Bokelskere.no

Jeg kan være enig i at språket ikke er det beste, men jeg velger å skylde på oversettelsen siden jeg syns historien er god ;) Men nå har du vekket min interesse: hva er den beste boka du noen gang har lest?

Jeg likte boka godt, men synes den også var vanskelig å forstå. Det er så vanvittig mange personer, referanser og surrealistiske krumspring at det er vanskelig å gripe noen helhet. Det er kanskje ikke meningen heller. Neil Gaiman må ha gjort litt av en research for å skrive denne romanen. Jeg kan jo nevne at mannen min leste den og mener det er en av de beste bøkene han har lest.

Jeg ble også helt hekta på den - har et bilde av meg selv på feire hvor jeg isteden for å bade, har satt meg i vannkanten så bølgene kan skylle over beina mine mens jeg sitter med nesa i boka :P Selv om alle tre bøkene er fantastiske er det definitivt noe eget med "Den skarpeste kniven"!

Jeg leste boka først, og gledet meg derfor veldig til filmen. Det ble derimot en så stor skuffelse at jeg helt har fortrengt hele opplevelsen -.- Syns dessverre det er svært sjelden fantasyfilmer basert på bøker man har lest lever opp til forventningene...

Okei! Takk for tips!

Er det tre til etter Asssassins bøkene?

Dette er bok nummer to i The Farseer Trilogy av Robin Hobb. Noen ganger trenger man så mange sider for å bygge opp dramaturgien i historien, for å gi store løft når det virkelig gjelder. Robin Hobb kunne med fordel kutte to hundre sider med beskrivelser og unødvendige detaljer.

Men når det er sagt, så likte jeg denne boka mye bedre enn den første. Nå har jeg blitt kjent med bastarden Fitz som er kongens leiemorder og jeg kjenner universet. Robin Hobb har mange utrolig kule grep (magikonseptet spesielt som skiller mellom den høyverdige Skillegenskapen og den ulovlige Witegenskapen), og det er noen uforglemmelige scener i boka (blant annet slutten).

Hobb skal også ha skryt for gode karaktererskildringer. Det er en av de tingene som for meg tipper så utrolig mange fantasybøker feil vei (den sterke helten, og den sårbare kvinnen….hjælp, hvor er spybøtta). Robin Hobb skriver ganske komplisert fantasy. Plottet er ikke spesielt avansert, men hun er omstendelig. Jeg hadde slitt med skrivemåten hennes da jeg var yngre.

Du så meg, men gikk forbi

Fallen og etterfølger Torment er ganske samme type :)

Absolutt den beste måten å komme inn i den nynorske skrivemåte på. Og veldig mye bedre bruk av tiden å kose seg med en bok enn å pugge grammatikk :)

Funker jo som bare det ;)

Det er lenge siden jeg har lest noe som har truffet meg så veldig i hjertet. Alt er på plass i denne boka, den rommer så mye. Forfatteren har et godt språk, det er ganske poetisk, men samtidig ujålete. Det er fine og sammensatte karakterer i boka. Det gjør at vi kan lese om tematikken på nytt (vi har kanskje lest nok fortellinger om 2. verdenskrig og motstandskampen uten at nye perspektiver introduseres). Lillegraven gjør menneskene fulle av motsetninger og overraskelser, og hun skildrer menneskene så utrolig godt. Så nært, så nært, men samtidig uten å avsløre for mye. Her finner vi mesterlige og komplekse karakterskildringer. Samtidig forteller hun en spennende historie. Jeg klarte ikke å legge boka fra meg. Jeg har omtalt boka på bloggen min: http://knirk.wordpress.com/2011/01/11/mellom-oss-ruth-lillegraven/

Kos deg!

Spoiler. Ikke jeg heller. Men selv om vi godt ser at Peeta er så godt som perfekt for henne ser ikke Katniss det selv. Hun er for forvirret av både Storm og opplevelsene på arenaen til virkelig å la seg selv falle for Peeta. Nå vet ikke jeg hvor langt du er kommet i serien, men "Dødslekene" ender ihvertfall ikke med en forelsket Katniss.

Forresten, de fantasy-fansene som ønsker en kick-ass heltinne som kan ta vare på seg selv uten problemer er Graceling en veldig bra bok. En helt annen stil en mye annet i samme sjanger

Syns det har blitt en tendens i amerikanske fantasybøker at heltinnene er i overkant prektige og til tider rett og slett sutrende. Eksempler på dette er både Becca Fitzpatrics bøker og House of Night-serien (Jeez Zoey, du blir ikke hore av å kline med kjæresten din i gangen...)Enda verre er det når de først sitter på rumpa og gjør ingenting (selv om dette gjerne er guttens skyld), for så å gå og gjøre noe ufattelig dumt og farlig fordi de er lei av å vente...(Torment) Allikevel er jeg så glad i fantasy at jeg holder ut litt syting, så lenge det ikke blir i overkant mye ;)

Veldig enig i det du sier, spesielt sammenlikningen med Oceans Eleven, men du må ikke dømme en bok etter omslaget ;)

Leste den ferdig for ikke så lenge siden, digger den. Må si jeg syns Nora kan være ganske dum noen ganger, men man kan jo egentlig aldri vite hvordan man selv hadde handlet i samme situasjon... Det eneste som virkelig plager meg er hvor lenge det er til fortsettelsen kommer ;)

Spoiler. Enig med deg, det var ganske åpenbart at hun skulle vinne. Jeg satset også ganske fort på at hun skulle finne en måte å redde Peeta på også, for jeg tviler på om hun hadde kunnet leve med det i lengre tid...

Men ang. forelskelsen: den er jo ganske ensidig, er du ikke enig? Selv om Peeta er så forelsket som det går ann har Katniss litt større problemer med å finne ut av sine egne følelser. Boka avsluttes jo med at hun og Peeta går hver sin vei fordi hun ikke klarte å opprettholde romansen borte fra kameraene, trist nok...

Selvfølgelig, jeg hadde gravd meg ned, jeg og. Men til fiction og være (de kan jo dessverre ikke sitte i hulen hele boka), og settingen tatt i betraktning, er det ikke så alt for ille. De blir ikke de monstrene de kunne blitt, men heller enn å legge seg ned og dø bruker de list for å vinne. Bedre det enn ren brutalitet ihvertfall.

En del jeg liker veldig godt er scenen på taket, hvor Peeta erklærer at han ikke vil la Capitol forandre ham. Jeg håper jeg kunne hatt den samme innstillingen om jeg noen kom i den situasjonen, og ikke bare dødd av redsel. Jeg hater smerte, enten det er min egen eller noen andres, og ville ikke vart 10 min i det spillet...