppleve sin jomfrutur fra Mylla og ned til Oslo sammen med sin far. Dette er også en historie om enorme klasseskiller som ikke først og fremst fremvises gjennom ytre materiell velstand eller mangel på sådan. Snarere er det heller noe som vises gjennom gamle, nedarvede tradisjoner gjennom generasjoner, hvor det å være født inn i spesielle familier forplikter langt utover egne behov og ønsker. Sånn sett har kanskje Laurentius mer til felles med Amar enn noen av dem kan ane. Men dersom det er noe som faktisk forsvinner litt på 1980-tallet, så er det de verste økonomiske skillene mellom de sosiale klassene - uten at det hjelper det minste dersom man er fra en lavere klasse og gjerne vil menge seg med fiffen ...

Etter en noe treg start, som for øvrig er helt akseptabel all den tid dette er ment som starten på en triologi bestående av tykke bøker, synes jeg at det ble en grei flyt i boka. Anders Ribu er en oppleser jeg bare får mer og mer sansen for, særlig når han viser evne til å sjonglere fra beste vest-kant-bokmål til nordlandsk, og det på en ganske fornøyelig måte. Den som utvilsomt får størst plass i boka, er Lars, mens vi egentlig så vidt blir kjent med Amar. Det ligger imidlertid i kortene at Amar kommer til å bli mer fremtredende etter hvert. Lars, hvis oppvekst er preget av en fullstendig kadaverdisiplin fra farens side, tar ut sine verste sider langt fra foreldrenes radius, og fremstår sånn sett som en dobbeltnatur slik Johan Borgen har beskrevet det i "Lillelord" og slik Lars Saabye Christensen har beskrevet Adrian i "Maskeblomstfamilien". Det er nesten ikke en hendelse i Norges offentlige liv på den tiden som unngår oppmerksomhet i boka. Alt fra kommende skistjerner (Dæhlie og Alsgaard) til Treholt-saken berøres og flettes inn i handlingen.

Som et tidsbilde gir "Verdensmestrene" et interessant blikk på en av de mest interessante tiårene som har vært i nyere historie. Man kan romantisere 50-tallet, snakke om det optimistiske 60-tallet og oppveksten av olje-Norge på 70-tallet, men det var på 80-tallet de virkelig interessante tingene skjedde! Jeg var selv noe eldre på den tiden enn ungdommene i "Verdensmestrene", og kanskje nettopp derfor er jeg i stand til å identifisere meg med mye av det som skjer i boka - i alle fall når det gjelder alt annet enn skitreningen, som for meg er litt fjernere. Fordi jeg husker så mye av det som skjedde på den tiden, samtidig som jeg fremdeles var ung. Jeg knekker sammen og tilstår at det å lese denne boka var kos, kos, kos! Når jeg like fullt ender opp med å gi den terningkast fem - og altså ikke en sekser - er dette fordi jeg synes boka haltet litt når Remis og Simones familie ble beskrevet, men det er mulig at dette skyldes at de ikke fikk fullt så mye oppmerksomhet som eksempelvis Lars og Hauk ... Dessuten er jeg spent på Amars fremtid i Tveitagjengen! Jo, jeg står for at boka fortjener terningkast fem! Fordelen med å lese denne boka ett år etter at den utkom, er at jeg slipper å vente så lenge på bok nr. 2. Og måtte den komme veldig, veldig raskt! (Jeg er veldig sikker på at mannen min og jeg kommer til å sloss om å få lese bok nr. 2 først!)

Har han kommet med ny bok...har akkurat avsluttet min andre John Hart bok og synes han skriver utrolig bra:-)Har lest det siste barnet og løgnenes konge....Takk for det tipset:-)...Ja ikke sant, herlig å krype opp i sofaen med boka etter juleselskapligheter....kos deg videre med lesinga...

Så fornuftig, så lærer de å bli glade i bøker i tidlig alder. Jeg ga også bort flere bøker til barn/ungdom, ser jeg bøker på ønskelista deres er det garantert det de får:-)

God jul til deg oxo:-)

Mulig mine forventninger til Gruen, og om at dette skulle handle om forholdet mellom menneske og hest, står i veien, men dette ble en helt midt på treet leseopplevelse. Jeg fikk ikke grep om, eller sympati for, hovedpersonen Annemarie og alt hun "viklet seg inn i" av problemer. Glad jeg ikke bestilte oppfølgeren i samme slengen, for den kommer jeg simpelten ikke til å gidde bruke tid på.

Jeg fikk 3 bøker fra ønskelista: Engelens spill - Carlos Ruiz Zafón Klikkertrening for din hund - Morten Egtvedt A Simples Life - Aleksandr Orlov

Sistnevnte er nok hysterisk morsom, kanskje litt intern humor i England. Vet ikke om 'compare the meerkats' har kommet til Norge?

Fikk Henning Mankels minnet om en skitten engel og Torkild Damhaugs ildmannen til jul.Begge stod på ønskelista:-)Fikk andre noen spennende bøker til jul da?

Nettopp lukket boka. Har lyst til å begynne på nytt :) For en leseropplevelse! Og fortellerkunst. Denne kommer til å surre rundt i hodet mitt en god stund, mange løse tråder og ubesvarte spørsmål. Leste på engelsk, men skulle gjerne ha lært meg japansk bare for å lese bøkene hans på orginalspråket. Må bestille 1Q84, og The Wind-up Bird Chronicle står ulest i bokhylla. Jeg er hverken fan av fantasy eller sci-fi, men dette var en gyllen middelvei for meg. Veldig sjarmerende og vakker bok, skulle bare ønske den var lengre :) Gikk altfor fort å lese

Nettopp lukket boka. Har lyst til å begynne på nytt :) For en leseropplevelse! Og fortellerkunst. Denne kommer til å surre rundt i hodet mitt en god stund, mange løse tråder og ubesvarte spørsmål. Leste på engelsk, men skulle gjerne ha lært meg japansk bare for å lese bøkene hans på orginalspråket. Må bestille 1Q84, og The Wind-up Bird Chronicle står ulest i bokhylla. Jeg er hverken fan av fantasy eller sci-fi, men dette var en gyllen middelvei for meg. Veldig sjarmerende og vakker bok, skulle bare ønske den var lengre :) Gikk altfor fort å lese