Bokelskere.no

Denne gangen var det ingen av bøkene som appellerte til meg, så jeg hopper over denne.

Å passe inn i et lite sted er ikke lett.

Liten familie
Lauren lever som andre jenter, bortsett fra at hun mangler sin mor. Hun er ti år og lever alene sammen med faren og deres hund. Moren hennes forsvant da hun var liten, og ingen vet hvor hun er blitt av. Faren hans nekter å snakke om det etter alle disse årene for sorgen er like stor. Han jobber og tar seg av Lauren, og det er dager han ikke kommer seg opp av sengen. De bor i en liten, isolert bygd i Skottland. Det er også et sted hvor folk snakker og sladder ofte oppstår, og hun og faren er litt utsatt for det, men lar seg ikke borthefte med det. De lever livet sitt som vanlig. På skolen blir hun kraftig ertet av de andre jentene, men heldigvis har hun Billy som er hennes beste venn, og hun er venn med en tenåringsjente som hun henger med når venninnen ikke er på skole i Edinburgh.

En kveld kjører hun og faren hennes nesten ned en kvinne som kommer i veien. Hun har steinansikt, sier ikke noe og er lettkledd. De tar henne med seg hjem og neste morgen er hun borte. Faren hennes forstår ikke hva Lauren snakker om når hun nevner det. Han selv har glemt hendelsen, men det har ikke hun. Senere viser det seg at flere ser denne kvinnen ved skogkanten, som så forsvinner, og like etterpå husker de henne ikke, som om de får et slags hukommelsestap. Det er bare Lauren som husker henne. Hvem er denne kvinnen og hvor hører hun til?

Mer sentimentalt enn skremmende
Det var på grunn av baksideteksten at jeg ville lese boka og bestilte den. Også ville jeg bli litt flinkere til å lese moderne horror. Foretrekker eldre horror, men prøver å holde meg litt oppdatert også. På baksideteksten står det ikke noe om hvor gammel Lauren er, så trodde hun var litt eldre, i tenårene eller noe, og hadde forventet meg en voksnere horror, siden det faktisk er horror for voksne. Men både skrivestilen og handlingen var noe barnslig. Noen uhyggelige scener oppstår, men det blir for mye om sentimentalitet og familiebånd, noe som er forståelig med tanke på at moren hennes forlot henne da hun var liten, og hun ble aldri kjent med moren sin. Likevel håpet jeg på noe mørkere og uhyggeligere enn dette. I denne boka er det litt vel mye om følelser. Det er også spesielt at en tiåring er interessert i tarotkort. Noe av det blir ikke helt troverdig.

Likte at settingen er i et lite og isolert sted i Skottland som kan virke noe klaustrofobisk. Der alle vet det meste om hverandre, men dessverre blir resten av handlingen veldig forutsigbar og kjedelig i lengden. Den mangler både uhygge, stemning og undertoner. Spenningen uteblir i store deler, også, og synes dette kunne ha passet bedre som en novelle enn en bok for det blir fort mye av det samme. Syntes mange av karakterene ble noe anonyme og gråaktige. Man blir ikke helt ordentlig kjent med dem.

Spennende konsept, men tørt og kjedelig utført.

Fra min blogg: I Bokhylla

Mer av Lisa Jewell, takk.

Hvert skritt du tar var helt ukjent for meg. Den kom jeg tilfeldigvis over i en dagligvarebutikk, og det skal jo ikke mye til for å friste meg. Hadde hørt om forfatteren så vidt før. Ironisk har jeg en ulest bok av henne liggende, som heter Så var hun borte. Men dette ga mersmak, og ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese Så var hun borte snart, for jeg likte Jewells skrivemåte veldig godt. Den er lett, engasjerende og mystisk. Det er ikke akkurat en ren krimbok da det består bare en liten del av boka. Man får vite at noen er blitt drept, men får ikke vite hvem som er drept eller hvordan det skjedde. Avbruddsvis i handlingen, er det to politifolk som avhører forskjellige vitner underveis.

Fra uskyldig forelskelse til noe mer?
Jewell har skrevet en bok om uskyldig forelskelse, om lengsler og begjær uten at det blir overdrevet eller tilgjort. Hun beskriver den ene sære karakteren etter den andre, som ironisk nok befinner seg i samme område. Joey er den nyeste i området. Etter å ha jobbet i utlandet i det siste, og nygift med sin mann hun bare har kjent i noen måneder, kommer hun tilbake til England uten bosted. Men hun og mannen får tilbud av broren hennes om å bo sammen med ham og hans kone inntil videre. Joey og mannen går med på det. De takker ja til å bo der til de får råd til eget sted. Hun blir fort oppmerksom på en mann som bor i samme strøket. Han er områdets nye rektor, og han har et godt rykte på seg. Han har jobbet ved mange forskjellige skoler og reddet dem fra nedleggelse. Han er en slags lokalhelt og kvinner forelsker seg lett i ham, selv om han er gift og har en sønn. Sønnen hans er en enstøing som ofte sitter på rommet og spionerer på dem i gata, og dokumenterer det han observerer. Vi blir også kjent med Jenna som er bekymret for sin bestevenninne som er forelsket i denne rektoren. Selv er hun skeptisk til ham av en eller annen grunn. Samtidig har hun sin mor å ta seg av. Hun er ofte ute i gaten og observerer og dikter opp ting som ikke er der. Selv om det er mye ansvar for Jenna, vil hun at moren hennes skal bo hjemme. Så her er det mange spennende karakterer å lese om.

Selve krimsaken er dessverre altfor lett å gjette seg frem til og det er ikke det som er drivet i boka. Det er karakterene som løfter opp boka. De er på en måte eksentriske på hver sin måte, og man vil bare vite mer om dem, for livene deres er fascinerende å lese om. Selv om krimsaken er noe skuffende og lettvint, er det noe med slutten i boka som gjør det hele mer fiffig, da noe fra noens fortid dukker opp. Det er litt smart og underholdende gjort.

Engasjerende lesing
En svært underholdende og spennende krimbok blandet med litt thriller. Den er lett å engasjere seg og leve seg inn i. Den minst likte karakteren var Joey. Hun var temmelig kjedelig og anonym til å være en hovedperson. Syntes mange av bikarakterene hadde mye mer å bidra med. Joey ble litt blass i mengden. Likte godt blandingen av eksektriske karakterer og noen mørke vendinger handlingen tar. Forvent ikke at dette er kvalitetskrim, men heller en lett og interessant bok med spenning og intriger, som man fort blir dratt inn i.

Fra min blogg: I Bokhylla

Har lest og sett det du nevner.
Ingar Sletten Kolloens biografi falt ikke helt i smak hos meg. Bør kanskje lese den på nytt.
Robert Ferguson Gåten Knut Hamsun er også bra.
Ferguson lærte seg forresten norsk for å kunne lese Hamsun på originalspråket.

Jeg setter svært lite pris på Knut Hamsuns politiske standpunkter.

Derimot er det interessant å lese biografiene som er skrevet om ham.
Hans liv er minst like innholdsrikt, nyansert og paradoksalt som det som skjer i hans fiktive univers.

Lars Frode Larsen har skrevet tre bøker om Knut Hamsuns liv fra 1859 til 1893.
Anbefales.

Ubehaget ved det moderne (av Britt Andersen) passer godt å lese nå.

Ja, det er alltid bra med egne synspunkter.
Og det er interessant med andres tolkninger, så takk for fine innspill.

Tja,
Hvorfor skal man forsøke å finne eksempler i Markens grøde på Hamsuns høyreekstreme synspunkter?

Jeg regner med at det er fordi Hamsun hadde høyreekstreme synspunkter før, under og etter andre verdenskrig. Og han ga klart uttrykk for det.

Hamsunselskapet og litteraturvitere har svært lenge diskutert dilemmaet med "politikeren" Hamsun og hans tyskvennlighet (også under første verdenskrig da han skrev MG) og nazisme, og den store forfatteren som skrev så mange gode romaner.

Og i August-trilogien (skrevet i mellomkrigstiden) kan man forske på hva Hamsun mente om for eksempel jøder (urjøden Papst).

Knut Hamsun og hans litteratur blir nok ikke ferdigdiskutert med det første.
Jeg for min del konsentrerer meg om Hamsuns litterære univers. Fabelaktig!

Det lover godt :-)

Om du liker gotiske skrekkromaner anbefales denne.Det er et noe rikt persongalleri og en spennende historie, som bygger seg mer og mer opp.Du kan nesten høre skrekkfilm fiolin i bakgrunnen når du leser denne, og knirking i veggene. Det tar tid før du får vite hvem hoved personen er, men smør deg med tolmodighet. Klimakset mot slutten er også verdt å vente på.
Sitat fra boken "Ordentlige bøker er som mennesker, bare bedre.De lukker seg ikke før de overhodet har lært en å kjenne."

Jeg har Der krepsene synger liggende klar til lesing. Likte du boka?

Det blir norsk sommer dette året :) Akkurat nå er jeg fordypet i ukas 2. bok av Stefan Ahnhem, Motiv x. Det er fordi Atten grader minus var så spennende at jeg slukte den på to dager, og så måtte jeg bare fortsette på neste bok. Ellers, så leser jeg videre i Dracula og i Historien om fru Berg. Riktig god helg!

Har lest ferdig En10.

På grunn av private/personlige utfordringer, har jeg ikke kapasitet til å skrive noe om mine opplevelser av Markens grøde nå. Ettersom jeg har lest denne romanen svært mange ganger, kan jeg si såpass at boka holder kvalitetsmessig stand og motstår fortsatt tidens tann.

Ellers kan det kanskje være interessant å lese litt i Hamsun-forum

Terningkast for Markens grøde: 6

Fortsatt god sommer! :-))

Lesesirkelen av 2014: **Felleslesing av "Markens grøde", juni-juli 2020

Å lese om atferd er interessant.

Spesielt når det gjelder psykopati. Har lest en del om det på Internett og sett en del videoer om det på YouTube, men føler ofte at det blir noe useriøst og overdrevent over det. Men i denne boka blir det tatt opp på en mer saklig og ærlig måte. Man trenger ikke å overdrive alt.

Noen raske kjennetegn angående psykopater
Noen få av mange kjennetegn på psykopater er at de har ingen form for empati, og de er villige til å gjøre alt for å få viljen sin. Å såre andre bryr de seg ikke noe om. Får de ikke hva de vil ha, går de til et annet offer, og kan være veldig utspekulerte når det gjelder å manipulere andre. De bryr seg ikke noe om hvilken relasjon de har til offeret - om de er i familie eller ikke. De bryr seg ikke så lenge de får det de er ute etter. Det eneste gode rådet er å komme seg vekk fra dem, samme hvor mye de betyr for deg, men er det mulig?

Som i Omgitt av idioter: Hvordan forstå dem det ikke går an å forstå, bruker han også denne gang Disa - modellen. Man trenger ikke å lese hans forrige bok for å forstå den modellen, for han gir en kort og grei repetisjon av den også i denne boka. Disa - modellen er personligheter som blir delt opp i fire farger: rød, gul, grønn og blå, og disse ulike fargene har forskjellige kjennetegn. Ikke alle passer inn i Disa - modellen, men mer om det i boka, slik at jeg ikke avslører alt ...

Spennende og lærerik ved hjelp av en bestemt modell
Ved bruk av Disa - modellen beskriver han psykopater og ofre veldig godt i hver enkelt fargegrupperinger. Hvem som kanskje blir mest utsatt for psykopater og hvem som er de mest sårbare. Erikson gir oss også mange eksempler på forskjellige ubehagelige situasjoner psykopater kan utsette ofre på, hvordan de tenker og utfordrer andre. Han gir også mange eksempler på forskjellige hersketeknikker og hvordan man eventuelt kan svare på det. Han nevner også om en ubehagelige episode om hvordan han selv ble utsatt for psykopat, og hvordan det gikk utover andre han kjente.

Om Omgitt av psykopater er til nytte eller ikke, kan jeg ikke svare på. Det for hver enkelt å avgjøre. Uansett er det en god bok om et spennende tema. Det eneste jeg vil trekke ned på at det blir mye bruk av partnere og sjefer. Det er ikke alle som har romantisk partner og det er heller ikke alle som har en jobb, men man kan jo gjøre om situasjone til andre lignende situasjoner som er mer relevant til seg selv. Det var også noe kjedelig å lese om Disa - modellen på nytt, spesielt hvis man har lest hans forrige bok og husker det meste av det, men greit med en oppfriskning likevel. Det er også imponerende hvordan han klarer å holde tunga rett i munnen gjennom hele boka med disse fargegrupperingene. Alt i alt, spennende lesestoff om et fascinerende tema.

Synes Erikson ga et fint eksempel på hvordan man skal være når man møter nye mennesker: Vær like varsom som når man kjører bil.

Fra min blogg: I Bokhylla

Han skrev femti bøker?

Aha, - det har med filmrettigheter å gjøre! Jeg trodde det mer var en regisør som ville sette sitt eget stempel på Agatha Christie, gjøre henne bedre(!) og mer tidsriktig.. Mine favoritter er nok de første jeg leste, og de som inneholdt litt kjærlighet: "Hvorfor spurte de ikke Evans", "Mord pr. korrespondans" og "The man in the Brown suite", - i tillegg til ovennevnte.

Denne boken, som heter "Den fjerde rytter" på norsk, står på hytta og er en av mine favoritt-Agatha Christie-bøker, som jeg har lest mange ganger! Da den skulle gå som film på nrk i påsken, gledet jeg meg, men ble så til de grader skuffet, at jeg ble helt rasende! Den var helt annerledes enn jeg husket, - hovedpersonen som i min hukommelse var en skikkelig helt, var blitt til en usympatisk konemorder, og den kjærlighetshistorien jeg mente å huske, var ikke-eksisterende! Da jeg nå var oppe på hytta, kastet jeg meg over boken igjen for å forsikre meg om at jeg hadde rett, - og det hadde jeg, heldigvis! Men at det ved filmatisering skal være lov å begå et slikt karakterdrap som stakkars Mark Easterbrook ble utsatt for, er helt ubegripelig og veldig provoserende!

Ok,
Markens grøde er i alle fall en bok som tåler gjenlesing.
Jeg har også lest den flere ganger.