Jeg tror jul og påske og kanskje sommer (?) er de tidene på året folk leser ting som passer til sesongen man er i. Tror dog det er stadig fler (i alle fall på instagram) som leser litt spooky ting i oktober/til halloween. Er nok fler som ikke har tenkt veldig mye over det, som oppdager at de leser ubevisst etter sesong, feks lettere bøker på sommeren.
Hanne Midtsund som svar til TanteMamie :
02:49, 20. oktober 2022 Diskusjon: Sesong-lesing: Halloween 👻
Takk! Helt ukjent forfatter for meg, men synes jeg har hørt tittelen på boka. Den skal jeg sjekke!
Takk! Har faktisk sett litt på «Vampyren» og tenker jeg vil lese den.
BOKOMTALE: Ekte gjenferd av Camilla Otterlei. Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Uansett hva du tror og tenker om temaet, så er dette en fin bok med historier om "kjente" spøkelser, krydret med flotte illustrasjoner. Det er mange steder, alt fra hoteller, herregårder, uteområder, kirkegårder og festninger som eksempel hvor flere mener å ha observert uforklarlige ting.
Om du tror på det eller ikke, får være opp til deg. Spennnede og interessante historier er det uansett. Jeg tenker at boka passer både store og uredde barn, ungdom og voksne.
Tidligere i høst leste jeg Dunkle fortellinger. En liten novellesamling med grøssere for store og små som nylig ble utgitt.
Jeg er nok ikke i målgruppa, men jeg er jo helt syk etter horror eller skrekk som det heter på norsk, og da bryr jeg meg ikke så mye om målgruppe. Dessuten gjør slike bøker meg veldig nostalgisk. Jeg likte horror allerede som liten. Leste både horror for voksne og slike novellesamlinger som denne. Så Dunkle fortellinger gjør meg litt nostalgisk da jeg alltid var på jakt etter slike bøker som liten.
God balanse med tekst og stemningsfulle illustrasjoner
Har hørt om Wexelsen, men har ikke lest noe av henne tidligere og i samarbeid med illustratør Jens Kristensen har de laget en koselig og morbid liten samling med tankefulle grøsserfortellinger. Dunkle fortellinger består av sju fortellinger i forskjellige lengder, og Kristensen bidrar med stemingsfulle og fargeløse illustrasjoner som beskriver disse historiene veldig godt.
Dunkle fortellinger er som nevnt en bok som består av sju fortellinger og jeg leste en for hver dag for å bruke litt tid på den. Noen av de samme karakterene dukker opp i forskjellige historier, fordi historiene foregår på samme sted, nemlig i Dunkel. Historiene er veldig fargerike og varierte. Historiene er blant annet om en forsvunnet katt, mystiske epler, tannlegeskrekk og mye mer. Liker at disse fortellingene er en blanding av hverdagsliglivet og det surrealistiske. Det er ingenting som er helt trygt.
Passer fint som Halloweenlesing
Wexelsen skriver godt og presist, spesielt med tanke på hvor korte disse fortellinge er, og illustrasjonene av Kristensen er med på å bidra det visuelle og det dystre. Som voksen leser er ikke disse fortellingene skumle eller overraskende, men det er snart Halloween og Halloween som er min favoritttid i året, er jo kjent for å være forutsigbar. Det er det som er sjarmen med denne feiringen. Så det gjorde ikke noe at fortellingene var forutsigbare. Som voksen syntes jeg de var underholdende, mørke og nostalgiske. Denne boka passer godt å lese i denne mørke og kalde årstiden enten alene eller som høytlesing før noen skal sove, eller lese den sammen som familie. Likte også godt at illustrasjonene var fargeløse og detaljerte. Det løftet opp historiene et hakk.
Dette er en smal bok med mye steming og morbide historier, som kan hjelpe å få unge lesere til å komme i den rette Halloween stemningen. Det er også en fin bok for de unge som er nysgjerrige på å lese noe og lære mer om denne sjangeren. Terningkast fire for fortellingene og terningkast fem for illustrasjonene.
Mine tre favoritthistorier er: Nereida, Sørgefuglene og En helt vanlig gutt.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Vigmostad&Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)
Pete jobber i Kystvakten og en dag redder han Beth, som har hoppet fra broen. Han føler en umiddelbar nærhet til henne, og blir raskt dratt inn i familien hennes, som er litt av en gjeng. Pete har selv en mørk hemmelighet, og den eneste som kjenner den, vendte seg fra ham i avsky.
Forholdsvis forutsigbar med litt i overkant mye drama på alle kanter.
I tillegg virker oversettelsen å være elendig, og den burde hatt en ny runde i språkvasken, b.l.a grunnet navn brukt på feil sted etc
Absolutt ikke på høyde med Samartins tidlige utgivelser, dessverre.
Kora Kråke kjeder seg og bestemmer seg for å starte en sangkor! Hun tar turen rundt i skogen, på åkeren og hos menneskene og samler 9 av de vanligste fuglene våre. Vi blir kjent med dem gjennom en liten fortelling og en faktaboks med litt info om hver fugl.
Litt for enkel til å kunne stå på fagbokhylla, men et fint supplement til barnehager som skal ha fugler som tema og trenger små fortellinger.
Annas katt, Lilly, fanger en fugleunge og Anna synes hun er den dummeste katten som finnes! Hva kan hun gjøre for at Lilly ikke skal ta flere små fugleunger!? Ha Lilly i bånd? Stenge henne inne? Sage ned alle trærne i hagen?
Tja... Nei, jeg synes denne var mest rart, mer rar enn skummel.
BOKOMTALE: Dronningland av Eva Fretheim. Leseeksemplar fra Tiden
Historien starter med at May-Britt dør i en bilulykke. Politietterforsker Vigdis Malmstrøm jobber med saken, og oppdager at det er noe som ser merkelig ut. Er det virkelig en ulykke? Vi blir også kjent med Unn Hansen. Hun bor på en gård hjemme hos de to brødrene Jonny og Jarle, hvor guttene driver et bilverksted. Unn er birøkter og har flere bikuber inne i skogen ved gården. Og jammen dukker det ikke opp et lik også.
Forfriskende debutbok som får pluss for å skille seg ut blant de "vanlige" krimbøkene, en slags "bygdekrim".
Leseaase som svar til Torill Revheim :
13:44, 18. oktober 2022 Diskusjon: Diskusjonstråd/Felleslesing av "Blikktrommen" - Lesesirkelen (Ev14)
Jeg har kommet ca til side 270 - holder på med Mystisk, barbarisk, kjedsommelig.
Synes tittelen på kapittelet på en måte oppsummerer mine tanker om boka så langt.
Jeg må si at jeg jobber meg gjennom denne boka, og jeg har vært på nippet til å gi opp flere ganger. Den er slett ikke dårlig, det er ikke det, det er passasjer og kapitler her jeg liker godt.
Men den er ganske arbeidssom, og til tider langtekkelig. Jeg synes det blir vel mange digresjoner og mye tankespinn fra forfatteren.
Til å begynne med fikk jeg litt John Irving- assosiasjoner, men det tror jeg har gått over. Jeg hadde kanskje håpet (ut fra omtaler jeg har lest) på litt mer samfunnskritiske betraktninger, men synes hittil de har åpenbaret seg bare glimtvis. Nå håper jeg at slutten kan gi meg litt mer.
Hva synes dere andre?
Dette er en dystopi og jeg pleier ikke å lese så mye av det da de jo som oftest er temmelig dystre og mørke. Denne har jeg hatt mellom hendene så mange ganger at jeg til slutt måtte spørre en kollega om han hadde lest den og han anbefalte den så da tok jeg en titt. Og jøjje meg! Det første som slo meg var at starten er jo som å lese om utbruddet av corona-pandmien! Men dette blir verre - mye verre.
Jeg ble såpass hektet at jeg må lese nr. 2, "Malenes historie" og nr. 3 "Når historien slutter" også for dette var spennende saker! For mellomtrinnet og ungdomsskolen.
Forfatteren er født på Sri Lanka, som er farens hjemland. Moren er japansk. De første leveårene bodde de på Sri Lanka, noe han husker lite av. Hans første minner er fra Japan, der familien bodde fram til han var seks år. Neste stopp ble Norge og Ås.
Boka omhandler forfatterens møte med landet langt nord. Ås viste seg å være et godt sted å vokse opp. Selv om familien var annerledes enn resten av innbyggerne på 80-tallet, var det på en måte mer nøytralt enn det Sri Lanka og Japan hadde vært. I Japan var de for mørke, på Sri Lanka for lyse, og forventningene til oppførselen deres var vanskelig å forholde seg til. På Ås derimot, var det mange som gjorde mye for at familien skulle føle seg integrert og velkommen.
Selvsagt blir rasismeproblematikken i Norge belyst. FrP og Arne Myrdahl, Benjamin Hermansen, 22. juli, og også internasjonale hendelser som 11. september og drapet på George Floyd.
Det er en liten bok som rommer mye, og den anbefales å få med seg.
BOKOMTALE: Din Vilma av Gudrun Skretting. Leseeksemplar fra Aschehoug
Vilma er ikke helt A4, men en veldig trivelig dame. Hun har vokst opp hos grandtanten, siden moren døde da Vilma var liten. Og så er hun forelsket i Robert. Robert som har verbal tourettes. Da følelsene blir gjengjeldt, kan ikke Vilma tro at det er sant, og det er ikke bare lett når det dukker opp en ekskjæreste i svømmehallen.
Utrolig morsom bok, som byr på masse underholdning. Anbefales!
Hanne Midtsund som svar til Hanne Midtsund :
03:13, 16. oktober 2022 Diskusjon: Sesong-lesing: Halloween 👻
Hei igjen! Ny mørketid på gang og ny oktober og Halloween. Leser du noe spesielt i år som passer til tiden vi er inne i?
Jeg skulle gjerne hatt tips til en litt spooky bok fra 1800-tallet. Kom med tips! Jeg har lest Dracula, Frankenstein og Dr Jekyll og Mr Hyde, så gjerne noe annet enn disse.
Sist sett
