Bokelskere.no

Puh! :)

Mulig jeg var litt uklar. Jeg mente altså ikke at kvinner ikke liker samme litteratur som menn. Det har fremkommet i tråden her at mange kvinner faktisk foretrekker langt tøffere og mer brutal krim enn det jeg gjør.

Min betraktning var derfor en digresjon og gjaldt troverdigheten til den typiske krimhelt ala "crime noire", altså den tause, litt alkoholiserte og asosiale detektiv som roter rundt i samfunnets underverden, nærmest som terapi for å slippe å konfronteres med sitt eget grums. Jeg ser denne karakteren lettere for meg som en mann enn en kvinne. Selv om jeg sikkert igjen kan beskyldes for båstenkning.

Mitt inntrykk av den klassiske detektiv-kvinnen er at hun er klartenkt, smart, tøff, men har også et ganske ryddig privatliv, og dersom hun har problemer privat, så har hun noen hun snakker med det om. Hun behøver ikke å bruke sin detektivgjerning som terapi. Jeg har vanskelig for å se for meg den tause, mutte kvinnen som dukker opp fra kloakken med skurken i håndjern.

Ett unntak (og det er solid!) er Larssons skildring av Lisbeth Salander i Millennium-trilogien. Men hun blir likevel mer skildret som et offer enn en som rydder opp. Hun er mer hevngjerrig enn drevet av edle prinsipper om rettferdighet. For igjen er det en mannlig mesterdetektiv Blomquist som rydder opp og sørger for orden i kaoset.

Hvis du nyter ensomhetsfølelsen hos Indridason så vet du litt om hva jeg er ute etter. Og jeg vet at jeg er i overkant kategorisk når jeg ber om mannlige forfattere og mannlige detektiver, et maskulint miljø med tungsinn og mørke bakgater. Vel, men det er nå engang meg. Og nå har jeg fått masse tips. Tusen takk!

En liten digresjon: Jeg har en følelse av at kvinner ikke har så lett for å fokusere på vanskelige oppgaver (som for eksempel å redde verden fra ondskap) hvis de selv er tynget av personlige problemer, mens menn muligens har denne evnen. Jeg ser lettere for meg en mann enn en kvinne som nærmest på trass rydder opp i samfunnets kloakk mens han tier om grumset inne i seg.

Igjen kategoriserer jeg, men dere kloke kvinner her inne: Er jeg helt på jordet?

Hvorfor sette slike krav til seg selv? Med en tvangstanke om å lese 200 sider om dagen er det en stor fare for at du går lei og ender opp med å hate bøker.

Jeg har lest i 40 år. Sannsynligvis i overkant av 1,000 bøker har det blitt, eller et sted mellom 3 og 400,000 sider. I snitt omtrent 20, kanskje 25 sider om dagen. I lange perioder har jeg ikke lest noe som helst. Mye har jeg gått glipp av, men en god del har jeg fått med meg.

Litteratur er en gave. Og hver eneste setning på hver eneste side i hver eneste bok er formulert av noen som ønsket å fortelle deg noe. Derfor synes jeg vi skal ha såpass respekt for forfatterne at vi tar den tiden som trengs til å nyte denne unike gaven.

Det utgis over 5,000 bøker på norsk hvert år. 50,000 titler bare siden år 2001. Vi må bare innse at vi ikke rekker over alt sammen. Vi lever et antall år på jorda og får anledningen til å nyte en liten bit av det andre har skapt, enten det er musikk, billedkunst eller litteratur. Mitt råd til deg: Ta vare på hver enkelt lille opplevelse i stedet for å forsøke å gape over alt på en gang.

Vet ikke om han er nevnt, men Michael Connelly er en av mine favoritter. Foreløpig har han skrevet 17 bøker med hovedpersonen Harry Bosch, en karakter som har inspirert både Nesbø og Horst. Hvis du liker Kellerman og de norske jeg nevnte, er Connelly et must. I tillegg til de 17 bøkene om Harry Bosch, har han skrevet en rekke bøker der andre personer i Bosch-bøkene blir hovedpersoner, blant annet Blood Work, som i 2002 ble filmatisert med Clint Eastwood i hovedrollen. Totalt er det over 20 bøker å kose seg med. De fleste er oversatt til norsk.

Gå gjerne i bokhandelen og se hva som frister. Men aller best oversikt har nok barne- og ungdomsbibliotekarer. Gå på biblioteket og spør!

Takk, Brit, for hyggelig "brev" og for at du gikk meg litt nærmere i sømmene. Nå er nok ikke boklista mi fullstendig oppdatert, men likevel. Du har sikkert rett. Og jeg er nok en sta gubbe som har tatt beslutninger på vaklende grunnlag. Mo Hayder er notert. Og jeg skal love å gi deg tilbakemelding. God helg til deg også!

Føler behov for å utdype litt. Det er ikke det brutale som fenger. Det er den ensomme manns kamp mot de mørke kreftene i samfunnet, samtidig som han sliter med tungsinn (Indridason), bekymringer og hypokondri (Horst), melankoli og uklar opprinnelse (Connelly), alkoholisme (Nesbø) eller andre mørke krefter i ham selv. Det er i dette kraftfeltet mellom privat og samfunnsmessig mørke at den kriminallitteraturen som jeg liker, fødes. Men det må likevel være lyspunkt. Handlingskraft, tålmodighet og intelligens må føre til at rettferdigheten likevel ruler. Da er jeg med! Skjønner?

Ja, Mære høres spennende ut. Flere har anbefalt ham. Takk, takk. :)

Jepp. Tar selvkritikk. Men sånn er det nå en gang. Gamle gubber er vonde å vende.

Absolutt ikke vold for voldens skyld, men om Nesbøs sener var i overkant er nok ikke denne noe. Ser ikke helt Jørn Lier Horst i den mørke og brutale kategorien, for meg blir det mer Det sorte hjertet av John Connolly. Uansett så tror jeg du går glipp av mye bra krim med en slik kvinne/mann kategorisering, men det blir jo ditt problem :-)

God krim bør absolutt være spennende. Utover dette vil du finne like mange meninger som det finnes bokelskere. Ingen fasit her, er jeg redd. Likevel lar jeg meg friste til å føye til at det bør være godt skrevet, dvs. med rytme i språket, uten for mange floskler, med uvante metaforer, gode personskildringer og et godt utviklet plot. Slik kravene er til god litteratur generelt. Jeg synes ikke vi skal stille andre krav til språket i krim enn til språket i annen litteratur.

Jeg har ikke lest noe av Val McDermid. Det jeg har lest om henne tidligere har ikke fristet meg til å ta fatt på bøkene hennes. Det er som sagt noe med meg og kvinne-krim ... :) Dessuten: Blir ikke dette mye vold for voldens skyld? Selv om jeg liker scenarier fra livets skyggeside, er jeg ikke begeistret for eksplisitt vold og tortur. Nesbøs seneste eskapader ble i overkant. Og Harlan Coben har også lett for å male voldsscener utover sidene. Hvis du tar utgangspunkt i Michael Connelly og Jørn Lier Horst så er du ganske tett opptil den typen krim jeg foretrekker. Vil du si at McDermid passer inn i det bildet?

Har tenkt litt over dette med hva er en god krimbok, for av og til blir jeg overrasket over sprikende meninger om hva som er en god og dårlig krimbok. For meg er alltid krim fiksjon, og det trenger av den grunn ikke alltid være realistisk for at jeg skal synes en bok er god. Den må være underholdende og spennende gjennom det meste av sidene.

Hei, klarer ikke å dy meg og må bare spørre; har du lest Sirenenes sang av Val McDermid? Den glir rett inn i en av mine favoritter vedr mørke, brutale etterforsker-romanen ;-)

Det er jeg helt enig i! Ligger et bra stykke unna Nesbø ja. For meg er likevel det meste jeg leser av krim fiksjon, og det trenger av den grunn ikke alltid være realistisk for at jeg skal synes en bok er god. Den må være underholdende og spennende.

De fleste seriøse og dyktige forfattere kan leses på ulike nivå. Jeg mener at Kjærstads seneste romaner kan leses som gode fortellinger uten nødvendig dybdeforståelse, men at det finnes flere lag som gjør lesingen enda mer interessant for dem som liker slike dybdedykk. Men som gode fortellinger mener jeg likevel bøkene holder mål og tilbyr lett tilgjengelig leserglede. Vi er alle ulike og oppfatter språk, tema, rytme og stil ulikt. Noen finner gjenklang i Kjærstad, andre i Alvteige. Noen hos begge og andre hos ingen av dem. :)

Hvor gammel er hun, da? Tror den kan passe fra ni år og oppover.

Triks og Alle har eit sultent hjerte av Bjørn Sortland er fine.

De fleste store avisene har barnebokanmeldelser, Dagbladet har satset denne høsten. Barnebokkritikk har gode faglige artikler, og forlagenes nettsider går det an å holde seg orientert via. Den nye www.ungdomsbøker.no gir oversikt over ungdomsbøker, men www.barnebok.no er dessverre ute av drift. www.leselystaksjonen.no har en fyldig katalog over nye bøker.

Hva slags barnebøker er du på utkikk etter - sjanger/ alder?