Jeg mente heller ikke å starte en diskusjon rundt at "nå later vi som om stjernene ikke betyr noe, dere", jf. Annelinguas innlegg på tråden for få minutter siden. Det ER moro med den anerkjennelsen som ligger i å få en stjerne eller flere på innlegg man har brukt litt tid på å formulere. Men stjernene må ikke få for mye fokus. Og så er det noe med at når man ligger på topp - hvilken rolle spiller det om man mister noen under veis? Det skjer hele tiden her inne - av den enkle grunn at det er slik det har vært når profiler har blitt slettet (selv om jeg skjønner at dette nå er endret). ;-)

Så bra da Kirsten. En intressant bok, gled deg til å ta fatt på den.
Det er så bra at en kan finne frem til bøker på den måten du har gjort. Her er nok gode bøker sjult i flere kommentarer. Den som leter, den finner, som du gjorde her.

Jeg skjønner det, men når man har så mange stjerner som vi har og ligger så langt foran - gjør det egentlig noe? ;-)

Katastrofe-thriller om verdens fremtid

I Gert Nygårdshaugs siste bok befinner vi oss i regnskogen i Kongo, og det er litt av en gjeng som er samlet ved forskningsstasjonen hvor handlingen finner sted. Her forskes det på hvordan regnskogens flora og fauna påvirkes av klimaendringene, og det er svært dramatiske fremtidsutsikter vi etter hvert skal bli kjent med etter som handlingen skrider frem.

Nordmannen Karl Iver Lyngvin, headhuntet av CORAK, er både zoolog, veterinær og skarpskytter, og det er han som er hovedpersonen i boka. I tillegg møter vi bl.a. Tom Bombadil, Heinz Schlendrian, Zoe Wildt - og fagfeltene botanikk, entomologi, ornitologi, zoologi og biokjemi er representert blant de tyvetalls forskere som bebor forskningsstasjonen.

Innledningsvis blir vi vitne til en sjimpanse som går amokk i flokken sin. Hva skjedde egentlig med ham? Forskerne får selvfølgelig tak i liket, og det er urovekkende funn som gjøres, og som får f.eks. HIV- og Ebola-viruset til å blekne i sammenligning. Men aller verst er funnet av en landsby hvis beboere er døde - med unntak av en liten gutt, som nå er foreldreløs. Hvorfor er han i live, og ingen av de andre? Det grufulle viruset som etter hvert får navnet Chimera oppdages. Et virus med en relativt lang og symptomfri inkubasjonstid, og som smitter ved utpust ... Og som gir den eller dem som har viruset i sin besittelse, makt over liv og død på jorden ... Og som, fordi vedkommende også kjenner kodene, vet hva som skal til for å overleve ...

I forbindelse med intervjuer med Gert Nygårdshaug kan jeg lese at det ligger enormt mye research bak denne boka. Det har jeg ingen problemer med å forstå. Boka er spekket til randen med detaljer på et meget høyt nivå, og jeg var under lesningen aldri i tvil om at dette er et problemkompleks forfatteren kjenner svært godt. Så hvorfor ble jeg likevel ikke veldig engasjert mens jeg leste (dvs. hørte meg gjennom) denne boka? Jeg tror det er nettopp detaljrikdommen som tok knekken på det vesentligste av spenningen for mitt vedkommende. Nygårdshaug skriver veldig godt, og rent språklig er det lite eller ingenting å sette fingeren på. Men det ble like fullt for mye oppramsing av detaljer. Kanskje hadde boka tjent på å være litt tykkere, og med mer handling mellom alle detaljene, tross alt?

Jeg har etter hvert lest mange av Nygårdshaugs bøker (åtte av hans bøker har jeg tidligere omtalt i denne bloggen - de fleste av dem dessverre nokså summarisk), men fremdeles står "Mengele Zoo" som hans beste. Fellesnevneren for "Mengele Zoo" og "Chimera" er miljøspørsmål og spørsmål vår klodes fremtid. Kanskje falt ikke boka i smak fordi jeg aldri helt har hatt sansen verken for filmer eller bøker som spår jordens undergang, og hvor ansvaret for fremtiden ligger i et eneste menneskes hender - mens en heltefigur jobber frenetisk for å redde jordens befolkning og alltid klarer dette i siste sekund? Jeg føler meg litt slem når jeg gir denne boka terningkast fire, fordi jeg vet at de aller fleste har trykket denne boka til sitt bryst, og antakelig vil føle seg støtt av min dom. Jeg har for øvrig intet imot kompliserte bøker med mange detaljer, men det er dette i kombinasjon med en oppramsende stil jeg ikke helt vet om jeg liker ...

Historie kan være tørt sprukkent knekkebrød eller en saftig bolle med små godbiter inni. Denne boka er definitivt andre kategori. Jeg koste meg mens jeg leste nødvendig research, og synes Alnes har gjort historiefaget adskillig mer spennende. Boka gav mersmak, og jeg kommer nok til å lese de andre bøkene i samme serie. Well done! som vi sier på norsk...

Jeffrey Archer har laget et imponerende familiedrama som spenner gjennom 3 generasjoner, fra 1906 til 1967. Boka har spenning, nerve og en god fortellerstemme, med overraskende poenger. Likte spesielt godt delene som beskriver hovedpersonenes barndom og prøvelsene de på hver sin kant må gjennom, men boka er absolutt lesverdig i de andre delene også. Jeg klarte nesten ikke å legge fra meg denne, - super lesning og jeg anbefaler den på det varmeste!

To paralelle historier som sto godt til hverandre. Begge hovedpersonene har viljen til å stå på, begge er på en reise til det ukjente.

Lindeman, tidligere predikant er på reise for å prøve å ta igjen det tapte. Forfatteren som skriver dagbok om sin alvorlige sykdom og om sin behandling.

Det var slik god driv i boka at det var nesten vanskelig å legge den fra seg, ønske om å lese hva som skjedde rundt neste "sving", var stor.
En god bok som fortjener å bli lest av mange.

En veldig bra bok om oppblomstringen av finansmiljøene på Wall Street på begynnelsen av 80-tallet: Forfatteren skrev denne boken for å advare unge mennesker mot å begynne å jobbe på Wall Street, men endte opp med at de samme menneskene brukte boken som lærebok, for hvordan man skulle lykkes der.

Forfatteren gir gode skildringer av hvordan oblogasjonsmarkedet for boliglån ble bygd opp, og ikke minst av hvem. Dette var starten på produktene som sterkt bidrog til den siste finanskrisen, og som verden sliter med enda.

Forfatteren har senere skrevet flere bestselgende bøker, samt jobbet som skribent i blader som Vanity Fair og Portfolio.

Anbefaler Andre Bjerke (Bernhard Borge) sine krimbøker. De spiller på det overnaturlige mens rollefigurene leter etter en naturlig forklaring.

Takk for tipset, boka er nå satt på ønskelista. Det er ikke for ofte jeg ser noe av ham rundt forbi i bruktbutikkene.

Jeg er så begeistret for "Spilleren", det er slikt driv i romanen.
Obstfelder ja, jeg har "Dikt i utvalg" av Ketil Bjørnstad og ei bok som heter "Kunstgleder" Sigbjørn Obstfelder og med flotte bilder av Ludvig Karsten.
Har du noe du kan anbefale av Obstfelder?

Nå ha jeg lest Vest i havet, du kan jo ta en titt på hva jeg synest.

Men jeg vil gjerne få tilføye at jeg storkoste meg med "Potensgiverne" og humret og lo. Jeg tror også at jeg har omtalt boken i positive vendinger i en el annen tråd om boken. Det var ikke min mening å være uforskammet eller dømmende, absolutt ikke. Du er ihvertfall ikke nådig i din uttalelse om "Drageløperen" som mange elsker. Så i såfall er vi vel "skuls"

Jeg synest også at første del av boka var så som så. men skal si det tok seg opp til å bli en god bok. Han er en ordkunstner av rang, og jeg likte stemningsbildene i romanen.
Nye metoder presser på og vil overta gammel tradisjon, det er sandelig ikke lett, det kan gå på livet løst, som her i boka. Det var den gang, men det speiler også tiden den vi lever i nå.
Jeg har lyst til å trekke frem kapitlet om mynten, som forteller om sitt liv, om juks og fanteri som det alltid har vært, er og vil bli der penger er i omløp.
Som sagt, synest jeg Pamuk er en god forfatter, liker den bakenforliggende historien som også er der i andre romaner, som "Snø"

Romanen som forandret moderne arabisk litteratur for alltid

Jeg hadde aldri hørt om denne forfatteren da jeg her om dagen helt tilfeldig kom over "Det stinker". Om det var det arabiske forfatternavnet, det forhold at han er fra Egypt eller at boka kostet hele 250 kroner (til tross for beskjedent innhold - bare litt mer enn 90 sider), som fanget min oppmerksomhet, skal være usagt. Saken er i alle fall at disse forholdene til sammen gjorde at jeg oppdaget introen om at denne lille romanen forandret moderne arabisk litteratur for alltid. Dermed havnet den umiddelbart i kategorien "må-ha"!

Selve romanen - om det nå faktisk kan kalles det (jeg er mer tilbøyelig til å anse dette som en novelle) - er på mindre enn 50 sider. Resten av boka inneholder et forord skrevet av forfatteren selv i 1986, samt det opprinnelige forordet til boka da den utkom i 1966, ført i pennen av Yusuf Idris. Helt til slutt er det dessuten et intervju med forfatteren foretatt av Frode Saugestad, og som sto på trykk i Vinduet nr. 1 i 2006.

Forfatteren presenteres på Wikipedia som en egyptisk forfatter og "short story writer". Han ble født i 1937 og hans venstreradikale synspunkter kommer visstnok sterkt til uttrykk i hans litterære arbeider. "Det stinker" utgjør i så måte intet unntak, og ble skrevet rett etter - og som en konsekvens av - et nesten seks år langt fengselsopphold (fra 1959 - 1965). "Den beskriver ikke bare hvilken effekt politisk fengsling og undertrykkelse har på det enkelte individ, men også hvordan dette påvirker hele samfunnet, noe som førte til at boken umiddelbart ble forbudt på grunn av sitt politiske budskap", kan jeg lese på baksiden av boka. Først i 1986 kunne boka utgis igjen, men som forfatteren så lakonisk har lagt til i sin nye innledning - boka eksisterte i "beste velgående" i årene forut selv om den var blitt forbudt.

Yusuf Idris skriver i sitt forord følgende (side 25):

"Det stinker er ikke bare en fortelling, men en revolusjon som først og fremst er en kunsters opprør mot seg selv. Den er ikke slutten, men en ekte begynnelse på et ekte talent, en begynnelse som har begynnelsens kjennetegn, men som nærmest er fri for begynnelsers flauser, etter som den også er et modent talent."

Uten å lese novellen eller romanen i den kontekst den ble skrevet, er det for en utenforstående kanskje vanskelig å fange opp hva som er så særegent ved denne - skjønt det ikke burde være problematisk å skjønne at vi befinner oss i et totalitært samfunn, hvor det står dårlig til med rettssikkerheten og hvor det gjelder å være inne med de riktige personene. Hovedpersonen er som tidligere nevnt nylig løslatt fra fengsel, og han er fremmedgjort ikke bare i forhold den omkringliggende verdenen, men også til seg selv. Ut fra intervjuet med forfatteren skjønner vi at selv beskrivelsen av en forsøksvis tilnærming til en kvinne, som mislykkes totalt, er en del av denne fremmedgjøringen i forhold til normale mellommenneskelige relasjoner.

Under intervjuet med forfatteren fremkommer det at han har nektet å motta en prestisjefylt egyptisk litteraturpris. Dette vakte mye oppstyr, så pass at potensielle kandidater i dag må skrive under på at dersom de mottar prisen, må de love å akseptere prisen ... Men om man så likevel skulle nekte på ta i mot prisen - hva skulle de i så fall gjøre? Saksøke vinnerne?

"... som et resultat av den nye politiske virkeligheten, forandret også forfatternes litterære språk og uttrykk seg estetisk. Opp til omkring midten av 1950-tallet var realismen den dominerende sjangeren, men med publiseringen av Naguib Mahfouzs Kairo-triologi tok dette slutt, og i hovedsak vokste to nye retninger frem. Mahfouz ledet an i den mer allegoriske uttrykksformen, mens Ibrahim samt den yngre generasjonen i all hovedsak valgte et mer direkte konfronterende språk. Samtidig ble også den indre virkeligheten forandret i romanene fra den nye generasjonen på 60-tallet, og heltene, som nå er antihelter, fremsto som frustrerte, ofte seksuelt, og med en skarp selvbevissthet uttrykt gjennom personlige dialoger. Ibrahims første bok Tilk al-raiha (The smell of it, eller på norsk Den duften"), er et meget godt eksempel på dette, og har sine røtter i hans egne erfaringer fra fegselet."

(... skriver Saugestad i forbindelse med intervjuet av Ibrahim, side 81. Boka ble først utgitt på norsk tre år senere, dvs. i 2009, og fikk da tittelen "Det stinker")

Alt i alt må jeg si at dette ble et spennende bekjentskap med en for meg helt ny forfatter, som jeg absolutt skal følge videre så snart jeg får sjansen til det! Her blir det terningkast fem!

Støtter alt du skriver her. Fordi jeg har slitt med "lesevegring" en periode var det befriende å lese denne. Jeg var oppslukt fra første side. Kan varmt anbefales. Er nå veldig spent på filmen.

Det kan jeg bekrefte. Her er "vått vilt og vakkert"

God lesning videre, Hanne. En fantastisk roman. Gleder meg til å høre nærmere når du er ferdig med den.