Bokelskere.no

God bedring til deg, Kjell
Jeg kan prøve å lage en diskusjonstråd for Ev10
(satser på at det går greit ;)

Velkommen til felleslesing av *Drep ikke en sangfugl* av Harper Lee

Leseperiode:
Fredag 14. februar - søndag 1. mars

UNNGÅ SPOILERE:
Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i starten av innlegget
hvor langt dere er kommet i boka (utgave?).

Lenke til hovedtråden

Søndag 9. febrar 2020

Ny tråd:
Felleslesing av Drep ikke en sangfugl

PS
Da håper jeg det blir rett sted å legge ut tråden, kjell :)

This novel is briefly gourgeous.
It's poetic, heartbreaking, tender, awful, fragmented.....(and sometimes boring)

In this début novel the poet tells a story of surviving violence.
The novel is written as a letter from a son to a mother who cannot read. Written when the speaker, Little Dog, is in his late twenties.

The novel is semi-autobiographical and speaks solemnly to his experiences as an immigrant and a gay man.

Boka kom på norsk i 2020: På jorda er vi glimtvis vakre.

Hei
Jeg har bare lest det beste av Allende (Åndenes hus og kjærlighet og skygge) for mange år siden, og husker dem som veldig gode bøker. Jeg er ikke ferdig med denne, men ja, den virker lovende, og har fått veldig gode kritikker. Hun imponerer i hvert fall Dagbladet denne gangen :)

Un vije emocionante a través de la historia del siglo XX de la mano de unos personajes inolvidables que descubrirán que en una sola vida caben muchas vidas.

En plena Guerra Civil española, el joven médico Victor Dalmau, junto a su amiga pianista Roser Bruguerra, se ven obligados a abondonar Barcelona, exiliarse y cruzar los Pirineos rumbo a Francia. A bordo del Winnipeg, un navío fletado por el poeta Pablo Neruda que llevó a más de dos mil españoles rumbo a Valparaíso, embarcarán en busca de la paz y la libertad que no tuvieron en su país. Recibidos como héroes en Chile -ese "largo pétalo de mar y nieve" en palabras del poeta chileno-, se integrarán en la vida social del país durante varias décadas hasta el golpe de Estado que derrocó al doctor Salvador Allende, amigo de Victor por su común afición al ajedrez. Victor y Roser se encontrarán nuevamente desarraigados, pero como dice la autora: "Si uno vive lo suficiente, todos los círculos se cierran".

Jeg leste den på norsk som ung. Jeg har kjøpt den på engelsk for å lese den i år

Jeg ble svært begeistret for Agnes Ravatn som forfatter etter å ha lest "Fugletribunalet", så jeg var ikke i tvil om at jeg måtte ha boken da jeg så at hun kom med ny bok "Dei sju dørene".
Jeg ble også svært begeistret for denne boken, som på noen måter er krim, men ikke tradisjonel krim. Agnes Ravatn har virkelig noe å tilføye. Hun har et flott språk og en humoristisk snert. Den er smart, morsom og her er god stemning. Anbefales!

Lytt ti Norsk Litteraturfestival sin podcast hvor forfatteren leser fra boka

Men det er vel ikke noe i veien for at tuhamre kan legge til sine kommentarer til boken, altså medmenneske nå i etterkant? Jeg tenker at det bare hyggelig om du (tuhamre) har lyst til å komme med dine tanker om boken, selv om det nå denne ganger blir etter oss andre.
Kjekt at du har lyst til å være med videre.

Jeg har også valgt meg ut Catch-22 som januarlesing i Elidas 1001-lesesirkel.
Jeg må innrømme at jeg strever noe med denne boken. Forhåpentligvis er det pga at det tar tid å komme inn i sjargongen, som du skriver. Har vært inne på tanken å droppe den, og hellver velge en annen bok. Dette er nok ikke min form for humor, men men jeg må kanskje bare gi den litt tid, den er jo fornøyelig til tider. Jeg har valgt engelsk utgave, men kunne kanskje finne fram norsk utgave. Det er jo noe med å lese på orginalspråket :)

Etter første novelle skjønner jeg at novellesamlingen "Ting vi mistet i brannen" av Mariana Enriques er brutale fortellinger fra hverdagen til mange mennesker i Argentina og Latin Amerika. Her møter vi alle slags mennesker, de som klarer seg, gatebarna, horer og narkomane. I Argentina er Mariana Enriques en viktig samtidsforfatter, en forfatter det er verdt å legge merke til.

Boken består av tolv noveller med handlingen lagt til Buenos Aires, gjerne sentrert omkring noe vilt, voldsomt, uforklarlig og med åpen slutt.

Stavanger Aftenblad omtaler novellene som gotiske grøss, men nevner også mørk magisk realisme i tradisjonen fra Jorge Luis Borges og Julio Cortázar. Et sitat fra Aftenbladet:
"Målet er åpenbart både å sjokkere leseren gjennom avdekkingen av individuelle vanskjebner styrt av irrasjonelle impulser eller hallusinasjoner og å sette handlingen inn i en historisk, politisk, sosial ramme. Sentralt står skyggen fra et diktatur som skapte korrupte, voldelige politifolk og soldater, som aksepterte klasseskillene, ignorerte kvinneundertrykkingen og lot fattigdom, narkokultur, kriminalitet, ekstrem brutalitet og barnemishandling bre seg" (25.06.17)

Lytt ti Norsk Litteraturfestival sin podcast hvor forfatteren leser fra boka

Ja, dette var en bra beskrivelse av boka. En i aller høyeste grad lesverdig bok for dagens lesere - helt enig.

Der er heldigvis mange klassikere å velge mellom :)
Vi blir ikke ferdige på en stund.

Blir spennende å se hva som blir foreslått denne gangen.

Hei

Jeg har funnet fram Anna Karenin av Leo Tolstoi (ulike varianter: Lev Tolstoj, Tolstoy)
og har planer om å lese den, så da kan jeg jo foreslå at vi leser den i lag som en Ev10 bok.

Jeg har 1938-utgaven hjemme, så jeg måtte legge den inn selv, derfor er der ikke så mye info om boken på linken enda, men her er den

Jeg har den i to bind. Del 1 og Del 2.
Anna Karenin er utgitt i flere utgaver, også kalt Anna Karenina, men der står kun Anna Karenin i mine bøker. Dette er et mesterverk i litteraturhistorien, som står oppført både i
Verdensbiblioteket og som en 1001 bok (1001 bøker du må lese før du dør).

Jeg ser at Anna Karenina blir omtalt som " the world's greatest novel" - la oss håpe det er det :)

Fugletribunalet er veldig bra.

Carl Lange lever et rolig liv for seg selv, helt til han en dag møter politibetjent Osmundsen som beskylder ham for å ha voldtatt en mindreårig jente. Her i Kjell Askildsens interessante novelle utforskes styrkeforholdet mellom borger og autoriteter, og hvordan etterforskerens maktmisbruk ødelegger både Carls selvrespekt, selvbilde og selvbeherskelse.

I følge Wikipedia gir novellen assosiasjoner til Dostojevskijs "Forbrytelse og straff" og Kafkas "Prosessen".

Denne romanen som kom på norsk nå i januar 2020, er oversatt fra engelsk.
"Sing, Unburied, Sing" er en roman fra 2017 av Jesmyn Ward - en forfatter som gjerne blir omtalt som den nye Toni Morrison.

Romanen fikk overveldende positive anmeldelser da den kom, og The New York Times listet den opp som en av de 10 beste bøkene i 2017. Boken tar opp tema som lengsel, sorg, rusmisbruk, omsorgssvikt, rasisme og vold som står i sterk kontrakt til opplevelsen av sterk og varm søskenkjærlighet.
Syng, gravløse, syng er en svært spesiell roman og en sterk leseopplevelse. Vi møter både kjærlighet og sterke konflikter i denne familien på landsbygda i Mississippi. De levende og de døde omgås i denne romanen om fedrenes misgjerninger.

Les gjerne Wikipedia-artikkelen om hvordan virkelighetens Parchman ble drevet som tortur- og tvangsarbeidsleir for svarte menn til godt ut på 1970-tallet.

Sitat fra The Guardian:
This award-winning portrait of a Mississippi family blighted by drugs and prison is a fierce critique of US history

"En prestasjon: Jesmyn Wards tredje roman er en vond fortelling verdt å lese"
Klassekampen 11.1.2020

Jeg oppfatter heller ikke Didrik som direkte ond, men han er ganske beregnende og utspekulert. Det er noe uvanlig at en far bevisst stikker kjepper i hjulene for sin egen sønn og arving (odelsgutten) som etter tradisjonen overtar ens livsverk - her gården. Forklaringen kan muligens være at han føler seg til de grader tilsidesatt nå når han bor på kår og ikke driver verket selv.
Men forholdet til datteren Lea som også er i en kritisk livssituasjon, viser jo tydelig manglende sympati og kjærlighet til egen familie. Ser ikke ut til at han er så veldig interessert i å hjelpe henne heller. Ingen god far i hvert fall.

Håkon er vanskelig å forstå. Han er så opptatt av å gjøre det som er rett, at han indirekte ofrer sin egen familie. Men selvsagt er det forståelig at det blir et stort dilemma for ham at hans kone har drept faren, men han virker ikke særlig villig eller opptatt av å forstå hva som har skjedd. Han går fort i lås og fordømmer det fra først øyeblikk - virker ikke som om han prøver å forstå eller snakke med sin kone om hvorfor, hva som framprovoserte Ragnhilds handling. Her var Tale mer forstående. Ikke at det er etisk rett å tie handlingen, men hun ville i hvert fall beskytte Ragnhild, ikke sende henne direkte i tukthuset.