Det er ikke ofte man kommer over en god bok nummer to i en trilogi. Som regel oppleves de som luft, men ikke denne gang.
Alvorlig forsvinningsnummer
Den uvanlige varmen i Hommelvik i Trøndelag fortsetter. Det er varmt i Hommelvik i forhold til resten av landet. Helene er i hardt vær da hun får gjennomgå på grunn av noen jenter på skolen. Det er ikke fred å få. Bedre blir det ikke da fostersøsteren May-Liss forsvinner. Helene føler ikke bare redsel, men også skyld. Egentlig skulle hun være med May-Liss til butikken for å kjøpe is, men i stedet gikk hun dit alene og kommer ikke hjem igjen. Hele småstedet hjelper til å lete, men tiden går, og håpet forsvinner. Fosterforeldrene føles fjerne og Helene føler at hun bare er i veien.
Samtidig bærer Helene på en annen byrde. Hun har en evne til å kommunisere med de døde, og har fått streng beskjed om å ikke bruke de evnene. Det går rykter om et åndebrett da May-Liss forsvant, så hun er redd for å få kontakt med henne, da det betyr at hun er død. Mens forsvinningsnummeren pågår, ser man en familie i sorg og oppløsning, og mye kaos. Er May-Liss borte for godt, og hvem er jenta i sort slør som Helene stadig ser?
Som nevnt opplever jeg alltid bok nummer to i en trilogi som noe luftaktig eller en slags pausebok til ting begynner å skje i den tredje boka, men slik er ikke Den sorte bruden. Denne har mye innhold, akkurat som den første boka, og føles ikke ut som en pausebok midt i en trilogi. Noe som er uvant, men gledelig.
Man møter på noen av de andre karakterene fra i første boka, men da noen av dem som ungdom. Denne boka går mer bak i tid, så noen av de voksne karakterene man ble kjent med i Dødens spill, er i denne boka, ungdommer. Så syntes det var morsomt og spennende vri.
Modent og tøft språk
Stødig og mørk oppfølger til Dødens spill dette. Fascinerende karakterer å lese om, underlige hendelser og liker at det er en del overnaturlige elementer. Språket er like tøft som i den første boka og hvis man vanligvis ikke liker undomsbøker, så føles dette ikke ut som ungdomsbøker, da disse føles mer modnere enn andre ungdomsbøker jeg har lest i det siste. Virkelig bra forklart dette ...
En noe kort anmeldelse denne gang, men med tanke på at dette er en oppfølger, er det noe begrenset hva man kan fortelle, og man må jo helst unngå å avsløre noe som helst. Så oppfølgere er alltid litt vrient å skrive om. Men er glad jeg ga denne trilogien en sjanse, for har ikke kjedet meg så langt.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)
Tankevekkende og fin roman om Maria som blir skilt etter elleve års ekteskap etter at mannen Floke stod frem som homofil. Forfatteren skriver frem et fint portrett av hovedpersonen og de ulike følelsesmessige stadiene hun går gjennom i etterkant.
Omtalen kan leses her.
Hadde dårlig tid så den ble bare kjapt skumlest, unnlater derfor å gi den karakter. Vet ikke om slutten var såååå overraskende heller.
BOKOMTALE: Min julebok av Helene Moe Slinning. Leseeksemplar fra Bonnier
Flott planleggings-/dagbok for famliens julefeiring. Her kan du notere ned alt om julefeiringa. Så er det bare å bla opp neste år, enten for å mimre - eller som en oppslagsbok.
BOKOMTALE: Jul på øyas hotell av Jenny Colgan. Leseeksemplar fra Gyldendal
Endelig et gjensyn med Mure, den lille skotske øya. Fintan strever med å få på beina hotellet, The Rock, som han arvet etter sin avdøde mann, Coltan. Flora trår til. Det er snart jul, og hotellet skal forvandles til et innbydende julehotell.
Hyggelig historie. Dette er den syvende boka i serien, men den kan gjerne leses frittstående.
I selveste Halloween uka leste jeg en slasher som ble utgitt i fjor. Den er om en familie som får besøk av en liten gjeng unge folk, som er ute etter hevn ...
Rick Wood var et ukjent navn inntil i år. Han er britisk horror/slasher forfatter, og boka Home Invasion var den som fristet mest. Jeg ville ha noe voldsomt å lese. Har sett en del voldsomme filmer, men ikke bøker som er like voldsomme. Med voldsom mener jeg brutal og voldelig. Synes jo selvfølgelig det ikke er gøy, men det er jo kjennetegn på slashere, og av og til er det uskyldig moro. De som kjenner sjangeren godt, skjønner hva man mener, og man vet godt forskjell på fiksjon og virkelighet. Noen ganger vil man lese eller se noe som er småsjokkerende, og slashere går jo alltid et hakk lenger enn horror.
Uventet besøk
Home Invasion er en bok om skyld, hevn og familiebånd. Noah har nettopp sagt opp jobben. Han er lei av å forsvare de kriminelle, de som egentlig er skyldige, og ønsker mer tid med familien. Han har kone og to barn. Datteren hans er nyfødt, så det er stor aldersforskjell på barna. Men Noah rekker ikke å nyte familieidyllen lenge, da de får besøk, og det er av unge mennesker de ikke drar kjensel på. Det viser seg at de er der på hevntokt, på grunn av den tidligere jobben til Noah, og hele familien skal få betale for det. Som vanlig, har denne gjengen en leder som bestemmer hva som skal skje, og hvem som skal gjøre hva. Noah og familien hans frykter at det blir en lang helvetesnatt med mye smerte og redsel. Og gjengen som har kommet på besøk, har god tid ... Det er fint at Noah og familien bor langt unna nærmeste nabo.
Som nevnt, ukjent bok og forfatter, og valgte denne av nysgjerrighet og på måfå i for å ha noe å lese til Halloween. Jeg liker det overnaturlige i bøker, og noen ganger er det kjekt med noe annet til Halloween, også. Horror og slashere kan jo være så mangt.
Lite beskrivelse av huset og man blir ikke godt nok kjent med karakterene
Boka var noe voldsom, men etter å ha sett en del slasherfilmer, blir man likevel ikke sjokkert. Home Invasion hadde et godt utgangspunkt, men karakterene var noe flate, og begynnelsen var spennende og hadde flust av suspense. Men ble ikke helt overbegeistret over skrivemåten da den var svært enkel og besto av svært korte setninger. Huset ble ikke beskrevet så mye, så det var noe vanskelig å se for seg det. Vet at det var er en rikmannsfamilie, men kunne tenkt meg en mer detaljert beskrivelse av selve huset for å få et bedre inntrykk av det.
Jeg likte boka frem til midtdelen da handlingen tok en noe utroverdig og latterlig retning. Det samme med avslutningen. Syntes ikke det helt matchet med resten av historien. Det ble litt vel annerledes og ikke spesielt realistisk, så sånn sett ble jeg noe skuffet. Kunne også ha tenkt meg mer uhygge og det var som nevnt lite karakterdybde.
Slasheren minner meg også litt på filmene Funny Games (originalen er selvfølgelig bedre enn remaken). Bare at karakterene i filmen driver med tilfeldig vold fordi det ligger i deres natur, mens karakterene som dukker opp hjemme hos Noah i boka, påstår at de har motiv til å være voldelige. Det er forskjellen på boka og filmen. Understreker at boka og filmene ikke har noe med hverandre å gjøre. Jeg bare begynte å tenke på dem mens jeg leste denne. Sånt skjer.
Home Invasion er ikke dårlig, men kunne ha trengt mer redigering, for som sagt er språket vel enkelt og noen av karakterene blir anonyme. Det var også synd at avslutingen ble som den ble, da begynnelsen var både lovende og givende. Man bare fryktet det verste. Wood er god på å provosere, noe slashere skal gjøre. Det gjorde han godt, men ville nok ha likt Home Invasion bedre hvis noen andre hadde skrevet den. Ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese noe mer av ham. Selv om jeg ikke ble imponert av fortellerstemmen denne gang, har han en del bøker som frister.
Boka har 18-års grense. Les den på eget ansvar.
Fra min blogg: I Bokhylla
OMG! De som trodde den første boka i trilogien, Brages historie, var skummel og fæl tok feil - denne er mye verre! Så mye verre at jeg nesten gruer meg litt til å lese den tredje og siste...
Første bok om politietterforsker Jakob Weber, og jeg leser gjerne oppfølgeren.
Tilfeldigheter eller seriemorder?
I første bok om Jakob Weber skjer det mørke ting i nord. Jakob Weber får en travel tid, da han får en ny person i teamet, og jenter forsvinner. Den første jenta som blir funnet død, er de usikre på om det var på grunn av mistenkelig dødsfall, eller selvmord. Men da en jente forsvinner under en løpetur, blir tiden knapp. De er det usikre på om de kan ha med en seriemorder å gjøre.
Noora er en person på laget som er ny som han ikke er helt klok på. Hun virker skvetten og noe tilknappet. Det får ham til å undre seg på hva hun har opplevd tidligere, spesielt med tanke på at hun har tidligere jobbet for Kripos. Blir de bedre kjent, og kommer journalisten som han samarbeider litt med, å holde det hun lover?
Jakob er kanskje ikke en vanlig etterforsker, men han er nesten like mystisk som andre etterforskere man leser om. Han er ung enkemann og har hunden Garm som selskap. Han er en Jack russell terrier. Mens han er fullt opptatt med saken om de forsvunnede jentene, dukker det opp en fremmed person i livet hans.
Ørjan Nordhus Karlsson skriver godt, spesielt når han beskriver utsikt og natur. Det er lett å se for seg det han beskriver, selv om man ikke har vært der. Språket er flytende og det er lett å lese noen sider ekstra. Synes også første boka i en ny krimserie gir et godt førsteinntrykk. Man blir godt kjent med de fleste karakterene, og de har sine hverdagsproblemer. Noora minner meg mye om Lilly Hed fra 300 grader av Pernilla Ericson som jeg leste tidligere i høst. De har litt av den samme historien.
Jordnær politietterforsker
Likte Jakob Weber, for han skal ikke spille helt og virket som en jordnær person til tross for jobben han har, og prøver å gjøre det riktige. Syntes også det var interessant å lese fra perpsektive til en bygdeoriginal. Se ting fra deres perspektiv, og beskrivelsen av at de er bevisst på at de føler seg noe uetnfor samfunnet. Hvordan han, eller eventuelt "de", betraktet de andre innbyggerne som passer bedre inn i samfunnet, var interessant. Synes også at Karlsson tar opp teamet ensomhet på en god måte.
Til tross for en noe komisk slutt som jeg ikke fikk helt sansen for og at deler av boka var forutsigbart, vil jeg gjerne bli bedre kjent med denne gjengen, og få med meg oppfølgeren. Det siste stykket hjem var noe seig i starten, men det gikk seg til. Weber virket jordnær og mystisk, og håper på enda mer naturbeskrivelser og action i bok nummer to. Det siste stykket hjem var lettlest, underholdende og god førstebok i en ny krim serie.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse)
For en fantastisk dame og for en bok! Christina Koht skriver om tiden når hun var skikkelig syk og lå på sykehus. Det er hjerteskjærende og vond lesing samtidig så er Koht så full av livskraft, og det finnes så mye håp og glede, og ikke minst en god porsjon humor.
En bok jeg anbefaler på det sterkeste!
Det var veldig så negative omtaler denne boken hadde fått her. Jeg er ikke enig. Denne boken var en liten perle rett og slett. Vakre beskrivelser av landskap, mat, og det som gjør livet godt å leve. Fine betraktinger og artige hendelser underveis, men også litt sårhet. Knallbra bok!
I Kirunas snødekte vintermørke sliter Rebecka med papirarbeid på politistasjonen. En person blir funnet død, og i huset hans finner de også liket av en mann som var savnet for 30 år siden. Rebecka griper sjansen til å jobbe i felten igjen, men saken blir innviklet.
Synsvinkelen veksler mellom flere personer, blant annet bokseren Börje ström som er sønnen til den savnede. Gjennom tilbakeblikk får vi hans historie, fra faren forsvant, til han ble verdensmester.
Boka ble kåret til årets beste svenske krim i 2021 av Svenska Deckarakademin.
Dette må være den skumleste boken jeg har lest på lenge! Minner meg bittelitt om "Sommeren på Mirabelløya", men det er bare fordi handlingen foregår på en øy.
Kit drar på hytta sammen med mor og brødrene Gustav og Finn, hun har aldri helt likt seg der, ikke mor heller og mor vil bare ha en siste tur dit før de selger hytta. Men hva skjer egentlig på øya? Hvorfor angriper krabbene de som bader? Og hvor ble det av jenta på sykkelen?
Leseaase som svar til Torill Revheim :
12:11, 15. november 2022 Diskusjon: Valg av bok - Lesesirkel 2021 - Nn14
Dette blir valgets kval! Jeg synes alle forslagene er så gode at alle bøkene havner på TBR-lista mi.
Hanne Midtsund som svar til Merethe Solstad :
00:59, 15. november 2022 Diskusjon: Lars Myttings bøker; Søsterklokkene, Hekneveven - bok tre
Planen var at bok tre skulle komme i høst, men den er ikke ferdig. Han jobber med å redusere fra 1000 til 600 sider, er jeg blitt fortalt. I tillegg reiser han nå en del ifm lansering i andre land. Jeg bor i samme by som han og kjenner folk som kjenner han. Har fått vite dette på den måten. Har desverre ikke hørt mer enn dette, men vi får vel anta at utgivelse blir neste år!
Sist sett
