Bokelskere.no

Bøker skal ikke forsvinne fra boksamlingen når man sletter en bokhylle.

Jeg har dobbelsjekket i kildekoden der sletting foregår, og alt ser fint ut der. Jeg har også slettet bokhylle fra min egen boksamling, og ingen bøker forsvant.

Bøkene havnet som du sier i "Usorterte bøker". Kan det være at det var et tall som ikke oppdaterte seg når du slettet bokhylla, slik at det bare virket som at bøkene i den forsvant?

Når jeg åpner lenken til dine leste bøker i 2010, så har du 85 bøker der. Ser du også dette tallet nå, eller er det ennå 61 hos deg?

Sirile gentlemen søkes, Nød inngang og Eve er bare noen av bøkene du får smakebiter fra i dag.

Jeg leste nylig en bok der en av personene ved et par anledninger ble nevnt med feil navn og et par replikker hadde feil avsender. Slikt må jeg innrømme at irriterer meg.

Bli kjent med Eva:"Eg er ein bergensbasert bibliotekar sånn midt i 40-åra"

Den eneste jeg kjenner til som greier å produsere en bok på under en uke er Margit Sandemo (etter eget utsagn). Hun er ikke min favoritt. Jeg tror den litterære kvaliteten har noe med bearbeidelse av språk, komposisjon og plot å gjøre. Og slikt tar tid.

Jeg snakker litt av erfaring. Jeg skrev første utkast til min eneste roman på 10-11 uker. Så begynte arbeidet. Gjennomlesning. Forkasting av hele kapitler. Omskriving. Gjennomlesning av folk jeg kunne stole på. Anbefalinger. Gode råd. Kutting og omarbeiding enda en gang. Og enda en gang. Dette arbeidet tok faktisk nesten 6 år. Ikke sammenhengende. Men om jeg forsiktig skal antyde antall effektive arbeidstimer så snakker vi om et par tusen. Minimum. Og boka mi er på under 300 sider. :)

Det betyr ingenting for meg.

Sitter her og er litt i stuss om jeg skal si noe om dette. Tror jeg skal si det på denne måten: Hei, Stig. Der var du jo. Var det ingen som klarte å snakke om deg før nå? Nei. Gjorde det såpass vondt? Ja.

Hei Jeanette! Det håper fordundre meg jeg også. Det skal hende noe seriøs skit hvis jeg ikke får skrevet noe :) Takkskalduha!

1: Utrolig løyen! 2: Proppfull av herlige bikarakterer! 3: Følelsen av å lese en velopplagt forfatter! 4: Dritmisunnelig på fortellergrepet i del en av denne tredelte romanen! 5: Del to fikk meg i gråt! 6: Del tre fikk meg i forbauselse! 7: Odda 4ever!

Hvis du lurer på hvem som står bak dette nettstedet, så er det bare å klikke på "om bokelskere" nederst på siden. :)

Nydelig og søt bok er det, men jeg opplever pekefingeren som ganske klar - her kunne godt forfatteren ha vært litt mer åpen, syns jeg (men så elsker jeg å kjøre bil også...)

Har du lest Om mus og menn av Steinbeck? Andre gode og korte fortellinger som jeg kommer på i farten: Falketårnet av Fosnes Hansen, Mazetti: Gutten i graven ved siden av og Ett minutts stillhet av Siegfrid Lenz. Hvis du liker underfundig humor kan det være verdt å ta en titt på Erlend Loe, Paasilinna og Mikael Niemi. De fleste av bøkene deres kan leses i løpet av noen få bussreiser.

Ja takk begge deler. Deilig å sitte i godstolen med en bok som varer og varer. Men ikke like fint med en koloss mellom hendene i flysetet eller med hodet på puta om kvelden. Ellers er jeg av den private mening at mange romaner er for lange. Det er som en venn og litteraturviter en gang sa til meg: En forfatter har noe å forsvare dersom det tar ham mer enn 400 sider å fortelle sin historie.

Av og til kommer man over bøker som man ikke klarer å legge fra seg før den er lest fra perm til perm. Dette er en av disse bøkene!

Jeg fant en bok av Ivar Lo-Johansson, (Sveriges gjennom tidene beste forfatter (subjektivt)), på norsk for noen år siden. "Bare en mor". Den ga jeg til kona og ba henne instendig om å lese den. Det gjorde hun og satt og strigråt av glede de siste 50 sidene.
Rart at jeg anbefalte den?

Nå leste jeg "Godt språk til perfekt ungdom"... (jada, du skal få kake, Mari)

Ikke helt enig. Syns det var et fint og uhøytidelig barneperspektiv på et mildt sagt ladet tema. Og illustrasjonene, da!

Agatha Christie er en svært interessant forfatter. Her er en anekdote om hennes forsvinningsnummer i 1926. Hentet fra min egen roman, Aldebaran. :)

"Hun var borte fra sitt hjem i Berkshire, England elleve dager i desember. Hun sa at hun ville kjøre en tur om kvelden den tredje. Neste morgen ble bilen hennes funnet, med noen av klærne hennes i, like ved innsjøen Silent Pool, den samme innsjøen der en av Agathas egne romanfigurer hadde druknet. (...) Det virket som om hun hadde iscenesatt et mistenkelig dødsfall, som om det var hentet fra hennes egen fiksjon. Det ble soknet i sjøen. Femten tusen frivillige lette i området rundt den.

Så ble hun funnet på et hotellrom i Yorkshire, den fjortende desember, halvannen uke etter at hun forsvant. Agatha var 36 år. Moren hennes hadde vært død noen måneder, og hun hadde oppdaget ektemannes utroskap for få uker siden. Det var mye å flykte fra. Kanskje hun rømte til Harrogate? Eller kanskje hun, som noen påstod, reiste med Orientekspressen til Konstantinopel og hadde noen berusende dager med kriminalforfatteren Dashiell Hammett."

Jeg vil ikke kalle Høsten Norges svar på The Hunger Games(Dødslekene) av Suzanne Collins, til det er historiene for forskjellige men at det er en god dystopisk fortelling, ja det er det ingen tvil om! Høsten er en fabelaktig og mørk ungdomsbok, samtidig er historien fylt av små lysglimt.

Mitt sammendrag: Fride kan ikke huske annet enn livet i isolasjon nede i en mørk og fuktig bunker, Nanna er så stor at hun husker verden utenfor. De to søstrene har bodd under jorden i fem år nå sammen med sin far, de søkte tilflukt da verden utenfor sakte men sikkert begynte å visne og dyr, planter og mennesker ble syke. Det er kjedelig i bunkeren og jentene lengter ut, men er det egentlig trygt for dem ute i verden?

Matlageret i bunkeren er så og si slutt og jentenes far har blitt syk. Det finnes ingen annen utvei enn å krype ut av bunkeren og reise fra øya inn til den gamle leiligheten i byen for å se om det finnes mat og medisiner der. Det er en farefull reise de to søstrene skal ut på, det er ikke lett alene ute i verden når man ikke aner hva som venter rundt neste sving. Kan hende var det tryggere i en kjedelig tilværelse i en bunker?

Mine tanker om boken: Dystopi er en sjanger som virkelig er i vinden om dagen og det er for tiden en favoritt sjanger hos meg. Jeg var derfor utrolig spent på Høsten som er en norsk dystopisk ungdomsroman av debutant Jan Henrik Nielsen. Levde boken opp til forventningene? Svaret mitt er JA!

Høsten er en mørk historie om en fremtid som føles skremmende nær vår egen, for alt vi vet kunne scenarioet som beskrives i denne vært hentet ut fra vår verden i morgen. For forfatteren formidler faktisk historien på en så troverdig måte. Vi får oppleve tiden etter den store krisen gjennom øynene til barna Nanna(12 år) og Fride(snart seks). Det er en grå og trist verden vi får møte mellom permene men de to jentene fyller leserens hjerte med håp. Det er ingen romantikk, ingen forelskelse eller trekantdrama i boken men det er kjærlighet mellom mennesker, kjærlighet til familien som står sentralt. Skildringen av forholdet mellom de to søstrene er herlig beskrevet, ja, det føles nesten ekte.

Lillesøster Fride har hørt mange fortellinger om verden utenfor men når alt kommer til alt er det meste nytt for henne. Frides observasjoner er godt beskrevet, jeg kan absolutt forestille meg at det må være slik for en som har blitt fortalt om ting men faktisk aldri opplevd noe.Hvordan det går med jentene må du finne ut av selv! Jeg vil ikke røpe for mye av handlingen men jeg kan fortelle deg at boken er BRA!

Skal jeg komme med et minus må det være at det var litt mye dialog og det ble ofte litt enkel og kort, men det er fullt mulig at dette var et bevisst valg fra forfatterens side.

Omslaget: Helt fantastisk, rett og slett!