Alba og Ellen er på juleferie hos onkelen sin og han har kjøpt et gammelt miniatyrhus som de setter på rommet til jentene. Men hvem er det som tenner opp i den ørlille kakkelovnen inne i dukkehuset om natten?! Og hvem er det som snakker - kommer stemmene fra dukkehuset? Og ikke minst - hvem er det som legger den lille steinnissen i sengen til Ellen, den som Alba er helt sikker på at hun satte bakerst i spiskammeret kvelden før? Det brygger opp til et skikkelig uvær og det snør både dag og natt, så mye at det slett ikke er sikkert at mor og far kommer seg frem til jul.
En skikkelig grøsser for ungdom! Jeg fikk gåsehud underveis faktisk! Kristina Ohlsson skriver stort sett veldig gode grøssere for ungdom og denne er en av de beste etter min mening!
Amar Singh kom til Norge på 80-tallet. Faktisk samme dag som Oddvar Brå brakk staven i Holmenkollen.
Amar er en del av sikh-miljøet, men han ønsker å konvertere til islam. Hverken foreldrene eller vennene aner noe. Da hadde det blitt bråk! For alle tror at Amar skal søke seg til ingeniørstudiet, og han har den rette troen.
De nye vennene i det muslimske miljøet, aner heller ikke noe om bakgrunnen hans. For dem er han allerede muslim.
Så dukker Hauk opp i historien, og han drar Amar og gjengen med på lysskye oppdrag.
Tredje bok om Hauk fra Gulleråsen.
Forrige bok kom i 2012, så det var sannelig på tide!
Synes den var forvirrende og vanskelig å komme inn i.
Spenningen kommer imidlertid krypende, og deler av handlingen foregår i blokkområdet som jeg vokste opp i, noe som er ganske kult!
Er litt skuffet over at bestevennen til Hauk, Lars, glimrer med sitt fravær. Forstår meg heller ikke på Hauks innblanding i Amars liv. Mulig jeg må lese de to første bøkene på nytt for å få en sammenheng…
Hva hadde du gjort om politiet kom og arresterte foreldrene dine for å ha gjemt jøder i kjelleren? Etter at foreldrene blir kjørt av sted, finner Gerda og Otto to jødiske barn som gjemmer seg i den gamle matheisen. De bestemmer seg for å hjelpe barna å komme seg til Sverige der de er trygge. Det blir en farefull reise for fire barn. Hvem kan de egentlig stole på? Maja En utrolig spennende og lærerik bok som leses i ett jafs! Bli med på flukten med fire barn du blir glad i.
Tone H om Jeg grunnla De forente stater av Hilde Susan Jægtnes:
22:31, 24. januar 2022 Kommentarer: 1
Jeg grunnla de forente stater av Hilde Susan Jægtnes er den tredje romanen jeg leser av de seks nominerte til P2 lytternes romanpris 2021.
Hilde Susan Jægtnes har skrevet en god bok. Jeg er faktisk imponert over den. Samtidig ser jeg ikke bort ifra at lesere kan finne den krevende fordi den bytter fortellerstemme hele tiden. Jeg var litt forvirret i begynnelsen, men etter hvert som jeg forstod opplegget ble formen spennende: hvem forteller nå og hva har vedkommende å fortelle.
Det var interessant å få innblikk i en del av amerikansk historie på denne måten. Jeg opplever at det er en fordel at jeg har lest boken USAs presidenter skrevet av Ole O. Moen. Samtidig kan jeg ikke huske å ha lest om Alexander Hamilton før. Men ifølge registeret er han nevnt mange steder i boken til Moen.
En av fjorårets mest omtalte bøker.
Om den kjente politikerens reise fra en brutal og voldelig barndom, via barnevern og ungdomsanstalter, til utdannelse og makt.
Det er en rørende, og viktig historie om å vokse opp i to kulturer. Om å ikke være god nok som pakistaner eller nordmann. Om å føle voldsom skam over et medfødt handikap. Om å få endret synet sitt på likestilling og kvinners rettigheter. Om å få frihet til å være seg selv fullt og helt.
Den lever opp til hypen!
I 2019 debuterte Espen Skjerven som krimforfatter med et brak. To år senere dukket oppfølgeren Blod er tykkere enn vann opp. Etter den tid har han også skiftet forlag, men var det med det samme braket?
Blod er tykkere enn vann er andre bok om Tom Grayston. Tør å påstå at bøkene kan fint kan leses frittstående. Forrige sak blir så vidt nevnt i oppfølgeren, men bare sånn i forbifarten. Man blir godt kjent med Tom Grayston og hans bakgrunn, så det er ikke noe problem. Denne gangen er det en ny sak som det ofte er i krimbøker.
Denne gang er det om norsk barnevern og som kjent er det en betent sak, for norsk barnevern har fått mye kritikk utenfor våre grenser. Noe Skjerven prøver å gjenskape i hans nyeste bok. Han er tingrettsdommer og har jobbet mye med barnevernsaker selv. Han er en mann som vet mye om det han skriver om.
En lite snakkesalig mistenkt
I den nyeste boka om Tom Grayston, får Tom ekstra mye å tenke på. Han har fått jobbtilbud hos Kripos, men er usikker på om han skal takke ja eller nei. Han ser ikke barna sine så ofte han ønsker fordi han er travel på jobb og de bor ikke sammen. Denne gang må han og hans gode makker Dagny Stokka bryne seg på et åsted, som blir en komplisert sak enn først antatt, da de ankommer en gård. På gården er det et eldre ktepar som er funnet døde i sitt eget soverom. Sammen har de sønnen Paul og de er fosterforeldre for Bashir og noen andre. Bashir er den eneste som ikke er på gården da etterforskerne ankommer stedet. Det gjør ham til en mistenkt, samt på grunn av andre ting. Problemet er bare at han vil ikke snakke.
Det gir Tom og Dagny ekstra mye arbeid, og gjennom visse undersøkelsler, finner de ut at åstedet er dypere enn ved første øyekast. Desto mer de graver etter ledetråder, finner de ut at gården som granskes, har båret på mange, mørke hemmeligheter. Er en gård bare en gård?
Det er stor forskjell på bøkene Slakt og Blod er tykkere enn vann. Slakt føltes mer amerikanisert på grunn av grusomheter og at den var svært dyster, og Blod er tykkere enn vann er mer realitetskrim som skjer utenfor typiske storbyer. Sånn sett virket det som to helt forskjellige bøker, noe som er meningen også. Skjønner jo at forfattere ikke vil gjenta seg selv ved å etterlige tidligere utgitte bøker.
En roligere, men dypere oppfølger
Innrømmer at Slakt hadde mer spenning og forventning underveis man leste. Blod er tykkere enn vann er noen hakk roligere. Den er mer karakterdrevet og tar for seg mange interessante temaer som dukker opp underveis i etterforskningen. Boka inneholder noe dyreplageri for å advare om det, for det er vanskelig å lese om for oss dyrevenner, men heldigvis er det ikke mye av det. Syntes også det var engasjerende å lese om kulturkræsj og tilpasning. Kunne ha tenkt meg å lese mer om Bashirs forhold til hans biologiske far, Jamal, men skjønner at alt ikke får like mye plass, da krimbøker ofte er begrenset.
Bortsett fra at avslutningen er noe lik hans forrige bok og en noe treg start, er det verdt leseprosessen. For Blod er tykker enn vann, er en stødig og mer enn god nok oppfølger. Er egentlig ikke så hard på skrivefeil, men det er noen delte avnsitt midt i noen setninger her og der som kunne ha vært rettet opp, men vet hvor lett det er med skriveleifer. Det kan skje alle og det ødela heller ikke flyten.
Det er også morsomt å følge forfatterskapet til noen helt fra begynnelsen av. Ja, uten å virke stalkeraktig, da ... For ofte leser man bøker av forfattere som har utgitt flere bøker uten å ha lest alle. Så det er interessant å følge diverse forfatterskap helt fra begynnelsen av til en forandring, og følge med på utviklingen. Er sikker på at Tom Grayston vender tilbake, og kommer nok ikke til å se på hundefor på samme måte igjen ...
Fra min blogg: I Bokhylla
Litt vanskelig å komme i gang da første del ikke fenget og ble litt forvirrende, men senere tok det seg opp i parallelle historier som delvis er basert på virkelige hendelser.
BOKOMTALE: Jomfruene av Alex Michaelides. Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Mariana har nylig blitt enke, og jobber som terapeut. Da niesen hennes, Zoe, ringer og forteller at en venninne er myrdet reiser Mariana til Zoe, som går på skole i Cambridge. Venninnen som ble drept tilhører en gruppering blant studentene som heter Jomfruene. Snart blir enda en av jentene funnet drept. Marianas mistanke faller raskt på en av professorene på skolen.
Detbutboka til forfatteren, Den tause pasienten, som kom i 2020, er en av de bedre bøker jeg har lest. Løsningen der overrasket meg totalt, og er en bok som fortsatt sitter "godt i". Derfor var forventningene til denne andre boka skyhøye. Dessverre klarte han ikke helt å innfri dem.
Les hele omtalen min, og se hvorfor jeg ble skuffet, i artikkelen under.
Veldig god debut!
Både lange og korte dikt.
Om å være forelsket når følelsene kanskje ikke er gjensidige.
Humor og mørke går hånd i hånd.
Sitat: snart er jeg ikke ung og lovende lenger det blir en lettelse
Lucy Barton har kommet i 60-årene. Ektemannen, David, er død. Døtrene er voksne, og gift. Også eksmannen, William, har giftet seg på nytt etter skilsmissen fra Lucy. Han har også fått en datter til, som er mye yngre enn sine halvsøstre.
Lucy og William, har et vennskapelig forhold, og de både snakkes og møtes ofte. Så skjer to inngripende ting i Williams liv, og det er Lucy han vender seg til for støtte og råd.
Et velskrevet portrett av et ekteskap, og livet selv. Noe ujevn og gjentakende.
Har ikke lest de to foregående bøkene om Lucy, men det skal jeg gjøre!
Sirkus, hester, halsbrekkende akrobatiske triks! Vi skal til Tsjekkoslovakia 1926. Sasha og Janek bor på et barnehjem der de øver på akrobatisk gymnastikk med hester. Men det er ikke et bra sted for dem, og de ser seg nødt til å rømme. Kunstene de kan fører dem til et sirkus.. Nåtiden i Sverige: Anton har fått jobb som hjemmehjelp, og blir nysgjerrig på den gamle mannen som ikke snakker, og som har hestemotiver overalt i leiligheten.. Rørende, spennende og levende fortalt. Båndet mellom Janek og Sasha er nydelig skildret, og du kommer garantert til å felle noen tårer. Historisk lærerikt om homofili, og krigen. Og scenene med akrobatikk var det jeg likte aller best med boken, jeg så alt for meg som en film. Jeg var til stede i sirkusteltet og luktet popcorn og hørte publikums gisp!
(takk mangschou forlag for leseeksemplar)
Jeg tror at disse bøkene også passer for dem som ikke er en typisk fantasyleser, rett og slett fordi de er så gode fortellinger. Det er fint å følge Gad fra historie til historie, og nydelig når trådene samles. Det går kanskje ikke akkurat sånn som er vanlig for de fleste fantasy-bøker, og det er også en fin ting. Bøkene tilbyr en ny type slutt for denne sjangeren, men en veldig fin og behagelig slutt allikevel. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om Den fjerneste kyst av Ursula K. Le Guin:
13:28, 21. januar 2022*
Jeg tror at disse bøkene også passer for dem som ikke er en typisk fantasyleser, rett og slett fordi de er så gode fortellinger. Det er fint å følge Gad fra historie til historie, og nydelig når trådene samles. Det går kanskje ikke akkurat sånn som er vanlig for de fleste fantasy-bøker, og det er også en fin ting. Bøkene tilbyr en ny type slutt for denne sjangeren, men en veldig fin og behagelig slutt allikevel. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg tror at disse bøkene også passer for dem som ikke er en typisk fantasyleser, rett og slett fordi de er så gode fortellinger. Det er fint å følge Gad fra historie til historie, og nydelig når trådene samles. Det går kanskje ikke akkurat sånn som er vanlig for de fleste fantasy-bøker, og det er også en fin ting. Bøkene tilbyr en ny type slutt for denne sjangeren, men en veldig fin og behagelig slutt allikevel. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om Trollmannen fra Jordsjø av Ursula K. Le Guin:
13:26, 21. januar 2022*
Jeg tror at disse bøkene også passer for dem som ikke er en typisk fantasyleser, rett og slett fordi de er så gode fortellinger. Det er fint å følge Gad fra historie til historie, og nydelig når trådene samles. Det går kanskje ikke akkurat sånn som er vanlig for de fleste fantasy-bøker, og det er også en fin ting. Bøkene tilbyr en ny type slutt for denne sjangeren, men en veldig fin og behagelig slutt allikevel. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
BOKOMTALE: Blod er tykkere enn vann av Espen Skjerven. Leseeksemplar fra forlaget.
Ernst og Helga Vadland driver en gård, og er fosterforeldre. De framstår som en god og kristen familie og har gjennom en årrekke hatt mange fosterbarn. En dag blir ekteparet funnet drept hjemme i huset sitt. Ett av fosterbarna er ikke der, og han blir raskt mistenkt. I løpet av etterforskningen vises det at det skjuler seg mange hemmeligheter i familien.
Historien i denne boka fenger fra starten, og spenningen bygges stadig opp. Fin krimbok, som jeg gjerne anbefaler videre!
Trykk deg inn på nettsiden min under hvis du vil lese hele omtalen.
Sist sett
