Bokelskere.no

Veldig godt sagt!

Takk skal du ha, - jeg hadde fått med meg det, men det var ikke sånn jeg husket det, - jeg har nok et falsk minne!!

Takk for pene ord, Lillevi. Jeg ble jo litt skuffet denne gangen, men det skyldtes nok mye forventningene, for deler av Olav Audunssøn har satt dype spor, - til tross for at de ikke fantes i boken! Jeg har for eksempel gått og trodd at Olav stadig rodde over til Hurumlandet hvor han fant lykken med en kvinne! Nå oppdaget jeg altså at jeg etter hvert ble litt lei av Olav og derfor ga jeg ikke en sekser til resten av bøkene, - men er nå det riktig, å dømme boken etter hvordan man liker hovedpersonen!? Det var imidlertid ikke bare det at hovedpersonen var en kjedelig person, det var vel så mye det at alle disse tankene rundt synd og skyld tok for stor plass, - og det til tross for at jeg noen ganger kan tenke at det ikke ville gjøre noe om vår tids mennesker tenkte litt mer over hva de gjør og utsetter andre for.
Eiriks utvikling var det imidlertid mye mer interessant å følge nå, - han var jo et sammensatt menneske som utviklet seg, mens Olav var en tung stubbe, - jeg tror jeg må gi siste bind en sekser også, for skildringen av Eirik!
Ja, Kristin Lavransdatter var jo også full av religiøse tanker om synd og skyld, og det er nok noe av grunnen til at jeg bare har lest hele to ganger (tror jeg), mens jeg har gjenlest Kransen og begynnelsen av Husfrue mange ganger ...
Når det gjelder det jeg skriver om møtet mellom Olav og Lavrans, så husker jeg nok ikke ordlyden konkret, men bildet sitter spikret, - jeg tror det skjedde i Svartskog, - og altså bare i mitt hode!!!

Dette er også et storslagent middelalderverk av Sigrid Undset, men dessverre, for meg er det ikke like fengslende som Kristin Lavransdatter. Det er andre gang jeg leser disse fire bindene, - det er rundt førti år siden sist, og det rare er at jeg husket dem som mer fascinerende enn jeg synes de var nå! Men bevares, - Sigrid Undset kan jo både skrive og dikte og er full av kunnskaper om middelalderen, så hun får en felles femmer for disse bøkene, men jeg ble litt skuffet. Hun favner jo vidt i sin nærgående skildring av middelalderen, - både storpolitiske hendelser, hverdagslige gjøremål, sæd og skikk og menneskenes hjerter og ikke minst katolsk tankegods og religiøse grublerier er så grundig beskrevet at jeg følte at jeg var en deltaker, - en deltaker som også levde midt i den naturen som Undset skildrer så fantastisk godt. Men, - det kan faktisk av og til bli litt for mye av det gode, - setningene blir til tider svært innfløkte og litt for fulle av gamle ukjente ord og begreper, - som jo på den annen side nettopp er med på å få meg til å føle at det hele er autentisk.

Så var det handlingen og personene. Handlingen rommer hele livet til Olav og barna hans, og ikke å forglemme, til hans hustru Ingunn. Det er et storslått skjebnedrama som skildrer konsekvensene av personenes valg, som igjen springer ut av deres opplevelser og personligheter. Men bokverket skjemmes av den tungsindige Olavs omfattende religiøse grublerier rundt synd og skyld. Disse blir det alt for mye av, - og her får jeg heldigvis støtte av Sissel Lange-Nielsen i etterordet i min utgave. Første bind er etter min mening strålende, mens det andre og tredje er tyngre og mer innadvendt før det siste bind igjen er mer handlingsdrevet.

Til slutt må jeg ha med noen refleksjoner rundt egne «minner» fra disse bøkene. Det er veldig rart å oppdage at noe som jeg har husket godt fra første gangs lesing, og som jeg trodde var viktige hendelser som fyldte større deler av boken, viser seg å være noen mindre hendelser som var overstått på et par sider! Mens det er mange andre og større hendelser, jeg ikke husker.
Og enda rarere, - jeg «husker» noe som ikke står der!! Jeg er på randen av å lese den en gang til(!), for å se om jeg har klart å hoppe over det! Og her må dere som kjenner deres Undset hjelpe meg! Jeg var så sikker på at Undset her skildret et møte mellom Olav og den unge Lavrans Bjørgulfssøn, hans hustru Ragnfrid og møen Kristin i et overnattingssted på deres reise fra Skog til Jørundgård, - men det var ikke der!! Derimot traff Olav Lavrans mens han var tilsynelatende singel, - en ung og hjelpsom «knekt», som hjalp Olav med å finne veien ut av kjøpstaden Oslo. Er ikke det merkelig, - det er antagelig ingen andre som kan huske dette feilaktige minnet mitt!?

I går fikk jeg en telefon fra en tidligere kollega som optimistisk trodde at jeg kunne hjelpe henne med et litterært spørsmål, - og det kunne jeg jo ikke! Hun hadde lest «Hendelser ved vann» av Kerstin Ekman og var opptatt av hvordan handlingen der utspilte seg i to forskjellige tidsrom med ca 20 år mellomrom. Kapitlene i boken hoppet, nokså forvirrende, mellom disse to tidene, - og det var altså ikke en fortellerstemme eller noen i nåtid som fortalte hva som hadde skjedd tidligere. Og nå lurte hun på dette fortellergrepet, - om det var nytt da denne boken kom ut på 1990-tallet, eller om det hadde vært brukt tidligere, og når det eventuelt hadde dukket opp!
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kom på noen slik bok, men jeg vil nok anta at det har forekommet, - noen som vet?

Jeg har akkurat fullført tredje bind av Olav Audunssøn av Sigrid Undset, og der har jeg nå vært med på å kjempe mot den svenske hertugen Eirik ved Akerselva! Olav og de norske bøndene kom først til Tveitsgrenden (Tveita) under Gelliråsen (Gjelleråsen), og der fikk de høre at hertugen hadde satt ut vakter ved Hofvinspitalen, ved Sinsen og ved Aker. Kampene utspiller seg så ved broen over Akerselva ved nedre Foss, der svenskene kom østfra og nordmennene forsvarte seg med Akerskirken (Gamle Aker kirke) i ryggen. Og de klarte å stoppe svenskene og hindre dem i å nærme seg Akersborgen (Akershus) og ta den, - anno 1308 (tror jeg)! Veldig morsomt å lese om hendelser som utspant seg i nærområdet i middelalderen, - Sigrid Undset er jo en mester i å skildre alle fasetter ved livet i middelalderen!
Så i morgen fortsetter jeg med fjerde og siste bind, - skjønt da er vi nok tilbake i Hvitsten igjen.

Den hørtes fristende ut, - nå har jeg satt den opp på min lange "skal lese"-liste for at jeg ikke skal glemme den!

Oj, - takk skal du ha! Ja, det virket jo som om det var snakk om last, men jeg har aldri hørt det i den forbindelse. Hva den damen visste, - og uten internett! Men hun hadde nok mange ordbøker!

Er det noen språkeksperter eller flinke googlere som kan hjelpe meg? Sigrid Undset har jo et særpreget språk, fullt av gamle ord og uttrykk, og hun var jo en kunnskapsrik dame, så hun brukte nok disse ordene riktig. I dette bindet av Olav Audunssøn (s.21), skriver hun at den "farmen" Olav skulle ha med i båten for å selge i England, ble lastet om bord. Har dere hørt det ordet (farmen) på norsk før? Og kan det på noen måte være bakgrunnen for ordet "farm" på engelsk, - det er jo mange engelske ord som har opphav i norrønt.

Til dem som liker boken, kan jeg nå fortelle at det går en god filmatisering av den på stv1 på søndager, - men det kan jo være litt vanskelig å skjønne hva de sier ...

Med Lagerlöf og Uskyldens tid skulle du ha masse godt lesestoff etter min mening! Har du lest Besettelse av A.S. Byatt og Fare, fare krigsmann av Marge Pearcy,, - begge er gode "gamle" bøker, - jeg er ikke så flink til å følge med!

Jeg jobbet på Riksarkivet, og der var dette i sin tid favorittboken til kontorsjefen, - men jeg må dessverre innrømme at jeg ikke har lest den. En annen bok som fikk en høy stjerne i det samme miljøet, var Bonde Værskjegg av Kristian Elster d.y., - der hadde nemlig en arkivar en fremtredende rolle. Boken handlet for øvrig om utbyggingen av og eiendomsretten til vannkraft, - et stadig aktuelt tema!

Jeg er en sakte-leser og har nå tilgang på omtrent alle de bøkene jeg tror jeg rekker å lese det første halvåret av 2023! I desember begynte jeg på første bind av "Olav Audunssøn" av Sigrid Undset, og nå er jeg i gang med bind to, - men enda er det to til, så det vil ta sin tid før jeg er klar for noe annet! Til jul fikk jeg så fire gode bøker som foreløpig må stå på vent: «Stjernenes knitring» av Jón Kalman Stefánsson, «La meg få vandre i min sannhet» av Levi Henriksen, «Historien» av Elsa Morante og «Om utregning av romfang 1» av Solvej Balle, - så jeg har mye å glede meg til!

Takk skal du ha, - så gøy! - Og ellers vil jeg virkelig anbefale Jerusalem, - en veldig god bok, glimrende filmatisert av August Bille. Jeg så filmen første gang mens jeg leste boken, - og alt stemte! Og filmen har jeg siden sett maaange ganger, så det er ikke så imponerende å huske de hendelsene 😉

Har Sigrid Undset lånt litt fra Selma Lagerlöf? Det er litt interessant å oppdage skjulte forbindelser i litteraturen. Ved gjenlesing av første bind av «Olav Audunssøn», oppdaget jeg plutselig at der var det jo to hendelser jeg hadde lest før, - men i en helt annen bok!

Den første hendelsen var da den uforklarlig lamme Ingunn klarte å reise seg for å redde et lite barn som var kommet for nær ilden, - da gikk det opp for meg at dette hadde jeg jo lest før, - og faktisk sett på film! Det var nemlig akkurat det samme som skjedde den uforklarlig lamme Karin i Lagerlöfs «Jerusalem»!
Senere nekter Ingunn som nybakt mor å se barnet sitt og legge det til brystet, men hun blir lurt av stellekonen som bare «må» legge fra seg barnet på sengen hennes et øyeblikk, - og da klarte hun ikke å avvise barnet lenger. Og det var akkurat det samme som skjedde i «Jerusalem», da Ingmar Ingmarssons hustru nektet å se sitt lille barn, - en svært rørende scene i filmen, med Lena Endre som moren.

Selma Lagerlöf skrev «Jerusalem» i 1901-02, og den var med på å bidra til at hun fikk Nobelprisen. Det er ingen grunn til å tro at den da 20 år gamle Sigrid Undset ikke leste det store romanverket, - hun var antageligvis veldig begeistret. Da hun drøye tyve år senere skrev sitt store middelalderverk om Olav Audunssøn, har hun så brukt noen hendelser fra den boken, - men om det var bevisst eller ubevisst, vet ikke jeg! Men det var artig å oppdage!

Takk, - i lige måde 😊