Bokelskere.no

Topp! Ibsen er et fjell, det er bare å begynne å klatre på ham. Tusen takk :)

Tore

Wow, Kipling! Her ramler det ene overraskende forslaget etter det andre inn dørene, så bra; jeg skal sporenstreks finne fram det diktet og sette meg til for å lese

tore

Ja, ja, ja! Selma! At jeg ikke tenkte på den, veldig bra, her blir det mye å jafse i seg for så å spy det ut igjen :)

Tore

Så friskt, og fra Frankenstein! Salut, dette var deilig, tusen takk

Tore

Ok, dette er kanskje teit av meg, kanskje er det morsomt, uansett tenker jeg å forsøke det, siden det er usvømt vann for meg: Jeg trenger hjelp til en passasje i en bok jeg skriver på. Om dette noen gang kommer ut, om det blir bra, er en annen sak, men jeg sitter fast, og siden det er ekstreme mengder lesende folk her inne og altså kolossalt med gode hoder samlet på et sted, så anser jeg sjansen for å få hjelp som ganske stor.

Her er tre sitater, henholdsvis fra populærkulturen, som alle peker mot den samme menneskelige erfaringen. Det jeg leter etter, er den litterære broren til dette, gjerne en arketypisk historie, gjerne en karakters erfaringer fra en roman eller et drama, evt et sitat fra litteraturen som utsier noe av det samme. Jeg skal ikke si noe om hvorfor jeg leter etter dette, eller hva som er konteksten, for så langt kan jeg ikke slippe folk inn i arbeidet mitt, men jeg er takknemlig om noen kommer på noe. Det bør helst være av et visst format, og desto mer klassisk, desto bedre.

Sitatene:

Thåström:

Jag vet du klättrar väggar, som du inte trodde fanns, just när du trodde allting, hadde fallit ner på plats.

Al Pacino i Gudfaren:

Just when I thought I was out, they pull me back in.

Japan:

Just when I think I’m winning, when I’ve broken every door, the ghosts of my life blow wilder than before

Tusen takk, og beste hilsen fra Tore i Stavanger City Of Love And Greed

Det bør være opplagt at det klokeste Karl Ove Knausgård har gjort, nest etter å skrive uvanlig godt, er å holde munn i denne diskusjonen. Han er kun interessert i en ting, å skrive. Jeg kan ikke se at noe av den pågående debatten har virket konstruktivt eller ansporende for litteraturen, i det hele tatt nærer jeg skepsis til forestillingen om at debatt pr definisjon er bra. Jeg har i mange år vært av den holdningen selv, jeg er mer og mer usikker. I tilfellet Kjærstads Kamp, kan vi vel si at det har fått fram det verste i svært mange, og for egen del synes jeg det er bortimot skremmende at han har klart å så tvil om hvor bra verket til Karl Ove Knausgård er, om hvor grunnleggende god denne forfatteren er, og følgelig direkte skremmende at han ikke evner å se kvalitet når den står foran ham i rommet. Jeg gjentar meg selv: Hvorfor hender dette? Hva er det Jan K vil? Hvorfor gjør en høyt profilert og dekorert forfatter en så underlig manøver som denne? Jeg har forsøkt å tenke grundig gjennom dette, hvorfor skulle for eksempel jeg gå løs på en kollega, og resepsjonen av hans eller hennes roman, hva i all verden kunne være min beveggrunn for å opptre slik? Kjærstad gjør noe dumt, etter mine begreper, men han gjør noe menneskelig; han kjemper en kamp for seg selv, for sitt litteratursyn, for sitt eget navn, og det bør være opplagt at det er dét som foregår her. En ting skal han ha: Han klarte å få Karl Ove Knausgårds suksess til å handle om Jan Kjærstad.

Nydelig. Rett og slett nydelig. Kim Hiorthøy kommer alltid til å være fantastisk.

Jeg deler din begeistring over Martha Quest. Etternavnet Quest (leting) er neppe tilfeldig valgt, og det blir spennende å følge henne videre. Så deilig at dette bare er den første boka om henne!

Man må kanskje ha følt et lignende miljø på kroppen for å få utbytte av denne boka.

Dersom du vil lese denne trilogien bør du da velge den som ble gitt ut i 2002 (eller Bokklubben 2009). Det er en opprettet utgave som ble gitt ut fordi det var oppdaget en del uoverensstemmelser mellom førsteutgavene og de senere utgavene. I den siste boka i trilogien, Bare Alberte, var i tillegg noe blitt sensurert bort i 1941 på grunn av den tyske okkupasjonen, og merkelig nok ikke satt inn igjen i seinere utgaver.

Det var jo litt morsomt, da! Og dersom du ikke allerede har sett filmen "Goodbye Lenin", vil jeg anbefale den i samme slengen.

Dette er ikke helt det du spør etter, forfatteren er fra Australia, men likevel en bok jeg absolutt vil anbefale deg å lese: "Stasiland" av Anna Funder. Stasi var navnet på det hemmelige østtyske politiet. Anna Funder var student i Vest-Berlin på 80-tallet og dro tilbake etter murens fall. I boka har hun intervjuet mennesker som på ulike måter var berørt av Stasi; motstandere, ofre, informanter og tidligere Stasi-medlemmer. Det er både dokumentar og skjønnlitteratur på en gang, vil jeg si, og det er en svært god bok.

Jeg liker best å kjøpe innbundet slik at forfatteren tjener (mer enn pocket)på at jeg kjøper boken. :)Synes dessuten at innbundne bøker tar seg bedre ut i bokhyllen.

.. men for all del. Jeg kjøper jo pocketbøker også av den grunn at jeg er en ung student. Det er kun de siste to årene jeg selv har kjøpt innbundne bøker, så jeg eier en god del pocketbøker. Men ja, jeg tror nok jeg kommer til å prøve å kjøpe flest innbundne bøker i fremtiden.

Jeg har lest The Road i norsk oversettelse - Veien - ved Knut Ofstad, og det er en utrolig godtflytende utgave som ivaretar McCarthys storhet. Nå er jo The Road en enklere romantekst enn f.eks. Blood Meridian, som jeg har lest på engelsk i påvente av den norske utgaven, en ekstremt kompakt og utfordrende roman. Jeg kan anbefale McCarthy på norsk for de som liker det best, rett og slett fordi han er i gode oversetterhender. Men mestrer man engelsk godt, er selvsagt originalspråket alltid å foretrekke.

Jeg lurer i grunn på det samme. Jeg har sniklest litt i The Road på engelsk og foreløpig ser det bra ut, så jeg tror kanskje jeg kommer til å lese den på engelsk..

Jepp! Det er også tilgjengelig på NRK nettv. :)

.. et litt merkelig spørsmål, kanskje, men jeg lurer på hvilket forlag dere liker best. Hvilket forlag gir ut flest av de bøkene dere har lest/leser? Er dere opptatt av forlag eller er dere likegyldige til akkurat dette? Tenker dere at en bok er bedre og mer "seriøs" hvis den er utgitt på et av de store forlagene?

Selv har jeg en svakhet for Forlaget Oktober av den grunn at de utgir bøker av forfattere jeg liker og også av den overfladiske grunnen at omslagene er fine og navnet i seg selv "Forlaget Oktober" klinger så bra i ørene mine. Ellers velger jeg selvsagt ikke bøker ut ifra forlag. Når alt kommer til alt har det ikke så mye å si hvilket forlag en bok blir utgitt av, sålenge boken er bra etc.. Jeg er bare nysgjerrig på hva dere mener.

Jeg pleier å ha det på, sålenge boken ikke er aaaaltfor tjukk slik at smussomslaget er i fare for å bli ødelagt om jeg bruker det til bokmerke ;)

He he, forstår godt din sans for det rustikke; det har en egen eim. Blir du Mann-fan, så kan du glede deg til en dag å gå løs på kvartetten Josef og hans brødre; kanskje det beste han skrev?

Tips, siden du sitter der og leser en av de store romanene fra en av de store forfatterne; jeg leste først den utgaven du har, fra 1935, og så kom Gyldendal med en ny oversettelse i 2002, og jeg kan love deg at den er betraktelig bedre (sjekk f.eks. tittelen, "Der Zauberberg", og se på den eventyraktige "Trollfjellet" vs den mer fortrollende "Trolldomsfjellet"); så om du liker den du nå leser, og det er klart du gjør det, vil du falle nesegrus for den Per Qvale leverte i 02.