Bokelskere.no

Ingen poeng i å gjenta det som alt er blitt sagt om innhald og handling. Vil betre nevne at det einaste som gjer at eg trillar ein firer og ikkje femmer er språket, det trekker ned. I mi meining skal ein femmar-bok verr solid i både språk og plott. Her var det mykje bra og eg likte boka, men språket lever ikkje opp til det eg forventer av ein femmar-bok. Sterk 4 pluss :-)

Regnmakeren. Er egentlig amerikansk men finnes norsk versjon av nåde bok og lydbok. Hører på den nå :-)

Deler din opplevelse av "for lange bøker". Eneste unntaket er boka Buzz Aldrin hvor mye ble det av deg i alt mylderet? Lang bok, som jeg likevel ikke fikk nok av :)

Jeg likte ikke denne! Føles veldig rart ut ikke å like den når "alle" andre elsker den, og coveret er fylt med lovord. Mislikte den ikke, heller - men sitter ikke igjen med noe annet enn iver etter å begynne på ny bok.

Syntes heller ikke språket var "poetisk", slik mange anmeldere sier at det er - jeg syntes det var veldig monotont. "... føles som om", "... kjennes som om"<-- går igjen hele tiden, flere ganger i nesten hvert avsnitt. Føler meg litt "slem" som skriver dette, men jeg syntes ikke at boken levde opp til forventningene en får av coveret.

Hørte omtrent 1/3 av denne på lydbok og så orket jeg ikke mer. Irriterte meg over Elsa, dessverre. Ble litt for nye klokskap og spydigheter og litt for lite "barn" i henne til at jeg fant karakteren troverdig. Syntes også det ble i overkant mye snakk om fantasilandet (selv om dette viser seg å ha en viss sammenheng med kommende handling er det fortsatt mer enn "nødvendig") og jeg mistet rett og slett tålmodigheten

Ettersom jeg ikke fullførte boka, lar jeg være å trille terning

Leser denne nå, og er så langt fullstendig oppslukt! At den er lang er i denne sammenheng utelukkende positivt :) og det er d sjeldent jeg syntes da de fleste bøker kunne hatt godt av å kuttes ned

At han ikke tviholder på gamle ord som folk flest ikke kjenner til, at han skriver med "oppdatert" og ikke unødvendig komplisert språk :-)

Prøv. Han skriver veldig "moderne" nynorsk, og dessuten skriver han veldig lett. Ingen tunge, drøye setninger. Gi det en sjans, det kan jo være du faktisk finner deg en ny favoritt

Naiv Super :)

Enig. Hat denne på lydbok (storytell-appen) og går egentlig bare og irriterer meg over hovedpersonen og over dette eventyrlandet. Blir utålmodig.... Er vel kommet til kap 8 eller noe. Vurderer å gi denne opp, men har jo hørt så mye bra da

Ser ikke noe poeng i å gjenta alt som andre allerede har sagt. Nøyer meg derfor med en tilføyelse : dette er den type bok en blir oppriktig lei seg for at tar slutt, og etterpå er det vanskelig å kjipt å finne en ny bok å lese fordi en vet at den ikke kommet til å overgå, eller en gang tilsvare, det er nettopp har lest. Anbefales på det varmeste, med andre ord

Vi liker mykje av det samme, ser eg. Så då vil eg anbefale deg serien True Detective! Knallgod krim (trass i at han er amerikansk ;-)) Og den britiske serien Broadchurch :)

Har aldri lese noko av Ragnar Hovland uten å le godt!

Av ren nysgjerrighet: Hva ser du på når du en sjelden gang fører sansene med lyd og bilde fremfor tekst? :-)

Elsket bøkene om Dustefjerten (Rune Belsvik). Av andre bøker husker jeg godt Det suser i sivet og alt om Mumitrollet

Sleit med å skjønne slutten... :(

Grua meg. Var redd for å bli skuffa. Om det var dei lave forventingene som gjorde det eller ei, vet jeg ikke, men boka falt i smak. Veldig i smak. Likte denne bedre enn både Den ene pluss ene og Et helt halvt år.

Tror jeg likte denne bedre fordi jeg følte at jeg fikk en bedre forståelse for hvem Louisa er som person. Det ble enklere å bry seg henne og dermed også hele historien. Syntes også språket var bedre da det ikke var samme type unødvendig språkbruk som i Den ene pluss ene - setninger av type: "han hadde blå øyne og en brun skjorte på seg..." Humoren er på plass og heldigvis litt mindre tørr her enn i de tidligere bøkene. Alt i alt en god leseopplevelse som har snudd synet mitt litt hva gjelder Jojo Moyes bøker.

Klassisk Hovland. Altså strålande!
Artig med noko "nytt" blant dei vanlege elementa hans : ein slags parallellhistorie som foregår heilt uavhengig av kvarandre og med vidt forskjellige fortellarstil, den eine ei slags dagbok og den andre som ein meir typisk Hovland - fortellar.

Artige, originale karakterer. Skarp og smart humor. Herlege dialoger. Og alt saman fortalt med flytende lett språk

Gler meg til neste Ragnar-bok. (Jau , vi er på fornamn no. Har eg bestemt.)

Har ikke somlet meg til å lese denne enda. Det er den eneste av Irvings bøker jeg ikke har åpnet. Det du beskriver syntes jeg imidlertid har preget utviklingen hans de siste årene. Litt for mange ord. Litt for mye generelt. Hos meg ville bøkene falt bedre i smak dersom de var betydelig mye slankere

Har lest alle Fossums kriminalromaner. Dette er favoritten! :-)