Bokelskere.no

Jeg gleder meg også til å lese Levi Henriksen sin siste :) Men det blir en liten ventetid først, det var flere enn meg som ønsket å lese bibliotekets eksemplar :)

Jeg leste den alene, har først lest de andre nå flere år senere. Den går fint å lese alene synes jeg.

Dette er enda en bok i Anna Fiskes følelsebibliotek. En flott serie der hver bok tar for seg en følelse. Bøkene er tilpasset utviklingshemmede, men mange andre har oså stor glede av disse bøkene.

Dette høres spennende ut, Dostojevskij er et leseprosjekt jeg også har planer om. Har faktisk planer om å ta med noe av han i kofferten i høstferien.

jeg likte godt den siste boken til Heidi Linde; Nu Jävlar, lettlest og morsom

Av nyere bøker vil jeg anbefale Garmann bøkene av Stian Hole, flotte illustrasjoner også, og litt nytt, kanskje mest for de yngste, jeg har lest de for min 6 åring.

Gjentar kanskje meg selv litt jeg og, når det gjelder krim vil jeg anbefale John Le Carre f. eks Piken med trommestikkene, det tar litt tid å komme inn i den, men så blir den utrolig spennende, anbefaler også Megele Zoo av Gert Nygårdshaug, kjempefin synes jeg. Kosebøker er bøkene til Kajsa Ingemarsson for eksempel Små sitroner gule.Lykke til med lesingen!

Helt enig! Vi har skrevet litt om den før her.

Den tror jeg ikke jeg har sett, høres spennende ut!

Jeg liker boka godt. Glaser Munch har et kompakt språk med mye punch og klare bilder. Forholdet mellom de to venninnene er godt beskrevet. Det er enkle dialoger og ikke komplisert, men likevel akkurat så komplisert som venninneforhold er. Det ligger en del under overflaten som forteller at dette ikke er et dypt vennskap som skal vare livet ut. Akkurat som en jobbferie i London når man er 19 år. Det er noe med å seinere se tilbake på de sommerene, er de ikke egentlig de mest magiske sommerne i livet?, og se hvor mye som egentlig var banebrytende og viktig for den man seinere ble. Det er noe stort, men samtidig noe kjapt og skarpt i kantene. Vet ikke om jeg klarer å være tydelig på dette, men poenget er at jeg synes forfatteren klarer å få fram denne dobbeltheten godt. Hva som kjennetegner de årene der – de er kanskje ikke så ofte beskrevet i litteraturen? – de årene hvor man er voksen, men helt ytterst på springbrettet, fjærlett, alt er så intenst og på en måte så overflatisk, men likevel så ekstremt viktig. Alt man har samlet opp som peker framover, men som spriker. Noe sånt.

Har skrevet om boka her: http://knirk.no/2011/09/nodinngang-charlotte-glaser-munch/

Det skal visst komme en bok nummer tre i denne serien :) Håper den kan avsluttes på en god måte..

Jeg falt ikke for denne boken. Jeg så teater versjonen også.. jo, jo, humoristisk,men jeg ble ikke truffet, ei heller sjokkert, greit nok liksom..

Jeg har ikke avbrutt så mange bøker, fordi jeg hele tiden håper den skal bli bedre på neste side, og plutselig har jeg lest hele boken.. :)

Men jeg har avbrutt et par bøker fordi de ikke har blitt noe bedre, og ikke fanger interessen min i det hele tatt. Ofte har jeg lest halve boken før jeg avbryter, men da føler jeg meg egentlig ganske lettet over å ha bestemt meg for å avbryte, for da kan jeg jo gå over til en annen bok jeg har lyst til å lese og håpe den er bedre.

Føler sjelden noe nederlag i å avbryte en bok, fordi jeg ofte har gitt meg selv mer enn god nok tid til å komme skikkelig inn i historien, og jeg har ofte stått og "stanget" i boken en stund uten å komme videre før jeg gir meg. Men det hender jeg syns det er synd at boken ikke passer for meg. Dette skjer oftest når det er bøker "alle" liker og anbefaler.

Nå på tampen av sommersesongen har jeg lest " Det jeg elsket" av Siri Hustvedt, en meget god bok synes jeg. An andre jeg har lest i sommer Er "Barnepiken" og "Til Musikken" av Ketil Bjørnstad det jeg vil anbefale.

Kjenner ikke alle disse, men tenker at Jeg lovet deg aldri en rosenhave og En reise gjennom galskap kanskje kunne vært med.

Mange år siden jeg leste denne, men husker at jeg likte den godt, leste også Sabina på samme tid av Karsten Alnæs, den synes jeg kanskje var enda bedre.

Leste den for flere år siden, jeg ble heller ikke imponert.

Jeg leste sommeren uten menn før i sommer uten å bli spesielt imponert. Men denne er noe helt annet, nå er jeg med! Den er ikke spesielt lettlest, ikke noen "sidesnuer", her må teksten fordøyes.. synke og jeg blir berørt av det jeg leser, ja anbefales, virkelig!

I dag har jeg blogget om den her:

http://knirk.no/2011/08/arven-kathrine-webb-og-mine-synspunkter-pa-den-nye-dameromanen/

Diskuterer samtidig begrepet "Den nye dameromanen" som jeg ikke er så begeistret for.