Bokelskere.no

Spennende og til tider ubahagelig skummelt om troverdige spøkelser. Tror mange unger vil grøsse godt med denne! Men hvorfor i alle dager trykker forlaget en anbefaling på forsida som omtaler boka som krim??

Ikke helt vellykka, men den distre professorkarakteren redder det hele. Underholdende mer enn lærerik, og det er jo greit.

En av hennes bedre, synes jeg. Men det blir for mye utenomsnakk. Jeg trenger ikke vite om en bipersons yndlingsmat og hans kones diettkrav.

Jepp, det er det. Uten om denne romanen, skrev han noveller for voksne. Hans selvbiografi og de andre romanene regnes som barnelitteratur.

Herlig liten lettlestsak om hva som kan være kunst og hvordan barn kan oppleve det.

Litt skuffa, egentlig, men likte både ideen og universet. Kunne det være oppleser Andreas Kolstads überkorrekte uttale og rullende r'er som ikke appellerte til meg i denne settingen...?

Verdig avslutning av serien, men den boka som nok står seg dårligst alene. Men jeg leste denne også i ett strekk! :-)

Herlig! Akkurat så onde skal de slemme være! :-)

MANGE likheter med Neil Gaimans Coraline, men boka står stødig på egne ben. Spent på oppfølgeren...

God historie med nerve, men omstendelig norsk språk. Noen logiske glipper i fortellingen også. Men vel verdt lesetida.

Ærlig talt! Dette er en veldig oppskrytt roman. Det finnes mye bedre tekster på nynorsk. Romanen er for "lang" og alt for kjedelig, der den siste historien ødelegger hele det inntrykket man har fått før historien om kona til Sebjørn. På den annen siden, denne romanen er tross alt litt bedre enn Berlinerpoplene.

Svært spennende til tider, men litt for omstendelig oppklaring. Liker at gjerningsmannen tidlig er kjent og at det mer handler om å skaffe bevis enn å finne ut hvem som har "gjort det", det virker realistisk. Uten at realisme noen gang har vært noe krim-kriterium for meg... :-)

Lydboka var både spennende og godt lest. Men den kan jo ikke måle seg med Connellys mesterverk, The Poet. Burde snart slutte å vurdere bøkene hans opp mot den...

Denne boka i lydbokversjon og meg klar for ferie, var ingen god kombinasjon. Typisk et eksempel på at jeg skjønner boka er god, men ikke for meg, ikke da. Den ble for lang...

Strålende! Nesten ikke mer å si om det. Bortsett fra at tegningene er fantastisk levende, karakterene troverdige og historien tar den ene uventede vendingen etter den andre. Og vi snakker om en fortelling om mus! I'm in love...

Juhu! Mo Hayder har gjort det igjen! Synes bøkene er ujevne, men denne var så spennende at jeg sto og leste de siste sidene mens jeg visste at jeg kom til å komme for sent på jobb... :-) Faller kanskje litt mot slutten, men det lar jeg glatt passere.

Leste første halvdel i norsk oversettelse (det er ikke mer som er kommet på norsk), og kan nå underskrive på at oversetterne skal ha store mengder ros! Og andre halvdel av boka var ikke mindre spennende... Gleder meg til fortsettelsen, bøkene står og venter på meg! :-)

Hurra, jeg har en ny krimhelt! Han heter Jackson Brody og er akkurat så mislykka, forsoffen, intelligent og humoristisk som de skal være. Hørte lydboka av denne og den var dessverre forkorta, så ser fram til å lese de kommende bøkene i fullformat, har hørt rykte om at det både er mengder av intertekstualitet og mer humor der. (Og det gjør jo ikke noe at det er Jason Isaacs som både leser lydboka og spiller i BBC-serien...)

Glimrende om kvinneliv i 1800-tallets England. Begrensningene, uansett stand, har ikke stått så tydelig for meg før. Men dette er ikke en seriøs, kjedelig bok! Den har de mest levende, flotte, morsomme, irriterende karakterene jeg har møtt på svært lenge!

Jeg bryr meg ikke så mye om hva mange måtte mene, jeg. Ikke på privaten. Og personlig fryda jeg meg når hun tråkka på min smak også. De typene magasiner hun vil lese (husker ikke om det står i boka eller om hun sa det på lanseringa), ville jeg finne utrolig pretensiøse og gørr kjedelige. Så da har vi ulik smak og misliker den andres. Det er helt fint.