Frøken Trass W siterer Det er bare kjærlighet av Sverre Henmo (side 42)
11:35, 1. mars 2016* Ingen har det som favoritt.
Så er Liva over meg igjen og vil kysse mer. Jeg rekker knapt å trekke pusten. Hun vipper hodet fram og tilbake som om hun er stiv i nakken. Og plutselig kjenner jeg tunga hennes mellom leppene mine. Det er som å få en brunsnegl presset inn i munnen. Jeg holder på å brekke meg. Knekker litt forover og smeller fortanna mi inn i tennene hennes. "Au!" Hun setter seg opp og holder seg for munnen. "Unnskyld, unnskyld. Det var ikke meningen." Hun gnir seg raskt over leppene med håndbaken og ser den. Så smiler hun. Det virker som om hun er et hode høyere enn meg. "Det går bra", sier hun. Vrir litt på seg. Jeg tror det er for å slippe meg ut av sofaen, men i stedet legger hun beinet sitt over mitt så hun ligger halvveis over meg.
En kjempespennende lettlestbok om mot, vennskap og å våge å ta egne valg.
En av de aller beste leseløve-bøkene jeg har lest så langt. Fine, naturalistiske illustrasjoner av Åshild Irgens Passer for jenter og gutter mellom ca 7 og 10.
Ekstrastjerne i boka for å klare å skildre følelsen av nye tusjer! <3!
I denne utgaven (fra 1975) heter jenta i historien Linda og grisen heter Valdemar....tenkte det var greit å få med seg. Charlotte heter vist Constanse.
Tre grunner til å lese denne boka:
- Spennende karakterutvikling både i spillmodus og det virkelige liv.
- Ekle opplevelser som f.eks: Nick oppdager en medspiller som ser helt ut som ham selv i det virkelige liv inne i Erebos…hvem kan dette være…
- Avslutningen: Den fungerer utrolig bra!
Jeg har ment mer om den her:
http://barnebibliotekarene.blogspot.no/2013/02/erebos.html
Frøken Trass W som svar til Madame :
12:35, 7. februar 2013 Diskusjon: Frøken Trass W om Taus av Harald Nortun av Harald Nortun
Takk og ja, helt enig! :) Har hatt den med rundt på ulike trinn nå, og merker meg at mange vil lese den, ikke bare jeg! En av de "viktigste" bøkene jeg har med i år... :)
Har ment litt om denne her; http://barnebibliotekarene.blogspot.no/
Forfatteren sier selv at han hadde det ganske likt som hovedpersonen Kai i boka. Kai er ikke bare litt sjenert, eller litt redd for å ta ordet i klassa...han sier aldri noen ting. Han går i den mest bråkete klassa på skolen, og plages med en gang det er friminutt eller "snakkepinnen" sendes rundt slik at alle må si noe - egentlig plages han hver gang han våkner opp til hverdag, og han puster ikke helt ordentlig før det er fri eller ferie... Jeg satt ofte med tårer i øynene mens jeg leste denne; den kloke hovedpersonen, Anja som forsøker å hjelpe, og voksne som forsøker å glatte over eller å presse fram et svar når Kai blir spurt om helt vanlige ting. "De som snakker mye får bestemme hva som er sant"- det er så utrolig bra sagt! Denne skal jeg så til de grader ha med meg på mange, mange bokprater framover! Harlad Nortun; min nye helt!
En liten bok som rommer uendelig mye. Små vers om ting og levende vesener som skal sove.
En stille og myk bok som passer til absolutt alle i alle aldre!
Sorry aså...denne funka ikke for meg! Illustrasjonen hjalp ikke akurat på inntrykket heller... :/
Ja, Runde; Gjør mer sånt! Jeg digger formatet, fargene og streken i denne supersøte lille boka. Fint med de tekstløse sidene, og alle de små søte detajene! Også er jo elefanten så søt da!
Et av høstens vakreste omslag skjulte det som muligens er høstens mest ubehagelige historie... Dette viste seg å være en elegant, marerittaktig, surrealistisk skildring av HP som gradvis går til grunne. En bitteliten bok sånn formatmessig, men en tungvekter tematisk. Sitter igjen med vond klump i magen og er samtidig superimponert!
Frøken Trass W siterer Løperne av Olga Tokarczuk (side 11)
08:19, 22. oktober 2012 1 har det som favoritt.
Tydeligvis mangler jeg det genet som gjør at man slår røtter så snart man blir værende litt lenger på et sted. Jeg har forsøkt flere ganger, men røttene mine har alltid vært grunne, og et hvilket som helst vindkast var nok til å velte meg. Jeg har aldri klart å spire, jeg er blitt berøvet denne botaniske egenskapen. Jeg suger ikke saftene fra jorden, jeg er en anti-Antaeus. Energien min kommer fra bevegelsen - fra bussenes risting, fra flyenes brumming, fra fergenes og togenes gynging.
Frøken Trass W som svar til Jan G :
22:53, 11. oktober 2012 Diskusjon: Frøken Trass W om Din vakre jævel! av Arne Svingen av Arne Svingen
Hei. Nei å forstå Hedvig synes jeg ikke ble noe problem, men å tro på henne synes jeg ble ganske vanskelig. Jeg skjønte også såpas at hun var den snille, flinke og ordentlige søtsnuppejenta - ikke minst pga den overdrevent utagernde og "crazy" vennina som setter alt på spissen for henne støtt og stadig, men jeg reagerte faktisk litt på nettop språket i Hedvig-delen av boka. Selv om jeg ikke er noen teenager lenger, er det ikke sååå lenge siden jeg var ung i Tigerstaden; jeg synes det ofte blir overfladisk - spesielt dialogen, med mindre det er litt sånn ironisk Tina&Betina? Jeg er enig med deg når det gjelder handlingene hennes også, sjøl om man så klart kan gjøre fryktelig mye impulsivt dersom man er hodestups forelska...
Frøken Trass W om Samuel Sekel og flukten fra Paris av Tina Trovik:
11:03, 4. oktober 2012 Kommentarer: 1
Språkvask, takk! Ellers en sikker vinner på høstens prating for 7., 8. og 9. trinn. Smart måte å lære seg litt historie på, eller i hvert fall å bli interessert i historie på, selv om jeg synes det var litt irriterende med faktafeil som blir forklart på slutten...Hvorfor ikke bare sette riktig årstall hele vegen, hadde dette gjort noe med handlinga? Det skulle jeg gjerne likt å vite. Men dette er egentlig bare pirking på noe som jeg er helt sikker på at ungdommene kommer til å digge: action, kule framtidsoppfinnelser, evnen til å reise i tid- superbra!
50-50 fjas og gull...har litt problemer med å si noe om denne merker jeg, men Svingen skriver som alltid bra! Litt usikker på hvem jeg skal anbefale den for også, i og med at halvparten er veldig fin, og resten er overfladisk pute-bok (som i hjelp dette her ble så utrooolig klønete at jeg må lese mens jeg gjemmer meg bak puta mi...). Er det noen andre som har litt problemer med å tro på Hedvig?
Litt intetsigende tittel på norsk, men en av høstens store slægers for meg! Troverdige karakterer og spennende historie. Ekkelt og romantisk; til og med klinescenene var til å leve med! Trekker ikke ned med alle de fine musikkreferansene heller :) Noen språkgreier kan en godt pirke litt på, men dette ligger i oversettelsen på et vis.
Deilig at "emokidsa" kan lese en god og spennende bok hvor de kan identifisere seg med h.p, og samtidig en nydelig skildring av ei usikker og litt ensom jente (uansett hår og motepreferanser) som forsøker å fremstå som kynisk og likegyldig.
Anbefales på det varmeste!
Helt ok spenningsbok hvor jeg humra litt innimellom. Noen irriterende utrykk (sånt som "fjollete" fra h.p. på 11) og litt sånn småplukk innimellom, men alt i alt en underholdende og lettlest bok. :)
Sist sett
