Underveis kom The Smiths-linja hele tida i hodet mitt: It says nothing to me about my life. Klarte ikke å skjønne motivene til disse folkene, og handlingen var for oppstylta. Heathcliff så langt over toppen psykopat at det ikke henger på greip.
Boka er en oppfølger til "En dag skinner sola også under hundens hale". Den fenget meg ikke så, men i denne boka ble jeg glad i Alma. Jysla skummel beskrivelse av fødsel da, så nå tror jeg ikke jeg tør få meg barn!
Veldig fin bok om kjærleiken og barndommen og sånn. Mange fine setninger! Leste boka i et jafs, for jeg klarte ikke legge den fra meg.
Kult konsept for boka. Dårlig språk (både oversettelse og original?). Klisjeer og rare setninger som var lite troverdige. Irriterende med mye bom på tegnsetting. Men den var spennende!
For et gnål.
Bøker jeg liker å ha på anbefalingshylla mi på Stavanger bibliotek.
Dette er min absolutte favoritt. Eg synes ikkje det er NOKO overflødig i denne, ingen lause trådar, alt blir nydeleg nøsta saman. Fantastiske historiar og eit mangfoldig personagalleri. Ei av dei få bøkene eg har teke meg tid til å lesa to gonger, og etter å ha lese Irvings siste bok får eg lyst å lesa heile forattarskapet igjen.
Tunge temaer har jeg ingen problemer med. Problemet i denne er, som du skriver, at den er så kjedelig.
Holocaust, demens, rasisme, problematisk foreldre-barn-forhold, en ukjent grav, en sønn gitt bort ved fødselen, mye snakk om en kirke som pusses opp, rom som er tomme og ting som ikke blir sagt - og jeg har sikkert glemt noe. Nesten parodisk mye tungsinn på 215 sider, i en helt uengasjerende tekst.
Jeg likte avsnittet om det tyske språks vesen. Ingenting annet.
Jeg har lest noen oppblåste baksidetekster i mitt liv, men denne tar kaka og resten av dessertbordet. Så ekstremt langt over toppen pompøst ordgyteri at jeg blir sittende å hånflire:
"I denne boka deler to av våre største kokkehelter, Tom Victor Gausdal og Ole Martin Alfsen, generøst av sine erfaringer..."
"Dette er boka som gir deg alle de beste tipsene - sammen med motet til å smake deg frem og kunnskapene til å ta de riktige valgene underveis."
"Det er bokas sentrale poeng at det ikke hjelper med verdens fjongeste oppskrift eller polets dyreste vin om situasjonen krever justeringer og du ikke føler deg trygg nok til å ta de nødvendige grepene for å få det hele til å stemme."
Kanskje hadde jeg for høye forhåpninger til denne, etter alle kritikker jeg hadde lest. Mange gode poenger og en fin fortellerstemme, men slutten ble en nedtur for meg. Fikk vi noen god forklaring på hvorfor han aldri kontaktet Alex og Colin igjen?
Ja kven fortel han til? Kven skriv han for? Seg sjølv, kanskje?
Som vanlig frå helle helle: lite som skjer, men mykje har hendt - og det er det som gjer det så spennande!
Ja, det kan eg forstå, heldt på å gjera det samme. men plutselig tok det av og eg kom inn i historia. Ei av forteljingane var aldeles nydeleg, og difor er eg glad for at eg tok meg tid til å lesa heile boka.
Nicky Pelegrini: the italian wedding peter Mayle: A year in Provence
Er to tips frå meg, sistnevnte har ein oppfylgjar også som eg ikkje kjenner den engelske tittelen på.
Og så er det jo Marcel Pagnols Kilden i Provence. den kjenner eg heller ikkje den engelske tittelen på, men den er fin altså
Mykje kjekt her, nr 2 og 7; 19 og 22 er blant mine favorittar
Må lesa det som lesegruppa mi har på programmet. cecilie Engers Kammerpiken står for tur no. Og så er det på tide å lesa noko avStig Sæterbakken, tenkjer eg
Friskt pust frå Tyskland!