Bokelskere.no

Ja! Det gjør vi!

Jaaa! Den er så bra! Jeg hadde helt glemt den. Takk for at du minte meg på den. Nå ble jeg glad.

Jeg likte også denne boka.

Boka portretterer to kvinner; en forfatter og hennes husholderske. Begge er godt skildret, og særlig husholdersken trer fram som en sammensatt kvinne; en despot med et hjerte av gull? Mellom de to utvikler det seg en sta maktkamp, men også vennskap og tillit. Boka handler mye om skam og skyld.

Jeg synes boka er kompleks, til tider litt vanskelig, og jeg føler jeg ikke ble helt ferdig med den. Egentlig har jeg lyst til å begynne på nytt med en gang.

Jeg ser du spør etter den beste leseropplevelsen i år, i entall, men jeg lister opp mine ti beste i ganske prioritert rekkefølge:

Doris Lessing: The grass is singing

Doris Lessing: Martha Quest

Carol Shields: The stone diaries

Marjane Satrapi: Persepolis

Mustafa Can: Tett inntil dagene – fortellingen om min mor

Jette A. Kaarsbøl: Din næstes hus

Salman Rushdie: Haroun and the sea of stories

Kjell Westö: Der vi engang gikk

Kjersti Annesdatter Skomsvold: Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

Kate Morton: The house at Riverton

(alle bøkene er omtalt i bloggen min: http://www.knirk.wordpress.com)

Dette er en bok det er nesten flaut å like. Og det synes jeg er skikkelig teit, så jeg øver meg på å si at jeg liker den. For jeg gjør det - jeg ble skikkelig hekta. Så er det sagt. :o)

Feist og Magician var en stor leseropplevelse da jeg var 17-18 år. Jeg var helt hekta. Jeg leste bøkene igjen nå nylig, 15 år seinere, og de tålte ikke å bli gjenlest. Jeg synes språket hans var elendig og jeg ble superlei av de veike kvinnene han introduserer (er klar over at dette forandrer seg i seinere bøker). Men det rokker ikke ved den fine opplevelsen jeg hadde den gangen.

Jeg hadde mitt første møte med Doris Lessing i fjor, og det var med Det synger i gresset. Jeg synes det var en fantastisk bok. Hun har en nerve som jeg synes er fascinerende. Og så er det noe med bildene hennes – jeg får mange sterke bilder av det hun skriver og alt er så nært. Husk at dette er debuten hennes.

Kanskje det er som Lesley Hazelton skriver i en artikkel i New York Times: ”Doris Lessing is the kind of writer who has followers, not just readers”.

Jeg har lest flere bøker av henne siden og er dypt forelska.

Handler ikke omtrent alle bøker om lykke? Uansett, jeg gir deg Jette A. Kaarsbøls siste bok Din næstes hus. Den handler om en mann som gjør noen valg for å finne lykken. Noen valg er kanskje mer langvarige: permisjon fra jobben for å flytte ut til havet, andre kanskje mer kortvarige: Å ha et forhold til en gift kvinne.

Jeg ønsker meg 'hest/hester'.

Dette er en av mine favoritter fra 2009 (som jeg leste i 2009). Innholdsmessig er boka veldig bra, men det er gjennom språket og formen at Shields gjør knock-out på meg. Hun har stålkontroll på hvert ord og hver setning. Hun er forfatter til fingerspissene; både håndverksmessig og kunstnerisk. Nær, distansert – ironisk, vemodig - hun sjonglerer med form og språk, og jeg er med på reisen hele veien. Sammen med Daisy.

For det er Daisy det handler om. Daisy som skriver boka, men samtidig likevel ikke. Shields gjør noen grep i forhold til hvem som egentlig forteller historien. Er det en forfatter eller er det hovedpersonen, Daisy? Begge deler, tror jeg. Vi er med på Daisy sin fødsel og død. Plutselig midt i boka kommer en litt klagende stemme inn og sier at vi nok ikke må tro på alt vi leser, Daisy har en tendens til å gjøre litt om på virkeligheten. Det er så kult.

Merkelig er det også at boka er proppfull av fotografier. Fotografier av menneskene som boka handler om. Jeg var lenge usikker på om dette handlet om virkelige mennesker. Men nei – det er fiksjon. Jeg lurer fremdeles på hvem menneskene på bildene er.

Hvis du søker på tittelen vil du finne en liten diskusjonstråd om boka hvis du vil vite hva andre tenkte om denne (fine) boka! Bra julegave!

Dagbok av Tomas Espedal er akkurat det; en dagbok. Den er skrevet i løpet av et år i hans liv. Den er personlig, veldig nydelig og ganske så vond.

Når jeg leser den tenker jeg aldri at han burde ha holdt dagboka for seg selv. Jeg er glad for at jeg får lese. Boka er tynn, jeg leste den på en busstur. Flere steder grep den meg så jeg måtte kikke ut av bussvinduet, blank i øynene. Han skriver på forskjellige måter gjennom boka, noen steder er det nærmere diktform, mens andre steder fortellende. Jeg liker vekslinga.

Det er en kjærlighetsroman, ikke bare til en kvinne og to døtre, men også til det å lese og skrive. Det synes jeg er helt fantastisk fint – en kjærlighetsbok til litteraturen.

Å - Richard Herrmann! Han hadde jeg helt glemt. Jeg leste bøkene hans da jeg var ungdom og elsket de!

Shakespeares sonetter gjendiktet av Erik Bystad.

Ja, den er så fin! Men favoritten min fra Murakami er Trekkoppfuglen. Har du lest den?

Jeg har akkurat lest ferdig denne boka, og likte den kjempe godt. Jeg kjenner bare Blixen godt fra før, og synes det var et spennende innblikk i fire store kvinners liv. Den er lettlest - mange små anekdoter og fortellinger med fokus på brudd og hvilke konsekvenser det gir.

Å nei, det er jeg ikke enig i. Jeg likte Din nestes hus veldig godt!

Kaarsbøl skuffer ikke. Boka er knall knall knall bra! Jeg leser sakte, jeg kroer tærne av fryd når jeg leser, jeg liker hvert ord, hver setning – og jeg tar litt forsiktig i boka fordi jeg tenker at dette er kvalitet – all the way. Det går mye saktere enn i den forrige boka hennes, reint handlingsmessig. Det kan fort være litt krise for meg, jeg liker at det skjer ting, men her funker det hundre prosent. Og det er fordi hun kan skrive – til fingerspissene.

En av de tingene jeg liker aller best med Kaarsbøl er at hun har så utrolig god humor. Det er ikke ofte jeg bryter ut i spontan latter når jeg leser en bok, men her gjør jeg det. Det er humor i de små tingene, og det er god timing og passe tilbakelent.

Nei, nei - denne er ikke oppskrytt! Den er superfin. Den ble kåret til Danmarks beste barnebok i 2008, og det fortjente den. Jeg gir den bort i julegave i år - til både barn og voksne. Forfatteren, Jakob Martin Strid, er mannen bak Mustafas kiosk, hvis noen husker den (gjendiktet av Erlend Loe). Han er en svært god forfatter og illustratør. Jeg anbefaler den til alle!

Ha ha! Det var morsomt. Men det sier jo noe om at karakterene i boka er knallgode, når vi må vente 800 sider på litt action, og boka likevel er god. Neida - det skjer mye, men det er sant det - at man må vente lenge på at konflikten topper seg. Men den som venter på noe godt...osv.

Jeg syntes også den var gørr. Francis Meyer er mye bedre, dog ikke superbra den heller. Synes jeg.