Bokelskere.no

Etter hvert som et forum vokser, kommer en ikke utenom nødvendigheten av å moderere trådene. Et sett med regler for hvor og hvordan et innlegg skal opprettes kan være greit å ha på plass før en begynner å flytte eller fjerne innlegg.

Jeg mener det er like greit å få dette på plass tidlig, før diskjonsforumet blir altfor uoversiktlig.

Og med de ord, forsvant mitt siste håp om du er en seriøs debatant.

Ja, enig med deg der. Men Sa terapeuten min er også bra. Det er litt synd at ikke alle Sa terapeuten min-diktene i samlingen ikke er oversatt til norsk. Det samme gjelder Sa far, som ikke er oversatt til norsk enda. Sa mor, Sa far og Sa terapauten min er på en måte en slags triologi. Kanskje man kunne se sammenhengen bedre?

Synes det var helt grei lesning. Den skifter tempo når det er ca 100 sider igjen, akkurat som om forfatteren har tenkt at det snart er på tide å runde av. :)

Sa mor er en veldig morsom, litt mørk og veldig tankevekkende prosadiktsamling om forfatterens problematiske forhold til sin mor. Her forteller han om mange velkjente og typiske konflikter som kan oppstå i en mor-sønn (eller mor-barn) forhold.

Det store veiskillet er en "tre historie" roman om en ung manns historie og det skjebnevalget han tok natten til 9. april 1940. Hans historie, som uektebarn med vanskelig barndom, går igjen i alle historiene. Men skjebnevalget og konsekvensen av valget er forskjellig, siden han opptrer som nøytral feiging, skurk og helt i de forskjellige delene. Denne gode, velskrevende og litt krevende eksistensialistiske romanen får leseren til å reflektere over sitt eget liv, om valgene man har tatt eller kommer til å ta samt stiller spørsmålstegnet ved vår frihet til å velge.

En engelsk opiumeters bekjennelser er en selvbiografisk roman, der forfatteren Thomas De Quincey forteller i en åpen uslepen, ublu og uforskammet impulsiv stil om sitt livslange opiummisbruk. Han forteller bl.a. om det første møtet med stoffet, og om de positive og de negative sidene ved å bruke dette stoffet. I tillegg vil han vise hvor kul han egentlig er, samtidig som han viser hvor elendig han har vært. Mange av de store forfatterne, som Edgar Allan Poe, Fjodor Dostojevskij og Knut Hamsun, skal visst ha blitt inspirert av denne romanen.

Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen du gir, men jeg tror også at boken ble bedre av at Schau gir seg tidlig, fremfor at han drar det for langt. Som du skriver, den er uten fiks-fakserier, og kanskje derfor er resultatet så bra. Jeg synes det er helt greit at en fersk forfatter innser sine begrensinger.

Dette tomrommet du nevner kjenner jeg meg også igjen i, men det kan også gi plass for egne tanker om temaet, fremfor at en forfatter skal sette ord på alle sider av en sak.

Manuset er basert på to samiske folkeeventyrer (som opprinnelig er muntlig), som hevdes i boka. Det jeg mente, og som kanskje ikke kom så godt frem, og som også står i boka er at Veiviseren er regnes som den første uavhengige og originale filmmanuset i norsk sammenheng som ikke bruker roman, novelle etc. som grunnlag for sin tekst. Altså som en motsetning til nesten alle norske filmer før Veiviseren kom (1987).

Veiviseren-manuset er med andre ord det første filmmanuset som etablerer filmmanuset som et eget uavhengig sjanger, på lik linje som med romanen, novellen, skuespillet, diktet, essayet etc.

Til å være en selvbiografi synes jeg stilen var uvanlig, og frisk. Langt mer fargerikt språk en hva jeg hadde forventet av en mann som skriver ned sin egen historie for første gang. Denne boken likte jeg, og anbefaler videre.

Årets viktigeste bok i følge Klassekampen, men ikke nevnt her inne enda. Det er ubehagelig å lese og snakke om en konflikt som en ikke ser en utvei av. Jeg oppfordrer likevell alle til involvere seg, om ikke på en annen måte en å gi denne boken bort til jul.

Denne støtter jeg. Kunne også tenkt meg en applikasjon for egne nettsider, som for eksempel viser bok som leses nå, med en link til profil hit.

Sjekk hvordan twitter, last.fm og flikr sys i sammen på denne siden: http://www.erikkruse.no/

Hvor kult hadde det ikke vert om en hadde hatt mulighet til å lage en tilsvarende feed for bokelskere.no

Izzat er et veldig godt filmmanus som skildrer Oslos mørke kriminelle sider og mange av de utfordringene innvandrere og deres barn møter i det norske samfunnet. Språket er på høyde med mange av de store innenfor litteraturen og er kanskje noen av det beste innenfor sitt sjanger. Ulrik Imtiaz Rolfsens forord anbefales sterkt!

Veiviseren er en god og sterkt historie som henter elementer fra to samiske folkeeventyrer. I norsk sammenheng er filmmanuset veldig unikt. Filmmanuset regnes som den første uavhengige og originale manuset som ikke er basert etter andre litterære verk (dvs. romaner, noveller etc.) før det ble film. Boken forteller også om hvordan arbeidet med filmen Veiviseren foregikk.

Vente på Godot er et absurd skuespill om Vladimir og Estragon som sitter og venter på en person ved navn Godot. De har ventet lenge, men det ser nesten aldri ut som han kommer. Mens de venter har de mange absurde dialoger seg i mellom i tillegg til en rekke absurde hendeleser oppstår. Skuespillet er modernismen på sitt beste, i tillegg til at dette er ikke så hard core modernisme som gjør deg alt forvirret. Jan Erik Volds versjon er antakelig det beste oversettelsen av dette skuespillet.

Nå skal jeg ut på tur med Gatas Parlament, før jeg vender tilbake som flue på Knausgårds vegg.

Det er ikke noe galt i å ikke lese romaner, men litt ufrivillig så tenker jeg at du kanske ikke har funnet rette boken ;) I såfall er dette helt sikkert et forum om en ønsker lesetips.

Hvilke dokumentarromaner anbefaler du?

Det er Knausgårds Min Kamp 2 og Inntil morgendagen kommer av Musa Mutaev som står høyest på lista nå. Jeg pleier å skrive opp bøker som står litt lenger nede på ønskelisten som sendes til familien. Det er nemlig fint mulig at en får en kasserolle i stedet for en Knausgårdbok, uten at det er noe galt i det. Men bøkene jeg ønsker meg mest, handler jeg selv, så er jeg sikker på å ha noe bra å lese på i jula.

Skuespillet handler om Lysistrata som får de andre krigsleie kvinner i Athen og andre greske bystater under den peloponnesiske krig til å gjennomføre "historiens" første kvinneopprør. Gjennom sexnekt er målet å få slutt på mennenes dumme krig som hindrer dem i å se mennene og sønnene deres. Men lett skal det ikke bli, verken for kvinnene eller mennene. Etter min mening er skuespillet et av de beste innenfor komediesjangeren.

Roald Dahls eneste roman for voksne er en morsom, absurd og genial historie om Roald Dahls (fiktive) onkel Oswald og hans geniale plan om å samle inn sæd fra noen av verdens fremste menn (deriblant vår egen kong Haakon 7) og selge det til kvinner som ønsker barn med bestemte trekk. Romanen er både en typisk Roald Dahl historie, slik de fleste kjenner han fra hans barnebøker og noveller, og utradisjonell siden det er beregnet for en eldre leser.