Caroline, kalt Callie, vokser opp i Skottland. Hun er foreldreløs, men tanten hennes har tatt seg av henne så lenge Callie kan huske. Da sannheten om Callies fortid kommer for en dag, endres forholdet til tanten dramatisk. 18 år gammel rømmer Callie med kjæresten til Egypt. Det blir ikke så romantisk som hun ble forespeilet, og sviktet og gravid, reiser Callie hjem til England. Der føder hun sønnen, Desmond. Like etter er 2. verdenskrig et faktum, og Callie verves som agent. Vel hjemme igjen, er sønnen sporløst forsvunnet.
I Australia tidlig på 2000-tallet, blir Melissa foreldreløs da faren dør. Blant tingene han etterlot henne, finner hun et postkort stilet til en viss Desmond. Kortet er fra 30-tallet, og Melissa bestemmer seg for å finne avsenderen.
Lettlest, klassisk historie med to parallelle fortellinger.
«Og hvorfor går De da som katten om grøten ?»
«De tror jeg bare slår slag i luften for moro skyld? Og De ergrer Dem over det? Men det er ikke løse slag. En gang kom jeg i embeds medfør til en arkeologisk ekspedisjon — og der lærte jeg noe. Når noe kommer fram i løpet av en utgravning, blir alt omkring det tatt bort, meget forsiktig rundt hele gjenstanden. En fjerner den løse jorden, og skraper hist og her med en kniv, inntil endelig tingen er der uten noe annet, ferdig til å tegnes og fotograferes, uten noe som skjemmer og forstyrrer. Det og det jeg har prøvd å gjøre — få bort alt utenforliggende så vi kan se sannheten — den klare, nakne sannheten.»
Jeg er nå halvveis i mitt leseprosjekt der ti bøker er kjøpt og leses med grunnlag i dette TV-programmet Hundre blodige år.
Agathas tredje roman i 1936 var Death on the Nile (Mord på Nilen). 1 1933 hadde hun seilt oppover elven med Max og Rosalind, og året etter publiserte hun en Parker Pyne-novelle, «Death on the Nile», om et giftmord om bord i en passasjerdamper. Planløsningen om bord er avgjørende for hvordan mordet begås og gåten løses. Da boken ble filmet i 1978 hadde produsenten problemer med å finne en damper som stemte med S/S Karnak. Både boken og filmen ble suksesser. Peter Ustinov spilte Poirot i seks spillefilmer. I 2020 ble boken filmatisert med Kenneth Branagh som Poirot.
Historien handler om Linnet Doyle som har giftet seg med venninnens elsker. Paret reiser på bryllupsreise til Egypt. Venninnen som fortsatt er besatt av elskeren dukker opp. Kjernen i boken er trekantforholdet. Om svik og hva man gjør for kjærligheten. Denne gangen er personene i handlingen fanget på et cruise på Nilen. Linnet blir funnet drept på lugaren. En av passasjerene er Hercules Poirot, Det er et stort persongalleri der flere har motiv for å drepe den styrtrike og smellvakre Linnet.
Juleromaner, også kalt julebøker er ofte vanskelige. Ikke bare på grunn av at jeg ikke liker sjangeren. For det har hendt seg at jeg har likt julebøker for barn. Men ofte blir juleromaner noe klissete og standardaktige. Mens julebøker for barn er mer kreative og lekne. Så der har juleromaner for voksne mye å lære.
Ikke som i gamle dager
Jula forbindes ofte med romantikk og følelser, noe jeg ikke helt skjønner, for ofte når det gjelder julefilmer man vokste opp med, julehefter og julebøker for yngre målgrupper, er fokuset humor med snerten handling. Det er det jeg savner i julebøker for voksne, fordi handlingene blir ofte stivt og opplagt. Bare en annen versjon av det man har sett og lest mange ganger før. Jula trenger ikke alltid å være romantisk. Det er det sjeldent at den er i det virkelige liv, så det hadde vært herlig å lese noe med galgenhumor eller noe med mer realisme.
Men nok om det. Adventskalenderen er noe mørk den også. Den er om utroskap og det å starte et helt nytt liv for seg selv. Det må nemlig Fie gjøre når hun har funnet ut at ektemannen hennes har skaffet seg en ny kvinne, og Fie har ikke oppdaget noen varsellamper. Derfor kommer det som et sjokk. Han har kjøpt en loftsleilighet til henne. Så hun er nødt til å forlate både sitt hjem og jobb, for i hele sitt voksne liv har de levd og jobbet sammen. Hun hater loftsleiligheten og sitt nye liv. Derfor får hun mye støtte fra storesøster Sara, som kommer på å gi henne en adventskalender i form for oppgaver Fie er nødt til å utføre. Hun får ikke oppdager hver dag, men store deler av adventstiden. Er hun sterk nok til å komme seg gjennom dagene uten piller, og utføre oppgavene hun får fra søsteren?
Interessant konsept
Juletiden kan være både fin og vanskelig. Det er jo forskjellig fra person til person som med alt annet, og kan man snu på situasjoner selv? Det er egentlig en fin julebok med gode hensikter, men noen av tilfellene og vendingene, blir kanskje noe lettvinte, og derfor også noe utroverdige. Det er noe amerikanisert over det hele. Karakterne virker mer åpne enn det det norske folk virker å være ellers mot fremmede.
Det var ikke bare handlingen som ble tynt, men også språket. Det blir en del overforklaringer, også i parentes som ikke var nødvendig. Det drepte både humor og stemning. Østli beskriver det vanskelige godt og overgangen fra å være en familie, til å ende opp alene, og det å ha hund for første gang. Men er litt lei av temaet at man finner noen av interesse når man er alene og har det vanskelig. Det har skjedd så mange ganger før i bøker og på film. Det ødelegger noe av troverdigheten. Savner å lese om en karakter som kjemper selv når ting er vanskelig.
Ikke meningen å være streng, men dette var nok ikke boka for meg. Det var ikke helt min type humor og hadde likt den bedre, hvis det var mindre overforklaringer, og mer realistiske tilfeldigheter involvert. Adventskalenderen manglet humor og stemning, som er viktige elementer for å skape julestemning.
Fra min blogg: I Bokhylla
Jevnt over god Jæger bok som ble lest i en fei. Jeg liker fortellerstilen, den kan være litt omstendelig, men han har gode karakterer og et miljø man lett kan forestille seg. Ofte slutter kapitlene med en setning som liksom setter punktum. Gleder meg til neste bok.
Bøkene til Ahnhem er i overkant rå, og noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg lar meg underholde og rive med. Det er mange løse tråder og man blir nødt til å lese neste bok.
Jeg lar meg noen ganger lure av gode omtaler, men har nok blitt mer kritisk.
Sentralt i historien er den verdenskjente Santa Lucia fra Sicilia. I år 304 e. Kr. blir hun henrettet for sin tro. Forfatteren fører leseren gjennom Europa og 2000 år med historie. På veien møter vi mange mennesker som har hatt kontakt med Lucias kiste, og den har virkelig vært på en rundtur av de sjeldne.
Interessant, lærerik og spennende historie.
Godt skrevet, og leseren får også innblikk i Larssens leting etter helgenens reise etter døden.
Ja, si det 🤔 Er veldig usikker, for det virker jo egentlig å være to jenter. Hva tror du?