Bokelskere.no

Rekker opp hånda for sistnevnte.
Det er for meg en vakker, vond og sår bok, skrevet så ærlig, intimt og detaljert at det skar i hjertet. Mye sterkt gjenkjennelig fra mine egne perioder, da spesielt de små tvangshandlingene, kontrollregimet, treningsmanien og den konstante mørke skyen av vekt, kaloriinnhold og strengt fokus på minimalt matinntak hengende over hodet. Vurderingene over ens egen og livets egentlige innhold og verdi, og funderingen over å stifte nærmere bekjentskap med døden likeså. Tankene og avskyen for menneskene rundt, deres svakhet, deres idioti, deres manglende evne til å forstå. Forsøket på å få større kontroll, mens en sperrer seg selv inne og fratar seg friheten. Det nådeløse, kritiske blikket på seg selv. Min virkelighet har en gang i tiden vært ganske synonym med det Linnéa beskriver.
Jeg synes dette var vond, befriende og viktig lesning som satte i gang mange tankeprosesser, og ga meg et spesielt innblikk i noe jeg på mange måter hadde fortrengt.

Jeg kjenner dyp respekt til Linnéa for hennes styrke i evnen til å gjennomføre denne boken og servere en naken og utilslørt sannhet om et sårt tema. Hennes belysning av dette viktige, vonde emnet kan, og vil garantert hjelpe mange mennesker. Jeg skal på ingen måte hevde å vite hvordan dette har vært eller er for henne, men jeg vil på bakgrunn av mine egne opplevelser bestemt anta at å gi ut en så ærlig og utleverende bok om seg selv og sitt eget liv, må være en forferdelig vanskelig og tøff oppgave, og jeg synes hun fortjener stående applaus med rungende trampeklapp fra det ganske land for å være så modig.

Takk, Linnéa.

Ja, men så trist... jeg gråter meg nesten i hjel hver gang jeg leser den.

Jeg har visst lest 42 av dem... 43 hvis jeg regner med Bibelen. Men den har jeg jo ikke lest fra perm til perm, selv om jeg synes jeg kjenner den godt.

Ekte Maeve Binchy! Alle som har likt de andre bøkene hennes vil like denne også. Du møter til og med noen av personene fra andre bøker, som Fiona, Dingo og Ania. Trist å tenke på at dette var henne siste bok,nå blir det ikke flere.

Denne var helt grei - og for de som liker bøker med handling fra 2. verdenskrig og lettbeinte kjærlighetshistorier er den å anbefale. Men ikke forvent noen store overraskelser. Grei underholdning, hverken mer eller mindre. Jeg likte den like godt som "Øst for solen", og ca en zillion ganger bedre enn "De hvite englene" (som jeg virkelig avskydde, det er den dårligste boka jeg har lest).

Jeg har i ettermiddag lest ferdig "Jasmine nights" av Julia Gregson, og har i kveld begynt på "A week in winter", den siste boka Maeve Binchy skrev før hun døde i sommer. Jeg har tenkt å lese sakte og nyte den, og håper den varer ut helga.

Så rart - ja, vi er jammen forskjellige:-) Og det er artig å observere. Jeg husker jeg syntes språket var elendig i "Orkideens hemmelighet", men den leste jeg på norsk så jeg tenkte egentlig det kunne være oversettelsen. Så leste jeg "The girl on the cliff", og likte den virkelig godt! Derimot - da jeg leste "The light behind the window", den aller nyeste, så holdt jeg på å få fnatt. DEN er forutsigbar, den, og tror virkelig Lucinda Riley bør begynne å jobbe med dialogene sine, for de replikkvekslingene er ikke mye naturlige.

Gjør det:-) Kate Morton er definitivt best på originalspråket! Det var forresten slik jeg kom meg gjennom "En svunnen tid" til slutt også, jeg måtte over på originalen. Ikke at det hjalp så mye - den er rett og slett ikke så god som de andre bøkene hennes. Men "The secret keeper" kan du virkelig, virkelig glede deg til!

Hei! tenkte bare si at du ikke er alene om å slite med denne boka. Men ikke la det stoppe deg fra å utforske resten av forfatterskapet til Kate Morton:-) Jeg likte ikke så godt "En svunnen tid", men derimot "The forgotten garden", "The secret keeper" og "Back to Riverton" - DER behersker hun det med å veksle mellom nåtid og "gammel tid". Vil virkelig anbefale å lese disse tre i stedet! Særlig "The forgotten garden", den er fantastisk, og timene flyr.

Grei nok tidtrøyte for en time (det var så lang tid det tok å lese den), men den var ikke kjempeskummel. Jeg forventer egentlig bedre av Susan Hill.

Jeg tror jammen jeg kaster meg med jeg også:-) I alle fall på første bok, og så får jeg se hva tiden strekker til deretter:-) Må med skam innrømme at jeg ikke har lest akkurat de bøkene før, selv om jeg har lest andre av Falkberget.

Er så enig.... har den forferdelige følelsen at "hva skal jeg lese nå", etter å ha kost meg med denne i to uker:-)

En av de beste bøkene jeg har lest! Beviset for det?Jeg har i flere dager forsømt andre ting jeg skulle ha gjort, fordi jeg bare må lese ett kapittel til, og ett til.... den er rett og slett håpløs å legge fra seg. Jeg er nå inne i samme type sorgprosess/tomhet som etter Harry Potter-serien; hva skal jeg lese nå?? Pussig sammentreff, da dette jo er samme forfatter. Likevel har "The casual vacancy" ikke den fjerneste sammenligning med Harry Potter. Jeg ville kanskje helst beskrevet denne boka som en moderne Middlemarch?? Basert på at også dette er beskrivelser av landsbyliv. Jeg skal prøve å skrive en bedre omtale senere, men nå må jeg fordøye hva jeg har lest først.