Bokelskere.no

Fahrenheit 451? Den er kort og relativt lettlest. Vet ikke helt hva jeg synes om den ennå, men den tar opp temaer som fortsatt er aktuelle. Fant den på Nasjonalbiblioteket på nett.

https://bokelskere.no/bruker/nytt_passord/

Du må ta kontakt med André Nesse. Han order det.

Forresten hvordan oppdaget du dette?

Noen som leser Hamsun nå?

Jeg har nettopp lest Konene ved vannposten (1920) og skal lese Siste kapittel (1924).
Deretter blir det August-trilogien (1927, 1930 og 1933).

Det er i grunnen det samme for meg.
Vi kan gjerne ha fire uker mellom hver felleslesing, dvs. ha ei friuke før vi foreslår neste bok, og deretter én uke til forslag, én uke til valg og én uke til å skaffe bok.
Ja, hva synes dere andre?

(For å slippe å lage ny tråd, har jeg foreløpig forandret fristen for forslag til Nn11 til 18. oktober)

Denne helgen blir det lydbok av Nygårdshaug, og fysisk bok av Archer. Som er en fantastisk forfatter.

Lørdag 3. oktober 2020

Ny tråd:
Forslag til Nn11

Kategori:
Nyere nordisk litteratur (utgitt etter 1975)

Hver deltaker kan foreslå én - 1 - bok.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå bok.

Begrunn gjerne forslaget, og helst med lenke til boka.

Forslagsfrist:
Søndag 18. oktober, kl. 18.00

Gleder meg til å lese denne! Boka er bestilt.

Jeg leser Ray Bradbury sin Fahrenheit 451 i forbindelse med 'Banned book week'. Brannmenn slukker ikke branner, de reiser rundt og brenner ned hus med bøker (og mennesker) i. Den neste boka som ligger framme, er Charlotte Brontê, Jane Eyre. Gleder meg til å ta fatt på den også. Ønsker alle en fin helg :)

Har lest ut Walden

Boken er en subjektiv fortelling om å leve ute i naturen (og andre steder) og hvordan jeg-personen reflekterer over det han opplever både materielt og mentalt. Hverdagsfilosofi som er innom smått og stort, eksistensielt, litteratur, kultur og natur.

Essayistisk oppbygd, med skjønnlitterære og faglitterære innfall og utfall.

Mange interessante synspunkter fra lesesirkel-deltakerne underveis.
Og takk for det!

Jeg skjønner i grunnen hvorfor jeg leste bare halve boka for noen år siden. Den ble mindre og mindre interessant, og mer og mer kjedelig etterhvert som jeg leste videre. Men nå er jeg glad for å ha lest hele boka.
Den blir vel fortsatt regnet som en klassiker.
Velfortjent, fortjent eller ufortjent?

Terningkast 4.

Jeg har lest hele boka. Den er vanskelig å oppsummere da den er full av selvmotsigelser som at han er ensom i villmarken, får stadig gjester og er i byen hver kveld. Det er vanskelig å ta tekstene hans på alvor, til det er de for rotete og svevende. Bak på min utgave av boken står det: ”Boken er som et evangelium for naturelskere og alle som vil tilbake til et enklere liv” Det er jeg dypt uenig i. Men jeg liker godt hans observasjoner i naturen og hvordan han beskriver dem. Jeg har valgt å kommentere etter Thoreau-metoden, litt etter humøret:

I kapittelet Gjester brukes ordet kosteved. Det var nytt for meg og jeg brukte litt tid på å finne ut av det, men uten å bli særlig klokere. I en utgave av Sørum-Speilet som utgis av Blaker og Sørum Historielag står det: ”Veden som jeg brukte å fyre med lå stablet i nærheten av maskinhuset. Det var 60 cm kosteved av bakhonen fra vinteren før som ble brukt, og den hadde ligget der fra våren før og hele sommeren. Vanligvis var den ganske tørr og bra.” Noen som har definisjoen på kosteved?
Jeg stusset også over uttrykket spidde en meksikaner og finner ingen forklaring noe sted. Konklusjonen blir at jeg definitivt ikke hører med til disse: Enkelte hadde så mye forstand at de ikke ante hva de skulle gjøre med den.

I kapittelet Bønneakeren skriver han: Skal jeg også glede meg over overfloden av det ugresset hvis frø er fuglenes kornkammer? Jeg har etter hvert sluttet å kalle noe for ugress. Grunnet dårlig helse fikk store deler av tomta vår ligge brakk og tisteler, nesler og løvetann fikk utfolde seg fritt. Det førte til at et vell av sommerfugler og andre insekter samt småfugler bodde i eller besøkte ”hagen” vår. Ugress finnes ikke, det er bare noen planter som vokser og trives bedre enn andre.
Og Hvordan kan man forvente at fuglene skal synge når lundene deres hugges ned? Her hos oss hugges på alle kanter til nye byggefelt. Vi har 30 forskjellige fuglearter på foringsplassen – det vil nok fort bli færre. I tillegg til at trærne blir borte blir også insektene borte. I år har det vært stille i hagen og i skogen, nesten ikke noe som summer noe sted. Skummelt!

Thoreau hadde et anstrengt forhold til toget: Den djevelske Jernhesten som pleier å vrinske så det går gjennom marg og ben og kan høres over hele sognet og har snauhugget hele skogen rundt Walden… …det oppblåste udyret. Rart å tenke på at i dag er Jernhesten det miljøvennlige alternativet.

I Sjøen om vinteren står det:
- Det er besynderlig hvor lenge folk kan fortsette med å tro på en sjøs bunnløshet, uten å gjøre seg den umake å lodde den.
- Så lenge menneskene tror på det grenseløse vil enkelte innsjøer bli regnet for ikke å ha noen bunn.
- …hvis vi gir fantasien den minste frihet, dykker den dypere og flyver høyere enn naturen rekker.
- Det er som med vandringsmannen – han ser at konturene av et fjell skifter for hvert skritt han tar, at det har uendelig mange profiler, men absolutt bare en form.

Slutning
- Livet i oss er som vannet i elven. I år kan det stige høyere enn noe menneske før har sett og oversvømme de avsvidde jordene inne i landet. Dette får bli mitt mål for årene som kommer, jeg har nok av jorder som trenger gjødsel.