Dette er en slags gammeldags julefortelling, men fortellingen er lagt til 1981, noe jeg stadig glemte mens jeg leste og ble overrasket over at de hadde fjernsyn og elektriske julelys. Hovedpersonen er kullhandleren Bill Furlong. En dag han leverer kull til det lokale klosteret oppdager han noe gruoppvekkende. Boka er tilegnet kvinner og barn som led vondt på mødrehjemmene og Magdalen-vaskeriene i Irland fra tidlig 1900-tall til 1996. En julefortelling verdt å lese.
Nesten like heseblesende og usammenhengende skrevet som Instagram-innleggene hennes. Det er interessant å se henne fortelle, men boka gir i grunnen ikke så mange svar på hva som egentlig skjedde med henne, annet enn at hun har opplevd det som vondt og urettferdig. Fint for henne at hun selv får fortelle.
Dette er ikke min sjanger, men jeg likte første halvdel ganske godt. Den handler om en ung kvinne som har klart å komme seg ut av bunnløs fattigdom og blitt sjokolademakerske hos en dyktig eldre kvinne som driver egen butikk. Det er 1870-tallet og tilfeldighetene skal ha det til at den unge kvinnen skal gjøre en sjokoladejobb på et stort gods for en baron som skal arrangere juleball. Boka er fylt av forskjellige karakterer både i den unge kvinnens liv og på godset. Det blir sterke vennskap, mørke hemmeligheter, sorg, brå og overveldende forelskelse og drama i denne historien. Underholdene og juletre, men for min del litt for klisjé og repeterende mot slutten.
Første gangen jeg åpna boka, tenkte jeg at jeg ikke kom til å orke å lese den. Jeg så at den var skrevet på ren slang, uten punktum. Men så leste jeg et tilfeldig avsnitt og ble fengslet. Når jeg først hadde begynt, var den lettlest og jeg forstod innholdet intuitivt uten å kunne alle ordene. Dessuten har den en kjapp ordliste bakerst. Boka handler om rå, brutal og trist oppvekst i dagens Oslo. En guttegjeng som ikke har fått det beste utgangspunktet i livet, men som blir hverandres familie i gode og onde dager i et kynisk og rusfylt miljø.
Carl Fredriksens Transport er et navn som mange har hørt om; kanskje gjennom noen bisettninger under en historie time på ungdomsskolen eller når man snakker om grenselosrutene under den andre verdenskrig, uten å tenke så veldig mye over hva som gjorde gruppen så spesiell overfor andre lignende grupper og som har gitt dem en slags legendestatus i norsk krigshistorie. Gruppen klarte blant annet å få 358 jøder (av over 1000 personer) over til Sverige, da største parten hadde blitt sendt nedover til Tyskland og senere Polen, mot alle odds i en krigens mest hektiske perioder i Norge.
Mye av det skyldes at det ikke hadde blitt skrivet så veldig mye om dette tidligere (ikke så mye som det burde ha gjort), slik at Hilde Vesaas bok om dem kan på mange måter være den første skikkelige detaljerte dokumentasjonen av gruppens virksomheter spesielt høsten 1942 og vinteren 1943 som ikke mange er klar over. Blant annet over lokaliseringer de brukte som samlingspunkter og systemene deres for å få folk på flukt til Sverige. Boken gir også detaljert bakgrunnstoff om flere av aktørene som utgjør Carl Fredriksen Transport både før krigen og fremtil første tiden etter frigjøringen.
Bokens store styrke er at den gir et levende bilde av tiden den beskriver, slik at man føler man på mange måter er litt tilstede i hendelsene som fortelles om i boka, uten at det blir for tørt og detaljert som fort mange bøker av denne sjangeren kan være.
Dette er bok alle burde lese! Spesielt hvis man har lest første utgaven av "Hva visste hjemmefronten?", som kom året etter og som ga mye feilaktige opplysninger om Carl Fredriksen Transport (riktignok rettet opp i revidert utgave), og som ikke har fått med seg dette.
Det er ikke ofte jeg leser krim når jeg først leser noe av det i løpet av et år. Noe av det skyldes blant at jeg er ganske kresen på hva jeg liker å lese av krim.
Deriblant at jeg er veldig glad i klassiske krimmysterier av blant annet Agatha Christie, André Bjerke og Sjöwall & Wahlöö. Og krim som også samtidig har lagt sin handling til fjernt-nært historisk tid (f.eks. 1800-tallet og mellomkrigstiden) enn den vil lever i akkurat nå, selv om jeg også leser min dose av Nesbø, Egeland og andre krim/spenningsforfattere innimellom de store tyngre "leseslagene".
Derfor ble jeg ganske overrasket da den første romanen om lendsmann Thomas Tinnvik fra Hurumlandet kom ut for noen år siden. En norsk historisk klassisk krimmysterie som foregår i under det store hamskiftet på slutten av 1800-tallet, som også tar den tiden det trenger for å bygge seg opp handlingen sin slik mange stormestere innenfor sjangeren gjør det, er ikke hverdagskost i vår tid der ting skal skje fort og kjappere enten det er digitalt eller over på skjermer.
Da er det fint at slike bøker også finnes, for å få oss litt ned på bakken igjen og tilbake til virkeligheten som er her og nå. Nesten som å gå en tur i naturen, bare inne i hodet! Tenk at det finnes noen som er modig nok til å lage denne typen av fortellinger også!
Kan man ønske seg mer krim om lendsmann Tinnvik (og lignende), mon tro?
Mange forfattere utgir kanskje bare et litterært verk i hele sitt liv. Men det er ikke hverdagskost at den eneste boka de har utgitt blir til gjengjeld ansett som et liten stor mesterverk så å si fra starten av...slik som romanen "Forsoningen" av den tysk-engelske jødiske maleren og forfatteren Fred Uhlman ble det etter at den ble utgitt i 1971 (men skrevet allerede i 1960!).
"Forsoningen" er en helt unik litterær tekst, som ligger et sted mellom å være en novelle og en roman (eller bruker det beste fra begge sjangerne), der handlingen tar for seg et spesiell vennskap mellom to tenåringersgutter med helt ulike bakgrunner og forutsetninger i førkrigens Stuttgart. Den gangen da fremdeles byen var en blomstrende og lykkelig tysk kulturby, der jøder og tyskere fortsatt kunne være venner. Men disse vennskapene ble satt på en stor prøve når fremveksten av nazismen og den kommende (andre) verdenskrigen stadig nærmet seg også denne byen. Som i resten av Tyskland, Europa og "verden".
For disse guttene, som ble menn og som fikk sine "voksenplikter", ble deres vennskap avbrudt like fort som den ble til mot deres vilje. Eller kanskje ikke det vennskapet egentlig aldri ble avsluttet da den aldrende vennen med jødisk bakgrunn lenge etterpå får vite noe mer om sin tidligere tyske venn...
Dette er en av de beste romanene jeg har lest! Dette er en bok som vil sette dype spor i deg, som du vil vende tilbake til igjen og igjen etter å lest denne knappe kortromanen på 95 sider.
Eller på ca. 140 sider hvis du leser Den norske bokklubben-utgaven fra 1983 med forord av Arthur Kostler, etterord av Ebba Haslund og med illustrasjoner av Judith Allan! Denne utgaven anbefaler jeg på den sterkeste!
Har du noen ganger lurt på hvorfor vi mennesker ikke har vært på månen siden 1972?
Det "svaret" kan kanskje "Darlah 172 timer på månen" gi deg, da denne ungdomsromanen (som godt kan leses av voksne også!) og grøsseren om tre ungdommer fra Norge, Frankrike og Japan, med ulike grunner til å dra, havner på et romskip som skal til månen igjen etter å ha vunnet fribilletter etter en internasjonal konkurranse. Men kanskje burde man ha snakket mer med noen av de som vet hvorfor man egentlig sluttet med måneferdene på 70-tallet...som han senile vaktmesteren som jobba på NASA.
"Darlah 172 timer på månen" er en annerledes og unik Johan Harstad historie, som passer de som liker f.eks. grøsserfilmer som "Alien", "Invasion of the Body Snatchers", "The Thing" og lignende science fiction og grøsser historier. Veldig godt skrevet og spennende hele veien.
En veldig annerledes oppveksthistorie med andre ord.
I 2025 (i vår virkelighet) så ser det ut som at en ny månereise er planlagt...
Collini-saken er en av de beste leseopplevelsen jeg har hatt på veldig lenge. Hvorfor den er så bra skyldes at denne romanen forteller en slags krim- og rettssalhistorie på en spennende og engasjerende måte hele veien uten å være kjedlig eller å være forvirrende da man hopper litt frem og tilbake i tid og hendelser mellom enkelt personenes fortid og rettssakens nåtid.
I tillegg er denne romanen også den beste teksten jeg har lest hittil som beskriver godt hvordan en rettsprosess kan forgå på en enkel og forstårlig måte fra en gjerning har begått til en dom over saken skal bli bestemt, skrevet av en som i tillegg har en lang erfaring med å være forsvarsadvokat og kjenner alle prosedyrene veldig godt. Det er imponerende for en kort roman på 139 sider, som også er forfatterens egen oppgjør med sin egen bestefar med en mørk nazi-fortid!
Romanen får meg til å tenke på andre store leseopplevelser jeg har hatt med store forfattermestere og egen favoritter som Hemingway, Remarque, Golding, Kafka og García Márquez (for å nevne noen) og gleden av å finne slike tekster igjen. Det hjelper at selveste Hemingway siteres før første kapittel, som en liten forvarsel på hva man har i vente!
Den som for første gang er i en obduksjonssal, møter sin egen død. Det moderne menneske ser ingen lik lenger, de er forsvunnet helt ut av den normale verden. Iblant ligger det ennå en overkjørt rev i veikanten. Men et dødt menneske har de fleste aldri sett.
En morsom og underholdende bok med intervjuer og møter med folk som har rundet 100 år. Og kanskje noen luringer som har løyet litt på alderen. Her får man også nyttige, morsomme og noen tvilsomme tips til hvordan man kan bli hundre år.
Jeg stoler mer på tvilerne. De er ihvertfall ærlige. Jeg greier ikke juble for alle de heltmodige idiotene som er båret på bålet for sine meningers skyld. Jeg for min del nøler ett sekund med å mene at jorden er flat og gud er død og kommunismen rettferdig og kapitalismen naturlig, hvis jeg bare kan bli kvitt en flis i fingeren.
Hvis du hadde stått på toppen av Kirkeveien cirka klokken fem om morgenen en eller annen gang i begynnelsen av februar, ville du sett en fyr komme gående oppover mot deg. Den fyren var meg.
Jeg leser alltid Strømsborgs bøker sakte. Jeg liker rytmen i språket og alle gjentakelsene, men mest av alt liker jeg sinnet, spesielt i denne boka. Den handler om Britt, som alltid har gjort alt riktig, tatt ansvar, holdt ut. Men nå er det faen meg nok..
Den startet gjenkjennelig og morsomt, men ble mørkere og gjentok seg selv mer etter hvert. Jeg hørte lydboka, nydelig les av forfatteren selv. God humor og herlig, passelig utleverende.
Hovedpersonen lever et rolig liv sammen med ektemannen. Hun sliter med overspising og overvekt, noe som er et stort tema i boka. Dagen før de skal feire 25års bryllupsdag forsvinner ektemannen sporløst. Hun må ut på en reise for å finne ham og for å få svar på hvorfor han brått forlot henne. Hun møter nye mennesker, gamle kjente og får mange nye erfaringer på ferden. Jeg gir boka en svak firer fordi jeg synes det til tider gikk litt sakte og fordi jeg synes slutten var skuffende.
Boka henvender seg til et "du" som er forfatterens avdøde bror. Dette gir følelsen av å lese et brev, eller dagboknotater i en sorgprosess, og oppleves dypt personlig. Jeg fant det interessant å lese om hvordan følelsene til en som er blitt etterlatt, på en så spesiell måte, kan drive en fram og tilbake mellom hat, skam, savn og kjærlighet.
En sterk femmer fra meg! Jeg hørte lydboka to ganger rett etter hverandre for å holde styr på hvilken hemmelighet som tilhørte hvilken fortelling. Dette er en sår historie om familierelasjoner, store, mørke hemmeligheter, mangel på kommunikasjon og foreldres svik mot sine barn. Alt spinner ut fra flere reiser til Malma stasjon. Anbefales!
En morsom feel good om forvekslede treningsbagger, sko og kjærlighetsforhold på bristepunktet. To kvinner ener bokstavelig talt i hverandres sko. Dette påvirker livene deres i forskjellige retninger. Det handler også om ekte og uekte kjærlighet, status og økonomi. Fin sommerlkektyre.
En ung mann ved navn Nicholas får jobb som grenader og reiser til Afghanistan for å kjempe mot Taliban. Leseren får innblikk i hvordan dette endrer livet hans og relasjonene til de rundt ham og den psykiske belastningen han får. Innimellom hans historie får man også innblikk i dagliglivet i Afghanistan og historien til en Afghansk mann ved navn Arman. Boka er fylt med Afghansk historie fra mange hundre år tilbake og fram til i dag. Boka er basert på sanne historier. Historien bærer preg av å ville fortelle leseren om konsekvensene av krigshandlingene og hvilke følger disse får for enkeltindivider, for samfunnet og storpolitikken.