Det bekom honom inte. Jämfört med Rickard Berglund hade han inte mycket att klaga på, men tanken på att han själv en dag skulle komma att sitta vid Mariannes dödsbädd bet sig fast i honom. Eller hon vid hans.
När? tänkte han. Hur många år har vi kvar tillsammans? Trettio? Tio? Tre? Varför tar vi inte bättre vara på dagarna som bara rinner förbi?
Nei, den forfatteren er ukjent for meg. Takk for tips!
Takk for link. Må sjekkes ut :)
Det var på ingen måte min mening å antyde at alle bør lese Knausgård, Mari. Dersom du søker i tidligere diskusjoner om Min kamp her inne vil du finne at jeg nettopp i "kampens" hete ikke ønsket å lese bøkene hans. Nettopp fordi "alle burde lese ham". Og da jeg spurte hvorfor jeg burde lese ham, syntes jeg ikke at jeg fikk noen tilfredstillende svar. Min setning over bør derfor oppfattes som ironi, og absolutt ikke bokstavelig slik den står.
Og selvsagt har vi ulik smak når det gjelder litteratur. Ellers ville vi ikke hatt noen diskusjoner her inne. :)
But if you were Matched," I say softly, "What do you think she'd be like?" "You," he says, almost before I've finished. "You.
I'm only going to be here for a time, then leave you." His gaze met mine. "And I will cry when I go, because I could love you forever."
Jeg kommenterte i denne diskusjonen tidligere i år og skrev da at poden protesterte da jeg leste på nynorsk. Da vi begynte på boka for fjerde gang i år leste jeg nynorsk og han la ikke engang merke til det før vi var omtrent midt i boken :)
"Å skrive en blogg om meg selv ville ha vært like interessant som å se maling tørke. I bloggen prøver jeg å.."
Drivende spenning. Virkelig en pageturner. Og innimellom glimter boka til med flotte skildringer.
Tross den munntørkende spenningen blir jeg likevel ikke helt med på bokas premisser. Karakterene blir for stereotypiske. Spenningstriksene litt ala Desmond Bagley. Mor-sønn-forholdet nesten litt kjosk-romantisk. Og selv om forfatteren forsøker å overbevise meg om at hovedpersonens mest naturlige reaksjon på arrogante menn fra legestanden er å banke dem opp, blir ikke dette helt troverdig for meg.
Men herregud, mannen kan skrive spenning helt inn til benmargen. Og som film ville dette sannsynligvis blitt en action-thriller av de helt store. Noen som vet om boka planlegges som manus for lerretet?
Og da var jeg nesten ferdig med Deon Meyers første bok på norsk, Død ved daggry. Drivende spenning. Virkelig en pageturner. Og innimellom glimter boka til med flotte skildringer.
Tross den munntørkende spenningen blir jeg likevel ikke helt med på bokas premisser. Karakterene blir for stereotypiske. Spenningstriksene litt ala Desmond Bagley. Mor-sønn-forholdet nesten litt kjosk-romantisk. Og selv om forfatteren forsøker å overbevise meg om at hovedpersonens mest naturlige reaksjon på arrogante menn fra legestanden er å banke dem opp, blir ikke dette helt troverdig for meg.
Men herregud, mannen kan skrive spenning helt inn til benmargen. Og som film ville dette sannsynligvis blitt en action-thriller av de helt store. Noen som vet om boka planlegges som manus for lerretet?
Ang. krim blir dette et godt stykke unna det jeg forsøker å skildre gjennom referansene ovenfor. Jeg oppfatter romanen mer som en action-thriller enn en krimbok.
Må sjekke ut noen av disse - digger apokalypse bøker. Og bøkene av B.Andras Bull-Hansen er fantastisk gode!!
Ja, fin serie!
Jeg leser fordi det gjør livet mitt rikere. Jeg underholdes, ler, gråter, tenker og reiser via litteraturen. Jeg blir kjent med fantastiske og forferdelige mennesker og tenker tanker jeg aldri har tenkt før. Jeg slipper å kjede meg noensinne og blir aldri lei det.
Derfor leser jeg.
Kristin Storrusten har skrevet en masteroppgave om hva norsklærere på videregående leser: http://byavisen.net/2011/01/kultur/hva-har-norskl%C3%A6rerne-pa-nattbordet
Sylvelin Vatles serie om Tim Brentloff er spennende og inneholder mytologiske elementer.
Interessant diskusjon, dette. Jeg mener at det å lese hva andre tenker er noe helt annet enn å se på TV3. Jeg tror bestemt at det å lese andres tanker utvikler oss som mennesker. Ja, jeg er kategorisk i den forstand at jeg mener det har en sammenheng med vår empati. Men jeg ser ikke bort fra at det finnes en rekke unntak. Alstå: det kan sikkert finnes andre kilder til empati (gener, påvirkning av mennesker rundt oss, påvirkning gjennom andre medier etc), men jeg mener at min interesse for litteratur har vært med på å styrke min egen evne til å forstå andre mennesker.
Henger meg på deg, Kristian. Et lite mord i Lisboa fikk meg til å reise til Portugal og helt ut til Kap Roca. Flott bok!
Belinda Bauer du. Ukjent for meg. Takk for tips!
Å lese er viktig for å utvikle vår evne til å sette oss inn i hvordan andre mennesker tenker og føler, og hvorfor de handler som de gjør. Jeg tror lesing er grunnlaget for vår empati - en av de viktigste egenskapene vi har når det gjelder samhandling med andre. Jeg ønsker ikke å kategorisere, men jeg har opplevd at venner og kolleger som mangler evnen til å se verden fra andres ståsted, har liten erfaring med og/eller interesse for litteratur.