kom innom norli bogstadveien også! garanterer like god sørvis og et godt utvalg så sant det er plass til bøkene!
Roald Dahl er en sikker vinner. Her er det mye å ta av. Ellers kan du jo se om Prøysen faller i smak. Både Sirkus Mikkelikski og bøkene om Teskjekjerringa anbefales. Og hva med Lindgrens bøker om Karlsson på taket? De moret mine barn seg over.
Lykke til med viktige lesestunder på senga. En god vane. :)
Mange gode skildringer av restaurant- og vingårdsbesøk med glimt i øyet. Mine favoritter var hvordan Hagerup kom seg gjennom en 17-retters og på en god nummer to: beskrivelsen av Universitetet for trøffelhunder.
For oss mat- og vinelskere er det også en rekke gode oppskrifter, samt flotte henvisninger til vingårder med liste over viner som også er tilgjengelig i Norge.
Nyttig og morsomt!
Etter ønske fra flere har jeg i dag lagt til en funksjon som gir deg søkeforslag om man ikke får treff på søket sitt.
Det gjør at hvis man for eksempel søker på "min kapm" eller "Ari Benh" vil man nå bli spurt om man mente "min kamp" eller "ari behn".
Søkeforslagene fungerer best om man søker på forfatternavn i formatet "fornavn etternavn" eller en boktittel.
Denne er tilbake nå. :-)
Samme her! Elsker biblioteker (og bokhandler), bruker alltid mye lenger tid der enn det jeg hadde tenkt. Er veldig glad i å eie bøker, men synes biblioteket er et godt (og billig!) alternativ. Har blitt en flittig bibliotekbruker de siste årene, og er særlig glad i det lokale biblioteket i hjembygda mi, der ventelistene på nye bøker er mye kortere enn i Bergen der jeg bor.
Den beste bok er en magnet for sjelen. Den slipper ikke unna ditt indre blikk. Du vet alltid hvor den er, hvor langt du er kommet, hvor mange vidunderlige sider som gjenstår. Du undrer deg over hva som vil skje i neste kapittel etter at du har lagt den fra deg på grunn av andre gjøremål. Den beste bok krever tålmodighet. Du nyter hver side og gruer deg til den er omme.
Hva gjør så en bok til den beste? For meg er det like mye språket som fortellingen. Begge er avhengige av hverandre. Noen liker bøker der språket er det som driver leseren framover. Andre liker den gode fortelling. Jeg sier som Ole Brum: Ja takk, begge deler.
Hva gjør språket fascinerende? For meg at det er nyskapende, variert, innholdsrikt, avslørende. At metaforer og liknelser er uvante, men presise. At språket skaper den perfekte balanse mellom det vi gjenkjenner og det vi undres over.
Hva gjør en fortelling god? For meg må det være en sammenlenking av interessante hendelser med klare årsaksforhold, en innebygget spenning som knytter seg til personer vi identifiserer oss med. Hvordan går det med dem? Hva skal skje videre?
Om alle disse elementene er til stede i en bok, så får den magnetens egenskaper. For meg.
Jeg ser at jeg her har fått et spørsmål jeg ikke har hatt tid til å svare på tidligere.
Siste versjon av boka mi er svært forskjellig fra første. Jeg lærte mye av lederen på Norges Litteraturskole som sa at første utkast var for personlig til å være allmenlitterært interessant.
Jeg tror kanskje dette er en grøft mange forfatterspirer havner i. Vi skriver om vårt eget liv, men er det egentlig så interessant for andre å lese om? Kanskje det er mest interessant for oss selv?
Derfor startet prosessen "fra liv til fiksjon". For å skape litteratur må det diktes, tror jeg. Vi må sette ting i en sammenheng som gjør at leseren lett kan følge tema og plott.
Et godt eksempel: I Bergmans Fanny og Aleksander leser den gamle jøden et eventyr for Aleksander. Dette eventyret blir en metafor for hele Aleksanders liv. Bergman har selv sagt at stykket er selvbiografisk. Men ikke fortell meg at eventyret som jøden fortalte den unge Bergman var slik at det skapte en perfekt allegori for hele hans liv. Slik er ikke virkeligheten. Slik er diktningen.
Tilværelsen består av bruddstykker som ikke nødvendigvis henger sammen. Når vi skriver må vi få det til å henge sammen likevel. Derfor skaper vi fiksjon.
Det er altså dette som skiller første versjon fra siste versjon av min roman. Den første var nærmere mitt eget liv, men spriket i alle retninger. Den siste versjonen henger mer på greip. Bruddstykkene er nå heklet sammen til en vev det forhåpentligvis er interessant for leseren å følge. Men samtidig har fiksjonen tatt overhånd. Dette kan kanskje illustrere hvordan et diktet liv kan være mer interessant enn livet vi lever ...
Jeg er en dårlig vitseforteller. Denne boka ga meg både et arsenal med vitser samt en kul sammenheng å bruke dem i.
Dette var også en påske høydare. Har lest en Midtsommernattsdrøm tidligere, og skal nå lese resten av bøkerne kronologisk, de ligger linet opp. God krim!
Denne var en skikkelig krim høydare i påsken 2010 :-) Spenningen hold seg oppe hele veien. Gleder meg til å lese bok nr 2 fra forfatteren.
Eric, helt klart! Enn du da?
... er to ting.
Jeg leser nesten utelukkende de svenske forfatterne på originalspråk. Oftest går de ikke å finne på søkefunksjonen hvis de er oversatt til norsk. Hvorfor?
Når du søker på feks en forfatter og smetter inn en liten stavefeil, blir det ikke noen sannsynlighetstreff. Eksempel, jeg skulle søke på Eyvind Johnsen og la inn to s'er i steden for et. Nei da det ble ingen treff. Her burde søket resultert i treff.
Jeg holder på med boka nå, og synes den er veldig spennende så langt. Klarte nesten ikke legge den fra meg i går kveld. Det kan jo selvsagt skyldes at jeg ikke hadde så høye forventninger til boka etter den blandede kritikken den har fått bl.a. her inne.
Jeg liker godt Hovland, men han har ikke fått Nordisk Råds Litteraturpris, enda. Den gikk til Saabye Christensen for Halvbroren den gang. Sveve over vatna ble dessverre en liten nedtur for meg uansett, hadde hørt så mye om denne boken, tenkt at den måtte jeg lese snart, dette er en bok man må få med seg, en bauta i norsk samtidslitteratur. Og selv om første halvdel har sine sider, faller den totalt igjennom i andre halvdel, en blek fortsettelse på et greit utgangspunkt, men dessverre uten noen høyder. Les heller "1964", der skårer Hovland kanonhøyt!
Sture Dahlström er en forfatter som får Paasilinna til å virke normal. Anbefaller "Tango för enbenta"
Boken hadde bokstavelig talt en "flying start", dette luktet av et actionfylt eventyr. Jeg ble ikke skuffet. Dette var en underholdende historie om en gruppe ungdommer som sakte men sikkert utvikler spesielle evner. Boken var vanskelig å legge fra seg. Rising Shadow er første bok i en serie på totalt fem bøker.
Boka er i serien "Litterære drops", og ble en smule for søt og klissete for min del.
Har kjøpt bøkene på engelsk nå og holder på med bok 4 :)
Mange som leser krim nå? Selv nettopp ferdig med "Kongemordet" av Hanne Vibeke Holst. Formiddagens valg: Begynne på ny krimbok eller bok i en helt annen sjanger . . .