Jeg likte boka, men synes den er svulstig og klisjefylt til tider. Jeg har skrevet om den her:
http://knirk.no/2012/02/boktyven-markus-zusak/
ja jeg anbefaler den, en lun bok, som ikke tar helt av slik som Rapsgubbene for eksempel
ja, men de gjorde ikke samme uutslettelige inntrykk, men absolutt lesbare. Megele Zoo er i en særklasse synes jeg! Leste noen av krimbøkene også, men de synes jeg var veldig like, og fenget ikke meg på samme måten.
jeg er veldig glad i John Irwing, falt pladask for Garps bok som jeg leste først, den kom vel først også,likte ikke filmen så godt. Den eneste jeg har lagt bort er en bønn for Owen Meany.. for meg ble den litt sånn; ja du har kommet med poenget ditt nå... Enke for et år og Siderhusreglene likte jeg også veldig godt.
Bra omtale! Måtte bare kommentere det du skriver om å personifisere Døden. Det er jo veldig vanlig å gjøre. I eventyr, myter, sagn, legender - han dukker alltid opp. Ikke for det - du kan jo synes det er rart for det. :o)
Alltid spennende å lese bøker fra en helt annen kultur og hverdag.
Jepp! Dette er en fantastisk bok! Jeg har skrevet om den her:
http://knirk.no/2012/02/litteraer-salong-brit-bildoen/
Det skjønner jeg godt, det finnes så mange bøker som venter, og disse var vel ikke akkurat den største leseopplevelsen...
Ja jeg brukte også litt tid på å komme inn i boken. Etterhvert kom jeg helt inn i historien og sidene føk unna. Ble gjennom lesingen ganske oppmerksom på forskjellene i norsk og amerikansk kultur, sosiale regler for hva som er tillatt og ikke, klasseforskjeller og raseforskjeller. Jeg tenker ofte at ikke forskjellene er så store... men det er de jo.
Man kan like godt begynne med Jeromes e - mailer til Faren: Zadie Smith; Om skjønnhet
Det vet en jo aldri før en har lest boken på originalspråket, jegleser mye svenske bøker, men disse leste jeg på norsk.
Boka starter med en marsboer som er nødt til å avlive mennesket sitt.
Jepp. Du leste riktig. Der starter vi. Marsboere er ikke grønne menn, men vanlige mennesker som har bebodd Mars lenge, vi er i år 2060. Marsistene ser på seg selv som overlegne de som bor på Tellus, og de har utviklet et rasjonelt samfunn hvor det ikke er plass til følelser, begjær og lignende. Telluser, mennesker fra jorda, er som dyr å regne, og der av bokas aller første setning, replikken: «Å nei, Ask! Må vi virkelig avlive Uma?» Det må innrømmes å være en fengende start som tar tak i leseren. Ask er hovedpersonen vår, han er en sann marsist, helt til han mister et barn og får vanskeligheter med å akseptere at sorgen ikke kan ha en plass i livet hans. Han forelsker seg i en Telluskvinne, Fest, og snart reiser han til Tellus på jakt etter henne - og der opplever han sanselighet i alle dens former.
Denne boka er rar. Så er det sagt. Men den er også overraskende god. Debutant Odd Eirik Ness har en fornøyelig penn, et godt plott og en forestillingsevne blandet med humor og innsikt som skaper en original historie.
Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/01/kentauren-odd-eirik-ness/
Posing the Ancient Alien Question is not racist, for it was the "people of the past" themselves who specifically said, in their own writings, that the patch of scivilization was not built by them alone, but with the help of gods who contacted them. Civilization, in whichever culture you turn, is seen as a gift of the gods. This is precisely why scientists like [Carl] Sagan became interested in the Ancient Alien Question. Or, to quote Sagan, "We make our world siginificant by the courage of our questions and by the depht of our answers." The Ancient Alien Question is a small question for man, but a big question for humankind.
Leser denne boken nå, veldig enig med deg, fine personskildringer, jeg skal til Istanbul !
Morsom!
Det gjorde jeg og, vi har en tråd om den her et sted.
Jeg likte Tea Bag kjempegodt, mange år siden jeg leste den nå. Jobbet med voksenopplæring på den tiden og forsøkte å få alle kollegene mine som jobbet med norskopplæring til å lese den. Opplevde den som en engasjerende og viktig bok.
Mitt første møte med hans "andre" bøker var Tea Bag,likte den kjempegodt.En god historie, nært opp til virkeligheten, engasjerende og tankevekkende. Anbefales !
En god bok om ensomhet og mennesker som lever sine liv litt på siden av samfunnet av ulike årsaker.
jeg har fulgt Ketil Bjørnstad siden 70 tallet, og mener at han er en av Norges beste og mest underkjente forfattere, les, les