Bokelskere.no

Som jeg har prøvd å si ved noen anledninger tidligere, så mener jeg det har noe med antall aktive lesere og antall bøker/type bøker som foreslås å gjøre. Lesesirkelen er nå i ferd med å bli en liten gruppe lesere, og bøkene som foreslås frister tydeligvis ikke mange. Akkurat nå er det 4 aktive lesere (?). Det er ingenting, ut i fra hvor mange som bruker sidene her, og som liker å lese bøker. Dessverre. Jeg personlig finnner sjeldnere og sjeldnere bøker eller bokforslag som jeg har lyst å være med å lese. De bøkene jeg foreslår, når ikke opp, så nå har jeg sluttet å foreslå. Jeg antar dette gjelder for flere.

Koronaviruset kan sikkert ha satt en demper på leselysten, men det jeg beskriver er en langsiktig trend.

Denne boken kom ut i 1881 og er en av de første norske romanene innenfor realismen. Mens Tora Trondal utspant seg i et embetsmiljø på landet, er handlingen i denne – som i så mange samtidige romaner og skuespill – lagt til en småby. Der er det et bredere sosialt miljø og flere grupper som settes opp mot hverandre, og nytt er det at her presenteres vi også for et klasseskille i marxistisk forstand, med arbeidere som gjør opprør. Hovedpersonen og hans far har alltid stått i opposisjon til de ledende kretser i byen – borgerskap og presteskap – og omtales av disse som farlige folk. Men det er jo disse to som utkjemper sine personlige kamper for å leve et ærlig og riktig liv, - til dels riktignok i erkjennelsens lys i etterkant. Elster kan være infam i sin skildring av de forskjellige miljøene, særlig får kristenfolket gjennomgå, men som i Tora Trondal er ikke personene fremstilt helt svart-hvitt og de kristne verdiene verdsettes høyt. Midt oppe i de sosiale og politiske konstellasjonene utspiller det seg jo naturligvis en vakker kjærlighetshistorie som imidlertid ender som et skjebnedrama som får tankene til å gå til Jane Eyre.

Også i denne boken er det opprinnelige språket beholdt, men her har man skiftet ut aa med å og gitt substantivene små forbokstaver, noe som gjør den atskillig enklere å lese. Jeg tror også at han her bruker en del kortere setninger, noe som også hjelper på lesbarheten.

På slutten av boken skildres et dødsleie og en begravelse, og det er sterkt å tenke på at forfatteren selv døde før boken ble utgitt, bare 40 år gammel. Alle norske litteraturhistorikere er enige om at det dødsfallet var et stort tap for norsk diktning, og ifølge Francis Bull var Kristian Elster sitt slektsledds største dikterbegavelse i Norge.

Nå er jeg på jakt etter "Jødenes tro og kultur".

Koselig og sjarmerende samling av nostalgiske eventyr.

De fleste har et forhold til eventyr
Dette er en samling av 25 kjente og kanskje noen ukjente eventyr, skrevet på en enkel måte. Det mest sjarmerende med boka er at den er i stor bokformat, og minner meg på de eventyrbøkene jeg leste da jeg var liten, før jeg gikk over til noe mørkere. Men eventyr kan være veldig mørkt det også, og er ikke så uskyldig. Det handler veldig mye om å få seg en lærepenge. Eventyr er noe de fleste har lest og har hatt et eller annet forhold til. Det har også blitt en kilde til inspirasjon til noen skrekkfilmer oppgjennom årene.

Eventyrene er skrevet av mange forskjellige eventyrskapere som Brødrene Grimm, H.C. Andersen og Asbjørnsen & Moe. Jeg liker spesielt godt de av Brødrene Grimm. De har noe utspekulert over seg, men siden denne boka er beregnet for veldig unge lesere og familiehygge, er ikke historiene spesielt skumle sådan. De er rmørke og utspekulerte, men samtidig barnevennlige. Det morsomme med denne samlingen er at den er fortalt på en litt annen måte enn det man er vant til. Eventyr er litt som vandrehistorier. De fins i mange versjoner. Sånn er det med denne samlingen også. Det blir ikke fortalt helt ordrett som vi kanskje er vant til å høre dem, likevel synes jeg ikke det ødela noe.

Boka inneholder ikke bare spennende eventyr, men også svært vakre og kreative illustrasjoner som er laget av Sussi Bech og Bente Bech. De har veldig like kunstnerstrek som passer veldig godt sammen, og som gir boka det lille ekstra. Historiene og illustrasjonene fyller hverandre veldig godt, og er gjort på en kreativ måte.

Mange favoritter i en bok
Selv hadde jeg ikke hørt om alle eventyrene før, men de fleste og mine topp tre er Ulven og de syv små geitekillingene, Ali Baba og de førti røverne og Hans og Grete. Fantastiske og muligens noen dystre historier, men som skaper en god del spenning. De fleste historiene byr på spenning og humor. Husker jeg så musikalfilmen med ulven og geitekillingene som liten da den gikk på Tv før i tiden, og syntes den var fæl. Da mener jeg ikke at den var dårlig laget eller noe, men med fæl så mener jeg at den var litt marerittaktig. Tror den het Med Grimm og gru og ble produsert i 1976.

Uansett ... 5 minutters eventyr er en fin bok å ha i samlingen, enten man liker eventyr eller ikke.

Fra min blogg: I Bokhylla

Nattdykk og Origo av Kim Småge?

Jeg vet ikke om jeg kan svare ja eller nei på spørsmålet ditt. Hva de forskjellige hinnene i øyet avleser er lite interessant i denne sammenhengen. Her er det tolkningen av sanseinntrykkene som gjelder og hvilken grunnmur vi bygger våre tolkningsparameter på.
Jeg fant fram en gammel bok jeg leste første gangen en gang på 1960 tallet. Det er rart å se igjen de understrekninger jeg gjorde som tenåring og sitatene her er ganske identiske med understrekninger fra 1968 ( jeg tror det var da jeg leste boka for første gang).
Et sitat er bare et sitat og forteller ikke nødvendigvis det som er min mening, men som sier noe viktig, humoristisk, ironisk eller noe idiotisk. For en god stund siden gikk det en tråd her om sitater og hva som var viktig for oss når vi la dem ut. Kanskje skulle vi finne den fram igjen.

Jeg kjøpte nettopp Norsk språkhistorie 4 bind med 30% avslag. Det ble nesten 500 kr. Der er bedre enn Adlibris.com pris/bok 359,-

OBS! Gjelder ikke bøker fra 2019 & 2020. Rabattkode "Hjemme"

Hvem liker ikke sirup på iskrem oa. Her er en liste over bøker jeg fant om emnet. Siden det er hjemmelaget så er holdbarheten kort i kjøleskapet. Alle som har kakao, sukker, vann hjemme - kan lage sjokoladesaus.

Er det mulig å stole på noen angående sensitive samtaler med fremmede i en terapigruppe?

Tidligere i mars leste jeg ut Dø av skam av Mark Billingham. Den tok litt tid å lese siden det er en bok på nesten fem hundre sider, og det er mange karakterer å holde styr på, men man finner flyten i handlingen etter hvert.

En spesiell og interessant samling av karakterer
Dø av skam er om en terapigruppe som møtes hver mandag for å støtte hverandre, stole på hverandre og prøve å forhindre tilbakefall. De har alle vært tidligere avhengig av noe, også lederen Tony De Silva. Men han klarte å komme seg tilbake i rett spor, studere og hjelpe andre. Personene i gruppa har hatt forskjellige avhengigheter, kommer fra forskjellig bakgrunn, noen er ensomme og noen lyver blant annet om hvem de er. Men de er der for hverandre på godt og vondt. Stemningen blir noe anspent og intens da en i gruppa som heter Heather blir funnet død i leiligheten sin. En stund før drapet, har Tony utfordret gruppa å dele sin historie om skam. Alle bærer på en slags skam i livet, men vil alle åpne seg, og hva får kriminalbetjent Nicola Tanner til å tro at det er en i gruppa som står bak drapet?

Billingham har jeg aldri lest noe av før, men dette var spennende. Begynnelsen er noe haltende før man klarer å skille karakterene. Det er ikke bare de i gruppa som er med i boka, men etterforskere og andre bakgrunnskarakterer. Men når man har fått det på plass, gikk lesingen nesten av seg selv. Selv om boka er stor, deles den opp i korte kapitler og boka føles ikke tung mens man leser. De fleste karakterene er spennende og fascinerende å lese om.

Fascinerende samhold
Selve saken var ikke det mest spennende med boka, men karakterene og samholdet. Spørsmålet om det er mulig å åpne seg i en terapigruppe, eller ikke. Taushetsplikt, og politiarbeid er også spennende å lese om. Så her var det mange fascinerende aspekter.

Det eneste som ødela litt og trakk en del ned var slutten som var noe forutisgbar og på grensen til latterlig. Det er en type slutt som er vanskelig å ta på alvor. Så det blir ikke helt troverdig. Men det er noe med slutten som bir for lettvint og får en slags komisk tone over seg, noe som er synd, siden boka har mye bra i seg ellers. Så det ble dessverre en liten demper. En god bok som fortjener en mye bedre slutt.

Fra min blogg: I Bokhylla

Artig å se den GGP-listen, selv om det faktisk var mange av dem jeg ikke hadde lest, - men som jeg kjente igjen på forsidebildet, fordi disse var gjengitt på baksiden av de andre bøkene. "Barna på Lilleøya" så jo skikkelig spennende ut, - hvorfor har jeg ikke lest den, og heller ikke Trulte-bøkene av Aimée Sommerfelt som ellers var en favorittforfatter. "Miriam" var en av yndlingsbøkene mine, sammen med "Morten og Monika", - også var det en som handlet fra årene før 1814, men som jeg ikke husker tittelen på. Ellers var Annik Saxegaard også en av favorittforfatterne, - samt Eugenie Winther, - her dukker de opp i hodet mens jeg skriver!

Dimsie på pensjonaskole er den første, og så kom Dimsie går videre, og begge de har jeg. Jeg er usikker på den videre rekkefølgen, de har så like navn, men alle kom ut i grovt sett første halvdel av 50-tallet her i Norge, - opprinnelig tror jeg de ble skrevet på 20-tallet. Jeg er født i -49 og er altså egentlig for ung til disse bøkene, men jeg hadde en eldre søster og en kusine som hadde dem og som jeg lånte av.

Artig liste du hadde laget, - jeg kjenner de fleste, men ikke alle. Jeg har også bevart en del av barndommens bøker, særlig Anne-Cath. Vestly-bøkene, jeg fikk en hver jul, så jeg får rent julefølelse av å se dem. Den første var Ole Aleksander fili-bom-bom-bom, - som jeg var like gammel som, fem år var vi vel begge da de startet. Så ga jeg meg etter at mormor og de åtte ungene hadde bodd i huset i skogen en stund.

Har du ikke lest noen bøker om Eragon så er det på tide å plukke opp den første og fortape deg i krigen mellom det gode og det onde. Bøkene er riktignok ganske tykke, men lettleste, og så spennende at du flyr gjennom dem. Det eneste som er feil med dem er at dette var den siste boken.
Jeg har skrevet noen få ord her: Betraktninger

Jeg falt pladask for denne boken og gir den terningkast 6. Med sine mysterier, som blant annet går gjennom kabbala og svinger innom frimurerne, med spørsmålet om hvem som er morderen og ikke minst hvor skrinet er, holder boken deg fanget helt til de siste sidene. Denne anbefales alle som liker krim, og alle som liker en god historie!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en fantastisk fin tegneserie. Den anbefales på det sterkeste!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en fantastisk fin tegneserie. Den anbefales på det sterkeste!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en fantastisk fin tegneserie. Den anbefales på det sterkeste!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger