Bokelskere.no

Av alle faktorer som har bidratt til å ødelegge den amerikanske drømmen, er automatiseringen - og ikke minst måten den har blitt gjennomført på - ekstra ille. Prosessen er i seg selv åpenbart umenneskelig, rent teknisk sett, men det er et ekstra lag av fuck-you-mørke å bokstavelig talt kaste mennesker på søppeldynga. Det er dem man ser overalt i dagens USA, mennesker som er overflødige, ubrukelige, maktesløse og ofte ganske ensomme, i et Amerika i Ayn Rand-sonen der mye av det sosiale limet som skapte de store fellesskapene nå er borte.

Noe annet som skaper mye stress blant mange amerikanere, er den såkalte credit ratingen, som følger deg som en stor, kjip albatross gjennom livet. For dersom du har hatt (bare noen få) betalingsproblemer, eller rett og slett ikke tjener noe særlig penger, kan du få store problemer med å skaffe deg et kredittkort eller lån, du kan også få problemer med å få leid bolig eller til og med skaffe deg jobb, ettersom både utleiere og arbeidsgivere kan sjekke kredittskåren din. Noe som igjen skaper masse styr og jobb. En catch-22 der, altså: Er du fattig, får du ikke tilgang til det du trenger for ikke å være fattig lenger. Og det lille du får tilgang til, koster flesk, som for eksempel latterlig dyre forbrukslån. Kort sagt: Det å være blakk i USA koster masse penger.

Ikke minst når det gjelder de utallige hjemløse man ser i mange av dagens amerikanske storbyer, der mentalt syke er sterkt overrepresentert, hvorav mange er krigsveteraner. Denne epidemiske hjemløsheten har i det polariserte USA gått fra å være et problem man burde kunne enes om å løse til å bli et polemisk våpen, et såkalt talking point som brukes for å illustrere feilslått sy-puter-under-armene-politikk, gjerne av de samme som applauderer ikke bare kutt i offentlig helsevesen, men også krigene som pumper ut unge mentalt syke veteraner som rene traume-fabrikker. Og jaggu gjerne de samme som kjemper med nebb og klør mot strengere våpenlovgivning og i stedet hevder at mentalhelsetilbudet må styrkes etter skoleskytingene og massedrapene som nå inntreffer nesten daglig i USA. Jeg tror ikke disse egentlig vil ha en styrking av noe som helst som på noen som helst måte kan gagne syke, men det kan jo tenkes at de i det minste er litt oppriktige i sine mye omtalte thoughts and prayers, som er gratis. Dette thoughts and prayers-mantraet er kodespråk som brukes av politikere som mottar støtte fra den mektige våpenlobbyen NRA (som heller ikke har utmerket seg noe særlig i kampen for bedre mentalhelsetilbud for allmuen).

I eldgamle dager vandret elefantene på jordens tak. Deres tilværelse ga dem full, lykkelig likevekt og kunne tjene alle levende arter til eksempel: Ved sin velde var den høyt hevet over å angripe. Denne praktfulle idyll varte til en gammel kunstner i China fikk øynene opp for hvor godt elfenben egnet seg til grunnlag for et bilde, og en ung danserinne på Zanzibar oppdaget dets skjønnhet i en ankelring. Da begynte det å røre på seg i landskapet rundt dem, til alle sider, med små, mistenkelige, uberegnelige figurer: Wanderoboene med sine forgiftede piler, de arabiske elfenbensjegerne med lange, sølvinnlagte forladningsgeværer og de profesjonelle hvite elefantjegerne med tunge rifler. En skapning som hadde forkynt Guds ære på jorden, ble forvandlet til et profitt-objekt. Er det da noe å si på at den ikke vil tilgi oss?

Rett nok var skamtidsmennesket ekstremt oppteke av vegar, men dei var av det slaget som går bort. Ikkje heim. Den neste motorvegen var alltid den viktigaste og mest nødvendige. Med ein slags absurditetens logikk blei meir og meir av det nære og lokale lagt ned fordi det tok stadig kortare tid å nå det fjerne.

Endringa skjer heile tida. Overalt. Alltid. Kanskje er dette den aller viktigaste bodskapen me kan formidla. For truleg er mennesket si lange og blodig brutale avgudsdyrking av det motsette, det permanente, også den aller viktigaste årsaka til elendet me alle har levd igjennom...

Visste du at den mest vannings-krevende planten som "dyrkes" i USA, meningsløst nok er nettopp plengress? Amerikas plener og golfbaner er nemlig anslått å dekke hele 1,9 prosent av landet, og dette gresset trenger mer vanning enn amerikanske bønder bruker på mais, ris, frukt og nøtter til sammen.

Insektene snakker på mange måter med lukt. Gjennom luktmolekyler kan de gi hverandre beskjeder av ymse slag, fra kontaktannonsenes klisne "Ensom hunn søker kontakt med kjekk hann for gjensidig hygge" til maurenes matnyttige "Følg dette luktsporet til en deilig syltetøyklatt på kjøkkenbenken".