Bokelskere.no

Denne boken har en fin og rask rytme, som gjør den til en "page-turner" selv om historien ikke tilsier dette. Godt skrevet roman hvor de menneskelige opplevelsene av slaget ved Narvik har hovedfokus. Troverdig. Interessant. Jeg gleder meg til oppfølgeren.

Sorry, men denne boka blir alt for klisjéaktig og fylt av masse forutinntatte holdninger. Lite troverdig, og litt "høyspent" amerikansk svart/hvitt-skildringer som gjørø den lite troverdig. Mye annet å bruke tiden på, spør du meg

Så langt har den ført til tårer og latterutbrudd. Koser meg med boka, og personene i den

En virkelig dårlig kopi av Øya, akkurat samme plottet som utgangspunkt - og breddfull av klisjéer!

Leste de første kapitlene - og måtte gi meg ved hendelsene ved bryllupet. Tok ett års pause, og leste videre med stor interesse. Måtte dog ta noen pauser, når urettferdigheten ble for sterk

Oppskrytt. Kom kun gjennom ved å droppe å lese alt om filosofene

Flott motvekt til rosa prinsesse-stereotypier i barnelitteraturen. Morsom, spennende og med et veldig bra samspill mellom tekst og illustrasjoner, noe som inviterer til aktiv medlesning. Anbefales 3-7 år

"Gjestene" av Merethe Lindstrøm, "Bavian" av Maja Aidt, "Ikkje for varmt, ikkje for kaldt" av Rønnaug Kleiva, og det aller meste av selveste kongen: Kjell Askildsen.

Jeg hadde en liten vampyrraptus for noen år siden og da leste jeg Poppy Z. Brite sin "Lost Souls". Den var ganske kul, men rimelig drøy. Ellers er "La den rette komme inn" av John Ajvide Lindqvist utrolig bra.

Jeg er i en grusom arbeidsleir som verken er tids - eller stedsbestemt. Nå og da må jeg ha en pause og da følger jeg en mordetterforskning i Reykjavik.

Jeg leser Jan Roar Leikvolls "Eit vintereventyr." Det er en usedvanlig god bok, men ingen hyggelig leseropplevelse. Jeg tar meg selv i å tenke litt manisk "det er bare fiksjon, det er bare fiksjon" når det blir for grusomt.

Jeg ser at vi har lest en del av de samme bøkene, men jeg hang meg spesielt opp i "The Road" som er min absolutte favorittbok. I den sammenheng vil jeg gjerne anbefale en norsk postapokalyptisk roman: "Fiolinane" av Jan Roar Leikvoll. Denne har mange av de samme kvalitetene som McCarthys bok har. Det er en grusom og ubehagelig bok, men så godt skrevet at gladelig trosser ubehaget den vekker. Dessuten er det også her et skjørt lite håp og noe varme i all elendigheten.

Hei. Kan også anbefale "23-salen" av Ingvar Ambjørnsen. Eller "Da Nietzsche gråt" av Irvin D. Yalom.