Bokelskere.no

Etter å ha hørt omtale av denne boka i forbindelse med behandling av spiseforstyrrelser bestemte jeg meg for å lese denne på nytt. Fant den rett før ferien i bibliotekets bokhus og tenkte at det var en perfekt anledning til å ta den med!
Jeg husker boka godt fra jeg var liten og ble lest for, men ikke godt nok til å klare å se på den med andre øyne enn jeg gjorde den gang. Etter å ha lest den i dag med helt andre øyne og spiseforstyrrelser i tankene, syns jeg den var aldeles nydelig og rørende!

Det er noe med historier fra virkeligheten som alltid har fenget meg, helt siden jeg egentlig var altfor liten for å lese sånt, uansett om det er små historier eller hele bøker.
Det Sanne liker jeg ekstra godt fordi det er så stor spenn i temaene i historiene og fordi jeg syns jeg blir så godt kjent meg personene i historiene på bare noen få sider :)

Det jeg skrev om boka etter å ha avsluttet den:
Jeg liker historien godt, og jeg liker hovedpersonen, Malin veldig godt. Plottet derimot vet jeg ikke helt hva jeg syns om.... Syns derimot at historien er såpass bra at boken kunne vært mer spennende enn det den er, selv om den selvfølgelig var veldig spennende på sluttet da de nøstet opp i alle trådene!
Havner på en sterk firer - en svak femmer!

Jeg liker historien godt, og jeg liker hovedpersonen, Malin veldig godt. Plottet derimot vet jeg ikke helt hva jeg syns om.... Syns derimot at historien er såpass bra at boken kunne vært mer spennende enn det den er, selv om den selvfølgelig var veldig spennende på sluttet da de nøstet opp i alle trådene!
Havner på en sterk firer - en svak femmer!

Bøker jeg fikk med meg fra bytte-hylla på hotellet i Bulgaria :)

Absolutt! Er spennende hvor forskjellige meninger mange har om den samme boka! :)

Okei.. Jeg har lest ca 200 sider foreløpig, så får se hva jeg syns om den da jeg er ferdig. Ikke kjempe spennende så langt, men syns det virker lovende.

Denne helga tilbringer jeg på strandsenga i bulgaria med "sommerdøden" av mons kallentoft. Den virker lovende så langt!
God helg alle sammen :)

For å nevne noe annet enn det mange her sikkert har skrevet har jeg lyst å nevne "Sinna mann". Det er en bok/ film for barn om vold i hjemmet. Syns faktisk nesten at filmen er bedre enn boka, det er sjelden!

Ellers er jeg veldig glad i diverse krimbøker som har kommet som film bl.a. filmene om Wallander, Irene Huss og mange flere.

Jeg skrev et svar til deg, men poster det her også...:

Jeg synes også han som spiller hovedpersonen i boka tolker rollen utrolig bra. Det er litt vanskelig å vite om hovedpersonen er litt tilbakestående eller om han bare ser tilværelsen som utrolig enkel, men det synes jeg Aurvåg klarer å spille veldig fint. Jeg er aldri i tvil om karakteren på samme måte som når jeg selv leser boka. (Av en eller annen grunn hører jeg forresten stemmen til Per Christian Ellefsen som fortellerstemmen når jeg leser...)

Bare noen få setninger inne i boka tenkte ieg at det jeg leste var utrolig bra skrevet, og at jeg burde sitere det. Det gikk imidlertid opp for meg ganske fort at det ikke ville la seg gjøre, da jeg i så fall ville måtte skrive av flere sider. Boka har et poetisk og ettertenksomt språk som gjør at jeg klarer å holde ut med den tafatte protagonisten. Hans unike betraktninger av verden og menneskene som lever i den gjør ham likevel til en interessant karakter.

Jeg venter i spenning på Eirik Husby Sæther sin nye, Heksedoktoren. Håper også at Camilla Lackberg og Unni Lindell kommer med nye bøker snart, men ikke hørt noe om det.... Noen som vet?

Denne helga er jeg på tur og har lest mye mindre enn vanlig, men har avsluttet drømmenes dans av Nora Roberts og begynt på Elskede barn av Marianne Fredriksson. Den første var helt grei, litt fra mange sjangere. Den andre virker lovende! Handler om vold i hjemmet..

Min første reaksjon var å dobbeltsjekke hvem som hadde oversatt boka. Ja, det var fortsatt Øystein Rosse. Så hvorfor var boka på bokmål? En av de tingene jeg virkelig har frydet meg over med Lene Kaaberbøls bøker, er at Øystein Rosse har oversatt alle bøkene til den beste nynorsken jeg har lest.

Da jeg endelig kom meg over bokmålssjokket, viste denne boka å være like god og spennende som Kaaberbøls bøker pleier å være. Jeg synes til og med denne var bedre enn den første i serien.

Min kamp 1, den tredje boken i Matched-trilogien og kanskje a Clash of kings, og/eller kanskje noe annet :o) Vanskelig å si hva jeg ender opp med å fokusere mest på. Det er for mye gøy å velge blant.

Åå... Kanskje i the Secret Garden så jeg kunne vært tilstede og hjulpet til med å få den hemmelige hagen til å blomstre igjen, og vokse opp der sammen med Mary, Colin og Dickon.

Eller i Rivendell hvor alt virker så stille og fredelig, og med den fantastiske naturen! Der kunne jeg til og med foretrukket å levd som voksen...

Narnia; Løven, heksa og klesskapet, på den tiden da Susan, Lucy, Peter og Edmund styrer landet og trærene og dyrene fremdeles kan snakke.

Men selvfølgelig lurer jeg meg selv hvis jeg ikke sier den første Harry Potter boken! Da alt er nytt og magisk og fantastisk fasinerende og karakterene finner venner, får fly på sopelimer(!!!) og har sitt eget lille samfunn, i en skole som er et SLOTT.

Vi hadde den første boken i Sagaen om Isfolket på pensum det andre året i litteraturvitenskapdelen på bibliotekstudiene:)

Jeg er for øvrig enig med deg om at serieromanene er litteratur på lik linje med annen type litteratur, og ikke bør diskrimineres fordi det streber etter å underholde framfor å være "revolusjonerende". Hvem er noen, litteraturvitenskapere inkludert, til å kunne bestemme hva som er "riktig" nok litteratur? Det finnes ikke noe enkelt og ensidig svar på det.

En periode så hadde jeg en nesten opprørsk trang til å omfavne alt som ble sett på som lavkulturelle litteraturtyper. Jeg irriterte meg grønn over at mine forelesere trakk fram statistikker som snakket om at mennesker med lavkulturell bakgrunn er mer tilbøyelig til å lese lettere kultur, og at høyere utdannede leser mer klassisk og tyngre litteratur. Men jeg konkluderte etterhvert for meg selv at det bare var statistikk, en måling, som er interessant i sosialantropologisk forstand, men som ikke sier noe om hva som er galt eller riktig å hverken lese eller formene. Jeg finner glede i så mye forskjellige bøker, de har alle noe å gi på ulike plan for den som måtte være åpen for det. Og jeg håper at jeg i alle fall kan være respektfull ovenfor andres valg både i forhold til hva de foretrekker og ikke foretrekker. Det er berikende både for min egen del, og forhåpentligvis for dem jeg måtte kommunisere med.

Når det er sagt så sier det vel mer om forfatterforeningen som har sine såkalte kvalitetsprinsipper og regler enn om seriebokforfatterene at de ikke en gang klarer å se at det er store variasjoner innenfor denne genren som all annen litteratur, og at det er en kunst å klare å engasjere og holde på så mange lesere gjennom en rekke bøker.