Grei tidtrøyte, men ingen page-turner... Har lest endel av Camilla Läckberg og Johan Theorin, og denne nådde ikke opp dit desverre
Forfatteren har mange gode poenger og jeg lærte mye, men han burde kanskje referert til mer enn bare Ut og Stjæle Hester. Det blir litt for snevert, og boka i seg selv er veldig liten og tynn. Det må da finnes mer å si om fortellerkunst?
Altfor oppskriftsmessig og lite spennende. Karakterene er flate og jeg får ingen sympati for noen av dem
Var fristet til aa gi den terningkast 2, siden jeg faktisk klarte aa lese den ferdig. Men nei, slutten gav den det endelige nedrykket
Nattfokk la lista veldig høyt, men denne var slett ikke verst den heller.. Skal definitivt få med meg den siste boka også
Jeg hadde sett frem til denne boka fordi jeg hadde hørt det var en god bok, og ble skuffet. Folk kjøper nok Natascha Kampusch' bok mer av egen sensasjonshunger enn forfatterens skriveegenskaper. Boken er gjennomsyret av forfatterens bitterhet mot folk som har kritisert henne i etterkant av rømmingen, og Kampusch bruker mye plass på å forsvare sine egne handlinger under fangenskapet. Alt hun forteller om seg selv blir underveis støttet opp av psykiatrien, som vitner om at hun har fått mer enn bare litt hjelp av en psykolog for å skrive boken.
Hun har også utelatt visse deler av historien (som hun jo selvfølgelig må få lov til), men hele bildet blir en smule ufullstendig. Andre ting blir gjentatt gang på gang, og boken er dessuten dårlig oversatt (til engelsk)
Ok underholdning, men det er for mye som skjer, og det som skjer er ikke spesielt troverdig
Heldigvis ikke den første boka av Torgrim Eggen jeg har lest, for da hadde det nok blitt den siste. Handlingen og hovedpersonen fenger ikke helt, og språket blir innimellom veldig svulstig. Slutten var også et antiklimaks. Heldigvis har Eggen skrevet bedre bøker etter denne, og én bok må jo være den første
Denne boka bærer preg av å være skrevet i ekstrem ammetåke. ALLE karakterene i boka, til og med skurkene, er småbarnsforeldre, og hele handlingen forsvinner i bleier, skriking, barnevogner, amming og pludring. Spøkelseshistorier har forfatteren heller ikke dreisen på, da hele poenget er at det skal være skummelt. Det blir det ikke når alle spøkelsene bare er søte og snille og hjelpsomme.
Har lest og likt bøker av Läckberg før, men det blir neppe flere. Hun bør gå over til å skrive bøker om spedbarnsstell isteden
I believe you've got to spend money to make money and spend the money you make to enjoy money. Besides, I have to live in the damned thing
Skuffende fra Picoult... Klissete og forutsigbar. Hadde forventet mye mer
Begynner lovende, men flater helt ut og klarer ikke holde på interessen
Jeg vil gjerne få takke forfatteren for påmionnelsen om at jeg aldri skal ha barn!
Jeg får ikke tak på hverken hovedpersonen eller handlingen... Blir for rotete for meg
Og dette er noen frekk nok til å kalle en bok??
Middelmålig bok med en elendig slutt
Kvinner måtte aldri få det de bad om. De ville helst stå foran en låst dør og trygle og gråte. Man måtte ikke være hyggelig, selv om man kanskje hadde lyst. Det var det som gjorde det så forbasket vanskelig. Man måtte skremme dem littegrann. Ikke for mye og ikke for lite. For mye, så gikk de i panikk og man fikk det ikke som man ville. For lite, så ble man dørmatte for de nusselige, små føttene deres.
(...) Kvinner likte menn som som fikk dem til å le. Men de elsket menn som fikk dem til å gråte
Slik gjør vi det her, sier bonden på slektsgården sin. Ja, men slik gjør de det ikke der, sier sjømannen, for han har sett mer. Bonden bruker seg selv som målestokk for alt. Sjømannen innser raskt at det ikke går.
Han er full av smerte og vet ikke at det er en smerte født av utålmodighet. Han ønsker å bli stor med det samme. Han innser at barndommen er en unaturlig tilstand, og at inni ham bor et mye større menneske som han hindres i å være, og som først vil komme frem bortenfor horisonten.
Herman fortalte oss aldri om denne natten, ikke til en eneste en av oss.
Men vi har stått der selv
Underholdende og varm bok, men burde vært lengre (hva skjer egentlig med hovedpersonen når han kommer tilbake til dagliglivet igjen?)