Takk

Denne ble jeg nå inspirert til å lese. Har lest de tre andre

Det var jo deg jeg skulle svare, Norah men kom i skade for å svare Stians innlegg (øverst) som ble postet for 3 år siden. Det ble jo ikke helt relevant da. Men, men

Jeg er kanskje en enkel sjel, men når jeg skal lese krim vil jeg ha spenning så det monner. Stig Larsson holdt meg i ånde i de utrolig mange timene det tok å pløye gjennom de tre bøkene. Når jeg leser krim legger jeg gjerne til side både moralske og etiske hensyn, tolererer brutalitet og sterke scener og tar gjerne en dose klisjeer med på kjøpet. Lisbeth Salander er drøy så det holder og vel så det, men ærlig talt....det måtte og skulle hun jo være, og jeg digger henne rått. Noen ganger blåser jeg en lang marsj i om krimboken jeg leser kanskje ikke holder mål i alle henseende, bare den er neglebitende spennende, har et interessant persongalleri og er velskrevet. De to første i triologien var uansett best, men den siste var også leseverdig. Har lest krim i alle former, men Stig Larsson tar kaka. Jeg slukte disse bøkene rått.

Ja her var det mange personer å forholde seg til, litt i overkant og helt enig, her må man ha lest foregående bøker for å henge med og for mye privatliv i forhold til historien. Synes boka var relativt spennende og godt driv, likte ikke helt slutten på boka, vil ikke si for mye om det for de som ikke har lest boka. Lesverdig var boka helt klart....

Dere som er interessert i " bokelskertreffet" i Oslo 5.juni, se egen tråd ( opprettet i går) for registrering av oppmøte med tanke på bordreservering. Dumt hvis tråden forsvinner ned "i dypet" og ikke blir sett.

Om bondeliv i Vestfold etter andre verdenskrig

(Muligens litt spoiler ....)

Tori vokser opp som eneste datter og odelsjente på gården Lande utenfor Sandefjord under og etter andre verdenskrig. Ikke et eneste øyeblikk under sin oppvekst får hun glemme hvilket ansvar som venter henne en gang i fremtiden. Foreldrene hennes er umåtelig stolt av henne, men i bygda får hun unngjelde. Misunnelse og sjalusi kommer i veien for hennes forhold til sine jevnaldrende, og uansett hva hun gjør, tolkes dette utelukkende negativt av omgivelsene. At hun f.eks. skal gå på Landbrukshøyskolen anser bygdas folk som et jåleri av en annen verden. Hva skal hun med utdannelse? Prøver hun å være som en mann kanskje? Og hvorfor skal hun hele tiden være så mye bedre enn de andre?

Samtidig får vi innblikk i en jentes liv som preges av voldsomme krav til å være flink hele tiden. Det er ikke mye plass til Toris egne ønsker. Det får hun smertelig merke den dagen hun forelsker seg i Halldor. Halldor har vokst opp hos sine besteforeldre i Sandefjord. Selv om besteforeldrene har gjort alt som har stått i deres makt for å gi ham en god oppvekst, er det ingen som glemmer hva han egentlig er: en lausunge! Moren hans bor i Oslo, og ingen vil si noe mer enn at hans far var en islandsk fisker "som kom bort". Halldors morfar har drømt om at Halldor skulle følge i hans fotspor og bli sjømann, men Halldor vil bli bonde. Han går på Landbrukshøyskolen på Ås og skal bli agronom. Så fører tilfeldighetene til at hans og Toris veier krysses, og i likhet med henne blir han hjelpeløst forelsket. Han skjønner imidlertid at det aldri kan bli noe mellom dem, fordi han ikke har bra nok aner ... Men da tar han ikke høyde for hva som bor i Tori, for når hun har bestemt seg for at det er noe hun vil ha, så får hun det også som hun vil.

På tross av at Toris foreldre motsetter seg forholdet mellom henne og Halldor, fordi de mener at han er en lykkejeger, må de til slutt gi seg. Fremtiden skal imidlertid fortone seg alt annet enn lett for de to ...

Nok en gang har jeg blitt fengslet av en av Anne Karin Elstads bøker om norsk bondeliv! Denne gangen er handlingen lagt fra krigens dager og frem til tusenårsskiftet, og vi følger fire generasjoner på gården Lande - i første rekke Tori og hennes foreldre, deretter Tori og Halldors barn og barnebarn. Anne Karin Elstads styrke ligger i beskrivelsen av de mellommenneskelige relasjonene med norske bondetradisjoner som bakteppe. Med stor innlevelse beskriver hun hvor vanskelig livet faktisk er for de aller fleste, og hvordan ting sjelden er slik man skulle tro. Det er uendelig mye sårhet i denne romanen - først og fremst for Tori og Halldors del. "Alle" tror Tori er bortskjemt og får alt lagt opp i hendene, og få skjønner hvor tungt det oppleves for henne å måtte leve opp til alles forventninger om å være perfekt. Halldors oppvekst har gjort ham meget klar på hvor hans grenser går, og det å komme til en gård hvor han gjennom mange år må leve som uønsket av sine svigerforeldre, er smertelig lesning. Tori og Halldor får to sønner, og da odelsgutten i første omgang ikke ønsker å overta gården, men reiser til Oslo for å utdanne seg til jurist, vekker dette en voldsom harme hos foreldrene. De setter alle kluter til for at yngstesønnen skal overta gården, og skjønner for sent at han ikke egner seg for gårdsdrift. Men uansett hvor mye yngstesønnen kløner det til, er og blir han morens øyesten - slik det barnet som trenger foreldrene ekstra mye alltid blir ... Så spørs det om Tori noen gang får øye på hvem eldstesønnen faktisk er ... før det er for sent ...

Hver gang noen uttaler seg om Anne Karin Elstads bøker, knyttes dette opp til hvorvidt boka eller bøkene er bedre eller dårligere enn Innhaug-bøkene. For å si det slik: Innhaug-bøkene står i klasse for seg! Det vil imidlertid være urettferdig mot forfatteren å sammenligne alle de andre bøkene hennes opp mot det beste hun har skrevet, idet disse nødvendigvis må komme til kort. Selv om jeg koste meg med boka underveis, må jeg imidlertid medgi at historien tidvis haltet noe. Enkelte sekvenser ble rett og slett litt for banale. Som at Halldor hele tiden ble lurt opp i stry av bortskjemte rikmannsdøtre som brukte ham som tidtrøyte, og sånn sett "uforvarende" pådro seg seksuelle erfaringer før han traff Tori. Jeg fant det også litt vanskelig å skjønne hvorfor Toris foreldre aldri greide å forsone seg med at hun nå en gang hadde valgt Halldor. Slutten av boka ble dessuten vel hastig, og kanskje burde Elstad ha spandert på seg to bøker om Tori og Halldor i stedet for kun denne ene? Det ga i alle fall historien et noe overfladisk preg. Her blir det terningkast fire. Uansett - dette er en bok jeg uten tvil kan anbefale helhjertet!

Når jeg leser hva dere skriver her tenker jeg umiddelbart på "Madame Bovary" selv om "galgen" ikke akkurat var temaet her. Tenker mest på hennes kompliserte sinn. Har ikke lest "Rachel" og ble nå veldig nysgjerrig på denne. Anbefaler du den? Jeg elsket "Rebecca" som jeg har lest 2 ganger med 40 års mellomrom

JEG KAN!

Ja da. Har nettopp postet en ny tråd

Nå nærmer dagen seg med stormskritt og det kan se ut som om interessen for "treffet" er ganske stor. Som jeg skrev i den første tråden er det en forutsetning at arrangementet er helt uformelt, og at den som kan og vil møter opp. Allikevel er det jo hyggelig om vi kan sitte ned sammen på et trivelig sted med mulighet for både "bokprat" og litt mat og drikke for de som ønsker det. Men det er ikke mulig å arrangere noe utover dette (ihvertfall ikke i denne omgang). Litt av hensikten (min ihvertfall) var muligheten til treffe bokelskere som jeg har pratet og diskutert med her på siden, rett og slett i en hyggelig, munter og uformell setting for å bli bedre kjent.

Jeg er derimot villig til å bestille bord på et egnet sted. Men da trenger jeg en nogenlunde oversikt over antallet.

Jeg foreslår derfor at de som vet sikkert at de kan komme svarer "JEG KAN" her i denne tråden. SVARFRIST: 18.mai.

LORRY er blitt nevnt som et egnet sted ( rett ved Litteraturhuset). Jeg tror, uansett, at kl.18 en tirsdag tidlig i juni vil det finnes serveringsmuligheter flere steder. Men jeg tror vi bare må innse at "den seriøse bokpraten" må vente til en annen setting. Støynivået på utestedene er som kjent ganske høyt. Men noe skal vi vel få sagt tenker jeg.

Jeg gleder meg først og fremst til å se en gjeng med blide bokelskere i sommer Oslo.

Svar med "JEG KAN" i denne tråden. Er ikke interessert i "kanskje eller usikker" - ei heller diskusjon om egnet sted eller annet vedr treffet. Send i såfall heller en melding til meg.

Da ses vi 5.juni kl. 18.00 ved Litteraturhuset i Oslo med en bok i hånden (Lillevi's forslag). Der står Lillevi og jeg garantert (vi kjenner heller ikke hverandre utenom "bokelskere"). Ta gjerne med en pose med bøker for bytte/gi bort.

Ha en fortsatt fin søndag.

Det er jo ikke sikkert at du kommer til å like det samme som meg, men kanskje jeg ville ha holdt en knapp på "Invisible". Ellers er mine Auster-favoritter "Moon Palace", "Levitian" og "Sjansespill".

Hadde tenkt å lese den i ferien, men mannen min var først ute. Da han valgte å avbryte mistet jeg helt inspirasjonen. Men jeg skal gi den en sjanse jeg ogå ( Det er ikke alltid vi deler boksmak).

En fantastisk bok, utrolig interessant lesing.Så utrolig mange ting mennesker som har denne sykdommen sliter med som ikke jeg var klar over...

Spill av Sigrid Combuchen, Alt blir klart og betydelig av Jonathan Safran Foer og Jussi Adler-olsens kvinnen i buret:-)

Fikk Fasandreperne av Jussi Adler-Olsen og klokkene ringer for deg av Ernest Hemingway, innbundne utgaver til 49,-pr. stk.Veldig fornøyd:-)

Nettopp lest nyutgaven av Stefan Zweigs Sjakknovelle. Det var en overveldende leseopplevelse; som en komprimert kjemperoman. Imponert over forfatterens evne til å "koke" så mye viktig om livet ned i/til en utrolig spennende historie på under hundre sider. Jeg tror denne novellen vil virke i meg veldig, veldig lenge.

Helt enig, trodde jeg kom til å like den, høres interessant ut, men kjedet meg mens jeg leste....tåkete fremstilling , som jeg skulle sagt det selv...

Nå foreligger boken endelig på norsk igjen! Fantastisk fortelling, fin oversettelse, delikat omslag.

Nærmere opplysninger kommer (ny tråd) når jeg er hjemme fra ferie lørdag. Tenkte 2-3 uker før møtedagen kunne være passe. Nå nærmer det seg........Spennende