Bokelskere.no

Diskusjonstråden Beste bok de siste 125 år startet for ca. to måneder siden. At det ikke ble så mange deltakere, skyldes kanskje det du nevner, nemlig at mange potensielle forslagsstillere ikke er innom her så ofte. Du kan jo sjekke progresjonen hvis du gidder - undervegs har det vært et hav av nominasjoner.

Med generasjonsskille tenker jeg mest på at dette gjelder bøker fra de siste 125 åra, Når en tenker over hvor mye fremragende litteratur som er utgitt i løpet av dette tidsrommet, forbauser det meg at såpass nye forfattere som Murakami og Nygårdshaug kom så høyt oppe på resultatlista. Gode bøker, men "verdens beste", liksom?

Kåringen av «beste bok» fikk meg til å huske på denne, og jeg har nå gjenlest den med stor fryd! A. S. Byatt fikk da også Bookerprisen for den i 1990.

Romanen, med undertittel «En romantisk fortelling», er et overflødighetshorn av lek med litterære sjangre og kunnskap om victoriatidens litteratur og tankegods. Handlingen foregår både rundt 1860 og i nyere tid; det er en spenningsroman knyttet til jakten på gamle brev og med kjærlighetshistorier på begge tidsplan, - men det er også så mye mer. Byatt er i utgangspunktet litteraturviter som underviste ved University College i London, og hun har her faktisk klart å dikte to forfatterstemmer fra victoriatiden, - lange dikt fulle av tidens ånd og språk, samt fiktive artikler - til og med med fotnoter! Veldig imponerende, men det kan nok bli litt mye av det gode, - men da kan man faktisk godt skumlese litt. Men det gir oss jo en innføring i tidsånden, og i tillegg til dette og spenningshistorien, får vi kostelige skildringer av kiving innenfor dagens akademia, gode menneskeskildringer, flotte natur- og miljøbeskrivelser og til slutt et gotisk innslag med graving på kirkegården!

Som prikken over i-en er omslagsbildet et maleri fra 1860 som viser et par som går langs en strand, - akkurat slik helten og heltinnen gjorde!

Hovedtemaet i boka kan vel sies å være menneskers betydning for hverandre. En betydningen både på godt og ondt, ikke bare mellom mennesker som lever nær hverandre, men også mellom mennesker som aldri har møttes.

Hovedpersonen i boka er kvinnen Billie fra New York. Hun har nettopp flyttet tilbake til storbyen og nettopp til leiligheten der hun selv vokste opp. Billie er delvis avhengig av rullestol etter en rideulykke, men enda verre er en tung skyldfølelse som hun bærer på. Hun hadde en kjæreste. Han dro som soldat til Vietnam og vendte hjem som blind og med amputert fot. Da de så giftet seg, var det mer av plikt enn av kjærlighet fra Billies side. Samlivet dem i mellom ble aldri helt godt. Nå er ektemannen død. Det skal ta lang tid før Billie er i stand til å åpne seg og fortelle om dette.

Da hun forrige gang bodde i New York-leiligheten, hadde hun gjemt kjærlighetsbrevene fra Henry i Vietnam i et skrin. Nå finner hun igjen dette skrinet, men nå ligger det også andre brev der, brev som en ukjent kvinne som har skrevet som svar på Henrys brev. Billie forsøker å finne ut hvem denne kvinnen kan ha vært, men forgjeves. Så dukker et nytt brev fra kvinnen opp. Denne gangen forteller hun hele livshistorien sin. Kvinnen er Hannah. Hun kommer fra en jødisk familie i Bratislava, men ble som barn sendt til Norge for å slippe unna jødeforfølgelsene. I sine unge år drømte hun om en sangkarriere. USA sto da som det lovede landet. Men sangdrømmen gikk ikke i oppfyllelse. Isteden giftet hun seg med en italiener, men ble forlatt. I håp om å finne tilbake til sine røtter vendte hun tilbake til Bratislava som nå sto under sovjetisk styre. Foreldrene var døde, men kanskje levde hennes lillebror. I hjembyen fikk hun føle ufriheten og overvåkingen som folk led under. Hun fikk småjobber i et filmselskap, og også mange venner her. Hun ble angitt av sin husvert, noe som fikk alvorlige følger for andre i filmselskapet. Mange år senere vender hun tilbake til USA, ensom og fortvilet. Det var da hun fant brevene som den ukjente. Det var da hun fant og leste brevene som den for henne ukjente soldaten hadde skrevet. Det ga henne en nt tro på kjærligheten.

Nå forsøker Billie å finne Hannah, hun vil gjerne snakke med henne. Men hvordan finne fram til denne ukjente kvinnen? Her viser det seg at Patti (tolvåringen som bor 2 etasjer over Billie) blir til god hjelp. Også Patti og moren trekkes inn i handlingen med sine problemer. Begge bærer på en stor sorg som de bare lukker inne i seg. Men her skal det bare en kort samtale til fra Billies side. På et blunk er det gode forholdet mellom mor og datter gjenopprettet.

Her er vi inne på en av innvendingene jeg har mot boka. Løsningene virker noe lettvindte og overflatiske. Jeg betviler ikke at en fremmed persons ord kan gi trøst til en annen person som også er i en sårbar situasjon. Fra forfatterens side har dette fungert som et effektivt middel for å binde de ti historiene sammen og skape fortgang i fortellingen. Men i virkeligheten trenger man ikke lese andre folks brev for å finne trøst og oppmuntring. Lesing av bøker, selve litteraturen burde gi mer enn nok av berikelse.

Lenge siden jeg har lest svensk krim, og med denne boka husket jeg hvorfor jeg leste mye
svensk krim og thrillere før i tiden.

Romantisk helg forandres til et mareritt
Anna later som hun er på spahelg, men i virkeligheten er hun sammen med sin elsker, Johan og de har leid rom sammen på hotell. Hun er gift med Magnus, men i det siste har de sklidd fra hverandre. Etter at han sluttet i sin faste jobb og begynt å ta studier i stedet, har han vært irritabel og vanskelig å ha med å gjøre. Derfor sniker hun og Johan seg sammen så snart det er anledning. Johan er en tidligere kollega av Magnus. Denne gang er hun nødt til å avslutte med Johan, siden hennes sønn Sixten er et barn som trenger trygge rammer.

Noe på hjemveien skjer som kan få fatale følger. Begge kan havne i fengsel. Hvor lenge kan de late som ingenting og "nyte" friheten?

Ekman gir et klassisk eksempel på hvor langt man er villig til å redde seg selv i en mørk og tragisk thriller om hvor fort livet kan snu til det usikre, og man vet ikke hvor lenge de trygge vanene kan vare, før livet blir til noe skremmende. Spesielt hvis man vet man har gjort noe man ikke skulle ha gjort.

En bok som bør leses uten mye forhåndsinformasjon
En noe vag beskrivelse av boka dette, men det er også meningen, da dette er en thriller man bør helst vite så lite om før man leser den selv. Fordi den er noe fiffig og den minner meg litt om disse krimnovellene av Roald Dahl jeg leste som tenåring. Likte godt det turbulente forholdet mellom Anna og elskeren Johan. Man bare venter på det verste og kan det bli verre? Flere karakterer dukker opp og gjør ting vanskeligere for dem. Det var spennende å se hvordan de taklet det sammen og hver for seg, og hvordan stresset påvirker dem for folk reagerer jo forskjellig på ting. Det var spennende å lese om hvor langt noen er villig til å gå, for å redde sitt eget skinn.

Likte godt at kapitlene var svært korte og det var ofte skifting av perspektiv som gjør det hele mer interessant. Det var lett å føle med karakterene og man er bare glad man ikke er en av dem. Enkelte partier kune være noe gjentakende og hinsides, men det er det jo ofte i thrillere. Men stort sett bestod De kapable av god del intensitet og minner oss om det viktigste i hverdagen: Hva er riktig og hva er galt? En av de bedre debutbøkene jeg har lest i det siste.

Fra min blogg: I Bokhylla

Nok en bok om Jana Berzelius, om den strengt kontrollerende stefaren hennes og om massemorderen Danilo. Jeg finner det mer og mer vanskelig å svelge en person som Jana. I det ene øyeblikket dreper hun for fote for i det neste å opptre elegant og klanderfritt i retten eller blant politikollegene. Det spesielle i denne boka er at hun nå har fått mistankens lys rettet mot seg. Politikollegaen Henrik har nemlig oppdaget noe. Knivdrap i to ulike situasjoner er blitt utført på helt identisk måte. Første gangen var under en politiaksjon (da Jana reddet Henriks kone Emma). Akkurat samme, helt spesielle stikkmåte er foretatt for å avlive en narkohandler som blir funne død ute i skogen sammen med to døde gjengkompiser. Er det Jana som også står bak drapene i skogen? Tenker politimannen Henrik. Med en slik tanke kan han ikke gå videre. Han må først ha bevis. Vi lesere derimot får tidlig vite at drapene i skogen skjedde fordi de tre narkotypene overfalt Jana mens hun var på løpetur ute i skogen. I pakt med det tidligere innlærte instinktet sitt stakk Jana ned den ene mannen med kniven som hun hadde bemektiget seg fra ham. Hovedspenningen i boka er bygd opp rundt akkurat dette: Blir Jana avslørt denne gangen? I såfall blir det brått slutt på den strålende karrieren hennes.

Andre tema som også vektlegges i boka, er brutaliteten og hensynsløsheten innen noen kriminelle ungdomsgjenger. Her har vi gjengen Komados. De driver med framstilling og salg av narkotiske stoffer, men da Armand, en av gjengmedlemmene ønsker å trekke seg ut, våkner brutaliteten. Først krever de høye pengesummer fra familien hans og så snart den stakkars trebarnsmoren omtrent har blitt ranet, er det Armand selv som må bøte med livet. Gjengen låser ham inne i en forlatt bygning og sprenger denne i luften. Først har de lagt ut en melding om dette på internett, men stedsangivelsen er uklar og tidsfristen er kort, så politiet rekker ikke fram tidsnok. Deretter leggergjengen press på Armands lillebror, den fjortenårige Ibrahim, først for å f¨denne til å spane for seg, men da de oppdager at politiet avlegger besøk hjemme hos Ibrahim og frykter at han kommer til å sladre om dem, går gjengen langt mer drastisk til verks. De tar gutten til fange og skal til å la ham lide samme skjebne som broren. Men da er det at Jana dukker opp og klarer etter fire vellykkede drap å avverge situasjonen. Ibrahim er reddet , åstedet blir tilintetgjort med gjengens egen bombe og Jana selv kommer seg i sikkerhet før politiet gjør sin entré. Siden en av gjengmedlemmene faktisk var en kvinne, blir all mistanke rundt Jana, veltet over på denne nå døde kvinnen.

Jana selv får også vist fram en mykere side av seg selv i denne boka. Advokaten Per har lenge beilet til henne, og denne gangen lykkes han helt. Også andre politifolk opplever forandringer i livet sitt. Henriks kone Emma har forlangt at han holder seg helt unna jobben siden han nå har pappapermisjon. Men kollegene trenger ham, og Henrik kommer tilbake for noen dager. Dette resulterer i at Emma forlanger seperasjon i hvert fall for en tid. Og så har vi den festglade Mia, nå har hun forelsket seg i den midlertidige kollegaen Patrick med det vikingakttige utseendet. Hvordan vil dette utvikle seg?

Det jeg liker best ved disse bøkene er sammenstillingen av alle momentene de inneholder. Her er det spenning og innholdsframdrift på omtrent hver eneste side.

Takk for god ledelse av en lang prosess! Synd at vi ikke fikk med oss flere dedikerte bokelskere på dette eksperimentet helt fra starten av - med i overkant av 60 avgitte stemmer kan vi gå ut fra at det er et tjuetalls medlemmer som har stemt fram dette resultatet. Neppe særlig representativt?

Gullmedaljen er fortjent, men lista over sølvvinnere viser et generasjonsskille, synes jeg. Og så har jo vinnerlista ei påfallende norsk slagside, men det var vel ikke uventa?

Et interessant og til dels overraskende resultat. Skjønt «Markenes grøde» og «Hundre års ensomhet» var vel forventet å komme høyt opp. At kun én av mine favoritter kom på listen, er så, men at for eksempel «Drep ikke en sangfugl» ikke nådde opp, ikke engang til annen avstemningsrunde, forundrer meg. Den lå så vidt jeg husker på topp på den listen som startet det hele (finner den ikke igjen). Å begi seg inn på noen tolkning av resultatet, er vel fåfengt. Men kan det ha noe med den store spredningen i alder blant oss?

Det har vært morsomt og interessant å følge hele prosessen - nye boktips og påminnelser om bøker jeg vil lese på nytt. Spennende hvordan jeg vil oppleve «Hundre års ensomhet» etter alle disse årene siden første gang!

Hjertelig takk for innsatsen, Harald!

Og en takk til deg for å ha organisert den!😊

Mye har skjedd siden 2011. Jeg har siden alltid skrevet dikterens navn og diktsamling under diktet. Ser du på toppen av diktet så får du med all opplysning om sitatet - dikter, diktsamling + sidetallet hvor diktet står i boken.

Enig, gretemor. Det handler om respekt for dikteren.

En tenåringsgutt fra en svært velstående og innflytelsesrik familie blir meldt savnet. Mens politiet leter etter ham, blir det funnet et lik i Københavns ultramoderne søppelforbrenningsanlegg. Dette er liket av Oscar sin lærer, Malthe Sæther. Han har vært en svært populær lærer som har stått på elevenes side i flere konflikter. Også en annen lærer må bøte med livet. Det er den eldre Lis som blir dyttet ned foran et tog fordi hun visste for mye.

På søppelforbrenningsanlegget jobber Kasper Skytte som ingeniør. Han reagerer voldsomt på likfunnet. Politiet finner snart ut at han har sine svin på skogen i henhold til virksomheten på verket.. Kasper forsøker å unnslippe ved ¨å dra med bilen sin i retning Sveits for å ta ut penger han urettmessig har tilegnet seg. Datteren hans som er en god venn av Oscar, stikker av fra den påtvungne bilturen. Oscar Dreyer-Hoff blir omsider funnet skjult i et festningsanlegg. Han blir brakt til sykehus sterkt medtatt, men overlever.

Flere miljøer i boka får mistankens lys kastet over seg, og da det endelig oppklares, viser det seg at et omfattende pedofilinettverk med base i et kunstnermiljø står bak og at alt har forbindelse ril Dreyer-Hoff-familien.

Som lesere kastes vi fra det ene miljøet ril det andre. Mistanken vår går tilsvarende fra det ene miljøet til det andre. Men man kan si at det hele er noe uoversiktlig, med vel mange personer, særlig når man som jeg ikke har lest de to foregående bøkene i serien. Men det jeg reagerer aller mest på den tamme avslutningsscenen i boka, Den kommer som en stillestående forklaring, ikke som en spenningsskapende scene. For tamt! Har forfatteren gått trett?

Jeg er delvis enig med deg. Også jeg synes at Mios blues var mindre god. Nå har jeg lest flere av bøkene til Kristina Ohlsson. Noen av dem er mye bedre, bl.a. en som handler om flykapring, Paradisoffer. Du kan jo prøve den.

Tittelen på boka henspiller nok først og fremst på mannen Jussi. Tidlig i boka blir han funnet død av samboeren sin, Muguel. Jussi ligger skutt i senga si. Brystkassa hans er oppskåret og hjertet er fjernet. Det ligger en sølvskål på skrivebordet. Hvem kan ha gjort noe slikt? Kan det være en person med medisinsk utdannelse som kan være i stand til dette? Tidligere hadde Jussi flere homoseksuelle forhold. Kan en av hans tidligere elskere stå bak?

Dette er spørsmål som politiet (bl.a. Vijay, Jimmy, Carin) får å bale med. De har hjelp av psykologen Siri Bergmann for å finne fram til gjerningsmannens potensielle profil. Så skjer det et nytt drap. En familiefar, Johan, står ved postkassen sammen med den lille sønnen sin, Lukas. Et skudd faller. Det dødelige skuddet treffer den lille gutten. Var det egentlig ment for faren? De to drapene ser i utgangspunktet svært forskjellige ut. Men så oppdager politiet noe merkelig. Samme våpen må være brukt i begge tilfellene.

Handlingen i boka pendler mellom flere sceneskifter. Vi er hjemme hos familien til tenåringsgutten Jens. Et disharmonisk forhold råder mellom foreldrene hans. Det fører til at de skilles. Sønnen Jens drar på ferie nedover i Europa. Jens har en homoseksuell legning og får lett et forhold til andre gutter han møter, bl.a. den unge svensken Johan som han treffer i Spania. Tilbake i Sverige sprekker forholdet mellom de to ungguttene. Også Jussi blir en av elskerne til Jens. Men han er ikke av den trofaste typen, og Jens bryter tvert. Den unge Jens pådrar seg psykiske lidelser. Han lider av tvangsnevrose og føler seg forfulgt. Jens blir innlagt på en psykiatrisk klinikk. Han får sterke medisiner for å bli roet ned. På klinikken får han regelmessig besøk av sin nåværende kjæreste, Mårten. Men da Jens skrives ut av klinikken, oppdager han at Mårten har funnet en annen i fraværet hans.

For politiet ser Jens ut til å være fellesnevneren i drapssakene. Enda tydeligere blir det da også Mårten må bøte med livet. Men er den neddopede Jens i stand til å planlegge og gjennomføre noe slikt?

Mye av innholdet i boka er rettet mot menneskenes psyke, særlig rundt situasjoner med svik og utroskap. Også psykologen Siri sliter med dette. Hennes tidligere bestevenninne gikk bak ryggen hennes Etter dette og hadde et forhold til Siris tidligere ektemann. Nå klarer ikke Siri lenger å omgås venninnen sin, ikke engang da det viser seg at Aina har fått kreft. Nå er Siri samboer med Markus. De har sønnen Erik. Mens far og sønn er på ferie, og spenningen råder blant de overarbeidende politifolkene, skjer det at Siri tilbringer en natt sammen med kollegaen sin, Jimmy. Etter dette tynges hun av dårlig samvittighet.

Det blir lydbok fra Audible denne gangen; My life as a Rat.

Noen ganger er en god, gammeldags spøkelseshistorie det man trenger.

Jeg leser ikke horror for å bli skremt, for når man når en viss alder, er det lite som påvirker. Nå ser jeg heller etter horror med god historie, dyster stemning og kanskje inneholder noen creepy scener.

Isolert og klaustrofobisk sted
Handlingen er fra 1860 og tjuefire år gamle Elspeth Swansome ankommer Scottish island of Skelthsea som er et øde og småtrist sted. Båt til fastlandet drar til faste tider og sjeldnere da det er værkrevende sesonger. Det er et sted hvor alle kjenner alle da det ikke er mange innbyggere. Elspeth har søkt og fått jobb som barnepike for ni år gamle Mary. Mary har sluttet å snakke etter at tvillingbroren William døde. De andre håper at Elspeth vil gjøre underverker og kanskje få jenta til å åpne seg for omverdenen igjen. Hvordan William døde, er det ingen i huset som vil snakke om. I huset opplever Elspeth en trykkende stemning, og ofte føler hun at hun ikke er alene, når hun egentlig er det. Og hvorfor hater den ene hushjelpen Greer henne? Hvem står utenfor døren hennes hver kveld og nynner den samme, uhyggelige melodien? Etter hvert gir både huset og stedet henne klaustrofobi. Klarer hun å holde ut og vil hun få jenta til å snakke? Er hun stum på grunn av brorens død, eller skjuler hun noe?

Ikke nok med det. Av og til hører Elspeth en slags plystring. Er det på grunn av vinden? Kommer det fra sjøen, og er hun den eneste som hører det? Er det noe hun bør bekymre seg for?

Netley er debutant og boka ble utgitt i fjor. Den er ikke så godt synlig, men fortjener flere lesere hvis man liker horror i gammeldags stil. Som nevnt, det er ingenting som er nifst eller skremmer lenger. Spesielt ikke når man nærmer seg førti år og er oppvokst med horror og slashere. Men Netley skriver godt for hun får frem de gotiske elementene på en troverdig måte. Noen ganger er det nesten som å befinne seg på det småtriste stedet og føle på spenningen mellom karakterene. Liker også godt forholdet mellom henne og hushjelpen Greer som er meget anspent og man lurer på egentlig hvorfor. Er det på grunn av at hun er ny, er det sjalusi eller noe annet? Man blir nysgjerrig på de fleste man leser om, også de som ikke tilhører familien. Er også svak for familiehemmeligheter.

Creepy nynning
The Whistling byr ikke på noen original historie, men det er jo uansett vanskelig å finne i vår moderne tid, men likevel er dette en god historie som tar oss med tilbake i tid, byr på en mørk og dyster atmosfære og den har også noen creepy scener. Ikke at jeg - måtte - legge - meg - med - lyset - på - scener, men noe småuhyggelige er det, spesielt de scenene med den nynningen. Hadde ikke orket at noen nynnet den samme melodien utenfor min dør hver bidige kveld.

Fin horror med mye stemning og gode karakterbeskrivelser. Fikk bare ikke helt sansen for slutten da den ble noe åpenbart og veldig hastverkaktig. Det ødela noe av den krypiske stemningen jeg likte så godt tidligere i boka. Savner å lese avslutninger som gir meg gysninger. Revival av Stephen King er en av de mest gyselige avslutningene jeg har lest de siste ti årene.

Fra min blogg: I Bokhylla

Tusen takk for invitasjon. Det skal jeg selvfølgelig gjøre. Kjekt at noen setter i gang et prosjekt som alle får være med på. =)

Handlingen er lagt til 1967 og baserer seg på en virkelig hendelse. Det starter med at to venninner, Eli og Kristin, er på vei hjemover fra skolen. Disse to jentene er begge outsidere på skolen. Nå har de funnet hverandre og henger ofte sammen.

Mot kvelden er Eli ennå ikke kommet hjem. Politiet varsles og en stor leteaksjon settes i gang. I nærheten ligger et stort skogsområde som grundig gjennomsøkes. Først etter to dager finner man det første sporet. Et stykke oppe i en trapp som er bygd oppover en bratt skråning, henger Eli sin skoleveske. En politihund finner liket av den savnede jenta i skogen innenfor. Armene hennes er bundet rundt et tre og kroppen er påført en rekke knivstikk.

Etterforskningen peiler raskt inn en aktuell gjerningsmann. 21-åringen Arne betraktes som mentalt tilbakestående. Store deler av dagene ferdes han på sykkelen sin målløst omkring i byen og i skogen. Arne har også tidligere vært i kontakt med politiet. Han er sterkt opptatt av jenter, drømmer og fantaserer om dem, men blir alltid stående skuffet tilbake. Arne blir hentet av politiet og brakt inn til forhør. Hans første forklaringer er sterkt farget av møtet med jenta og stemmer overens med opplysningene fra pressen. Men så forandres alt totalt. Han forteller at denne dagen hadde han syklet rundt i byen. Dette samstemmer også med vitneforklaringer som politiet har samlet inn.

Nå retter politiet søkelyset mot venninnen Kristin, den siste kjente som hadde vært sammen med Eli. Hun har allerede forklart at de to jentene skiltes utenfor høyblokka der Eli bodde. Men stemmer dette? Det var langt senere Kristin kom hjem denne dagen. I forhør serverer Kristin først den ene historien etter den andre. Men alle blir der fort slått hull på. Langsomt nærmer forklaringene hennes seg den bratte trappa og skoleveska. Hun blir tatt med på åstedsbefaring og en fortelling om den grusomme handlingen kommer etter hvert fram.

Men har vi lesere fått den plausible forklaringen på at dette stemmer? Kanskje ikke, men det har vel heller ikke vært forfatterens mål. I kapitlene som følger, hører vi om Kristins konfirmasjon og bekjentskapet hennes med en svært kristen venninne. Dette bringer tankene hen på spørsmålet: hva er ondskap? Ved slutten av boka hører vi at Arne og Kristin hver for seg er blitt anbrakt på en institusjon.

En gripende bok. Man må vel kalle dette for krimbok selv om det er mangler eller hull i politiarbeidet. Hovedfokuset er lagt på de to potensielle gjerningsmennene, på publikums holdninger (sladder rundt hendelsene) og til slutt på de berørte familienes, særlig mødrenes, reaksjoner.

Greit å bli advart :))

At man aldri lærer! Jeg lot meg lure av positive omtaler og fikk denne boka i hus da den var på tilbud i Bokklubben. Nytt bekjentskap i krimsjangeren var kanskje verd å teste ut, tenkte jeg. Så feil kan man ta. Sidetallet (600+) burde ha vært en advarsel, men nå har jeg altså kommet meg gjennom hele mursteinen, som ble ulidelig langdryg etter hvert.

Spennende historie, men når detaljerte beskrivelser av landskap, vintervær og føreforhold i Alpene tar såpass stor plass som her, blir det nesten komisk. Leseren skjønner uhyggen uten å få servert fjellskrenter, snøstorm og sluddbyger på annenhver side. Når vi i tillegg har en hovedperson som tåler å bli banka opp, hengt og forgifta i løpet av få dager, og så etter kort tid stavrer seg ut av sjukesenga for å fange skurker, blir det for mye action for meg.

Jeg har altså tilbrakt flere dager med Minier i mars 2022, men lover at det ikke skal gjenta seg. Nå trenger jeg noe lettbeint og lettlest - Paasilinna ligger lagelig til i hylla!