Bokelskere.no

Jeg leser mye i bilen for tida og liker det veldig godt.

Det er flere grunner til dette: Det ene er at det å bli lest for er veldig hyggelig i utgangspunktet. Dernest får jeg med meg hele boka når jeg leser lydbok; når jeg leser papirbok sluker jeg for mye og får ikke med meg alt. Dessuten har det å høre på bøker i bilen den fordelen for meg at jeg senker skuldrene mye. Nå kan til og med jeg kjøre langt!

Begynte paa denne paa lyd, lest av en som heter Fearnley. Ikke veldig bra oppleser for meg.

Vel, Knausgaard er omstendelig. Veldig omstendelig. Ser at spraaket kan vaere bra og saann, men har ikke taalmodighet til aa hoere over ett doegn med alle disse orda!

I tillegg sovna jeg et par ganger under opplesninga. Det var da jeg bestemte meg: Livet er for kort! Det er nok andre boeker aa lese.

Bra spenningsbok dette, men litt vel detaljerte skildringer av vold for min smak.

Og slutten var da veldig brå? Slutte midt i en actionscene, liksom?

Supert lest av Ivar Nergaard, som vanlig

Hører denne på lyd nå.

På samme måte som "Middagen" merker jeg at stemningen i boka blir mer og mer intens etterhvert i boka. Små brokker av det som skal skje blir avslørt, men ikke helt. Det er mye igjen, merker jeg. Men ikke ett ord er overflødig, selv om det er en veldig "sakte" bok med masse ord, så vet jeg fra den forrige romanen hans at hvert eneste ord har en hensikt.

Vi følger fastlegen Marc Schlosser i hans praksis og hans familieliv. Han er fastlege for kjendiser og det er på grunn av jobben hans at han og hans familie blir bedt til den kjente skuespillerens leide sommerhus.

Schlosser er en ekte fascist som gleder seg stort over sine vakre barn som han har fått med sin vakre kone Catrin. Han uttrykker at stygge mennesker ikke har rett til det samme som pene mennesker. Han har et arrogant og nedlatende forhold til sine pasienter.

Ja, det begynner virkelig å bli ganske intenst!

Anders Ribu sin stemme passer perfekt i opplesinga av denne romanen der jeg-fortelleren har et distansert og kjølig forhold til sine omgivelser.

Grugleder meg til fortsettelsen!

Fortsettelsen:

Kan ikke si at fortsettelsen levde opp til mine forventninger og heller ikke til de forventningene jeg hadde til denne romanen i forhold til min erfaring med den forrige romanen hans, "Middagen".

Bevare meg vel; språket er godt, oppleseren er god og fortelleren er en fyr som oser av arroganse og nedlatenhet. MEN det der overraskende poenget kom aldri.

Romanen er uansett verd å lese.

Litt seint svar, men men...

Lista di er en variert liste over bøker som appellerer til kvinner. Noen er svært lettleste, mens andre har litt mer motstand i seg. Uten å ha lest alle sammen, tror jeg at jeg kan si at de fleste nok har en god historie å fortelle.

Jeg har lest noen av bøkene på lista, for eks. "Barnepiken" og "Bienes hemmelige liv" foruten to av Sarah Waters og "Hva skjedde med Esme Lennox?". Gode historier alle sammen.

Har også lest en til som du nok burde ha med på lista di: "Bessys bok" av Jane Harris. Også her ser vi det litt hemmelighetsfulle omslagsbildet. Dette er også en god historie, om en litt mer krevende for leseren da fortelleren ikke er særlig skolert, spesielt i begynnelsen av historien.

Noen ganger har man behov for å ikke ha så mye motstand i den teksten man skal lese. Mange tyr da til krim. Jeg tenker at en del av disse bøkene nok kan være et alternativ for krimlesere. Enkelt språk, grei historie og et "hyggelig" tidsfordriv. Dette er vel ikke de verste grunnene til å lese, egentlig?

Jeg leste denne da jeg var 15-16 år. Begynte på den en kveld og leste til jeg var ferdig - og torde hverken sove eller slukke lyset etterpå!

Har snakka med flere som også har hatt det på denne måten med den boka.

Utrulig spennende og ganske ekkel bok!

Kanskje venta du for lenge med å lese den for å få den der altoppslukende grøssende følelsen?

Uansett: Boka er en klassiker og den er veldig god!

Pensum. Trenger vel ikke si mer?

Unntatt at den er en virkelig øyeåpner for den som trur at det er enkelt å leve av å være forfatter og ser det som noe romantisk å skrive romaner. Det er blodslit å være forfatter og kun en håndfull norske forfattere kan leve av det.

De drømmende brokkene innimellom når han ser vandringsmannen og til slutt hører barnestemmen. Barnestemmen er broren. Han er da meget nedkjølt.

På slutten parkerer han bilen og går opp på nordsida av fjellet der levningene etter broren blei funnet. Da kommer broren mot han og leier han opp på fjellet.

Jeg tolka at Erlendur dør da. Men jeg er vel en av de få, har jeg skjønt...

Er akkurat ferdig med denne i dag og synes bestemt at det kommer fram at Erlendur ikke overlever. Dessuten har jeg fra et blodfan av Erlendur at dette er den siste boka om han.

Synes denne boka var veldig god. Spennende fortellergrep å la historiene vikle seg inn i hverandre.

Lydboka er nydelig lest av Ivar Nørve.

Men akk, dette er nok den siste om Erlendur. DET er veldig trist.

Ojojojojoj, Sebastian Bergman blir jo bare mer og mer umulig! Plotet blir mer og mer innvikla. Løgnene større og større.

Liker spenningen, måten boka er lagt opp på og det til tider omstendelige språket. Liker ikke at personene etterhvert blir litt sjablongaktige. Haraldsson er (nesten) bare teit og klossete, Bergman er for det meste helt uspiselig som person etc etc. Elsker oppleseren, Ivar Nergaard!

Og er nå så langt inne i boka at jeg bare MÅ høre den ferdig i dag. Selv om det er over 2 timer igjen og jeg "burde" gjøre noe annet.

God bok!

Denne krimmen tiltrakk meg i utgangspunktet fordi jeg har lest Ann Cleves serie fra Shetland og et par andre krimromaner fra tilsvarende miljø. (Forblåste steder i britiske omgivelser). Både omslaget og baksideteksten lovte meg noe av det samme.

I denne romanen er det en arkeolog som er hovedperson. Hun strir med sitt eget liv; singel og ganske skuffa; ingen barn, aldri bra nok for foreldrene og (ifølge seg sjøl) overvektig og ikke særlig "chic". Hun bor aleine i nærheten av sjøen og jobber på universitetet. For ti år siden forsvant det ei lita jente i området der hu bor. Og nå blir ei lita jente drept.

I oppklaringa av saken blir vi introdusert for livet hennes om det var for ti år siden, med de spenningene som var mellom henne og hennes mentor, hennes daværende kjæreste etc. Det er som om det som skjedde for 10 år siden repeteres.

Vel, denne holdt ikke helt til mål. Spenningen var der, men det er ikke helt gjennomført synes jeg. Hovedpersonen blir litt vel enkel og nærmest stakkarslig framstilt.

Jeg skjønte hvem morderen var leeenge før slutten. Sånt er ikke artig.

Grei tidtrøyte når en er litt tufs og trenger noe som er lettfordøyelig. Det finnes bedre krim enn dette, for å si det sånn.

Ikke helt overbevist etter å ha lest denne krimmen av Kjell Ola Dahl.

Plottet er greit nok, med flere mord som skjer pga at noen trur at noen ser noe de ikke skulle ha sett. PST er innblanda og det er en del action.

Språket til Dahl er en smule oppstylta og kunstig syns jeg. Litt eplekjekt, men det faller liksom igjennom.

Personene er litt endimensjonale. De er liksom bare tøffe eller merkelige eller sinna.

Synes heller ikke at hovedpersonen er helt troverdig. Hun er en kvinne på rundt 30. Forfatteren er en mann på godt over 50. Det er kanskje ikke så enkelt å se for seg hva som foregår inne i hodet på ei ung kvinne når en er en middelaldrende mann?

Nesten samtidig med denne leste jeg "Vinterstengt" av Horst. Kontrasten er slående. Politiarbeidet er mye grundigere og mer troverdig beskrevet i Horst sin bok. Personene i den boka samarbeider, i motsetning til i Dahl sin bok der de nærmest motarbeider hverandre.

Ikke det beste jeg har lest av krim dette. Oppleseren (Gisken Armand) redder boka, selv om jeg synes hun slurva litt med uttale av for eksempel "Gunnar Stranda". Det hørtes ut som "Gunnarstranda". Det tilgis gjerne, for hun er en av de aller beste lydbokleserne.

Jeg ville sjølsagt finne ut hvordan det går!

Men har altså ikke tålmodighet til å vente til de er ferdige med alt preiket.

Heldigvis finnes det andre bøker jeg kan lese som passer bedre akkurat nå.

Etter å ha lest den første boka om disse to epost-forelskede, måtte jeg i hvertfall begynne på den neste. Må innrømme jeg ikke var overbegeistra for den første og den andre overbeviste meg ikke.

Det blir for mye blabla for meg. Blir de aldri ferdige med dette preiket? Får de aldri bestemt seg?

Så jeg avbrøt den. Trur ikke jeg kommer til å angre.

Jeg elsker bøker der hovedpersonen får tatt rettferdig hevn! Som giftblandersken i denne.

Paasilinna er virkelig herlig! For et persongalleri! Og for et språk!

Det er bare å fortsette å lese bøkene hans, du har mye godt i vente!

Måtte ta den opp igjen nå, for jeg blei jo ikke ferdig med den siste jeg leste i den.

En fantastisk stemning i denne boka. Ja, jeg ser den er enkelt og greit skrevet, men det er stemningsskapende og svært fornøyelig.

En bok jeg svært gjerne vil eie, så jeg må se etter denne på antikvariat.

Jeg tenker at du har rett til å si det du mener. Men de meningene du velger å si høyt, nok sier mye om deg.

Jeg tenker at bøker er forskjellige og de passer til menneskers ulike sinnstemninger og de forskjellige hendelsene som rammer dem. Noen ganger passer det med en lett bok, andre ganger trenger man å bryne seg på en avansert litterær opplevelse.

Ut fra visse kriterier kan man si at noe er bra eller dårlig litteratur, men jeg synes ikke det er så viktig. For i prinsippet tenker jeg at det er bedre at folk leser enn at de ikke leser og at jeg ikke kan si at noe er bra eller dårlig ut fra min smak. For min smak er min.

Sjøl leste jeg denne boka på lyd, lest av Henriette Steenstrup. Passende oppleser til denne boka. Jeg storkosa meg! Likte de fargerike damene og stemningen i boka.

Boka passa meg akkurat da. Og jeg likte den godt.

Jeg bestemmer sjøl hvilke bøker som er dårlige for meg!

En bok som muligens har samme stemning kan være "Stekte grønne tomater på Whistle Stop Cafe" av av Fannie Flagg. Så vidt jeg husker foregår handlingen i sørstatene også.

En annen bok som også har noe av det samme i seg er "Resept på et lykkelig liv" av Kaye Gibbons.

Du finner også oppvekstskildring fra sørstatene i boka "Lausunge" av Dorothy Allison. Kanskje ikke samme optimisme i den, men vel verdt å lese!

God bok!

Er IKKE enig i at Fredagsstrikkeklubben likner Bienes hemmelige liv. For det første handler den ikke om oppvekst og dernest er handlingen lagt til en storby (New York) og temaet er ensomhet og sjukdom såvidt jeg husker.

Det finnes da masse gode bøker man kan gråte i bøtter og spann av. De trenger ikke være i hefta omslag med rosa forsider og dramatiske illustrasjoner.

En bok jeg gråt av var "Broene i Madison County" av Robert James Waller. Jeg pleier ikke gråte av bøker, men denne åpna tårekanalene for første gang etter at jeg blei voksen.

Kan også anbefale "Silke" av Alessandro Baricco. Nydelig liten roman.

Og selvsagt en klassiker som "Tatt av vinden" av Mitchell.

Til slutt vil jeg nevne "Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede" av Jan Wiese. Ååååå, den er fin!!

God bok!