Hadde satt pris på om bøkene under 'Leser og har lest' var sortet etter lesedato og ikke registreringsdato. Bøker jeg plutselig kom på at jeg har lest for lenge siden er ikke så interessante å ha på forsiden akkurat.
Jeg digger at du sier du elsker henne, for sånn har jeg det også med litteraturen, rett som det er forelsker jeg meg regelrett i folk som ikke finnes men finnes likevel, der inne i boksidene, og inne i oss, og Ree er det umulig å ikke bli forelska i! Nå har jeg plukket opp en ny Woodrell-bok her, som kjæresten min ga meg til jul, en novellesamling som heter "The Outlaw Album", og jeg vi må nok skjønne at vi har en stor forfatter blant oss. Det er klart, som du peker på, at han har en McCarthy i magen sin, og Winter´s Bone står nok også i en slags hjertelig gjeld til Charles Portis gamle mesterverk "True Grit", men banjoen Woodrell spiller på, den klinger som ingen annens, som en kritiker allerede har sagt om ham. Alt vel fra Stavanger!
Jørgen: Du får et fantastisk 2012. Når Årets Mann skal kåres, sånn borti desember, da er det du som står der og skinner, for du har hatt et spinnvilt år med vår engstelige franskmann. Gratulerer med det friskeste forsettet!
Jeg slutter meg til Rufsetufsa fra et hufsetufsete Stavanger her like oppunder rakettoppskytingen; hardt vær som standarden er rundt disse tider, et vær som kan passe for en roman som Winter´s Bone: det er lenge siden jeg har blitt så opphugget av begeistring som jeg ble da jeg leste denne boka for noen måneder siden. Den blkur fort stående som en moderne klassiker, denne. Her griller vi våre egne ekorn, Ree, min venninne, min heltinne, skål, madam, for deg og dine galninger. Vi er med deg, for litteraturen har gitt oss muligheten til det. Godt nyttår, Rufsetufsa og Ree.
Egentligen hade hon ingen religion. Om hon hade någon, så utmynnade den åtminstone i en sällsam paradox: jag tror icke på Gud, därför skall han straffa mig.
Hvis vi fikk den vi ville ha, hvor skulde så de mannfolk som er stygge og ulikelige, få koner fra?
Sitter her og er litt i stuss om jeg skal si noe om dette. Tror jeg skal si det på denne måten: Hei, Stig. Der var du jo. Var det ingen som klarte å snakke om deg før nå? Nei. Gjorde det såpass vondt? Ja.
Hei Jeanette! Det håper fordundre meg jeg også. Det skal hende noe seriøs skit hvis jeg ikke får skrevet noe :) Takkskalduha!
1: Utrolig løyen! 2: Proppfull av herlige bikarakterer! 3: Følelsen av å lese en velopplagt forfatter! 4: Dritmisunnelig på fortellergrepet i del en av denne tredelte romanen! 5: Del to fikk meg i gråt! 6: Del tre fikk meg i forbauselse! 7: Odda 4ever!
Jeg kan nedskrive dette uten skadefryd, men også uten sorg, ikke likegyldig, men dog uten bevegelse, som noe der ikke angår mig, skal ikke angå mig mere.
The God of the Old Testament is arguably the most unpleasant character in all fiction: jealous and proud of it; a petty, unjust, unforgiving control-freak; a vindictive, bloodthirsty ethnic cleanser; a misogynistic, homophobic, racist, infanticidal, genocidal, filicidal, pestilential, megalomaniacal, sadomasochistic, capriciously malevolent bully.
Jeg vet ikke helt om "blind tro" akkurat er på fremmarsj? Ateisme er faktisk det raskest voksende livssynet i verden. Hvis vi hadde regnet det som et livssyn, da –– det er det jo strengt tatt ikke.
Jøss! Nå var det lenge siden jeg hadde vært innom. Nei, jeg har vel ikke noen tips om bedre bøker; jeg er usikker på om de i det hele tatt eksisterer.
Nok en gang - skal det aldri ta slutt? - har jeg fått en ny favorittforfatter. Denne gang er det en dame som ble født i Georgia, der nede i det mørke Syden, Flannery O´Connor. Svinbra litteratur, dette.
Det burde være grenser for hvilke krefter man tror er i bevegelse til ære for en selv, når vi hver time har det tett inne på livet hvilken iskold likegyldighet naturen viser mot individet, og bare tenker på vedlikeholdelse av en generasjonsrekke.
Når jeg ertet en slik hveps med et strå blev den forbauset først, og siden gjemte den sig, men flyve eller stikke falt den ikke inn. Jeg kunde se på den at den hadde det hyggelig og blev vemodig fordi jeg forstyrret den. Den snurret lidt på vingene og søkte fred.
Ho stod i døra, med ein unge i kvar handa, ei varm lita hand i kvar av sine, dei vermte som bønner og tru må gjera det, som to sugande munnar, syntes ho òg.
Det er det beste: Å være i hendene på en god forfatter. En klok forfatter. Leste Netherland i desember, mens snøen falt her i Stavanger. Jeg setter i været de to tomlene jeg har for denne romanen.
Det er ingen grunn til å gjøre noe annet enn å klappe, høyt, i hendene, og gratulere Heivoll, først med en glimrende roman, deretter med Brageprisen. Jeg hadde problemer med å legge denne boka fra meg, så godt var det at jeg lå syk noen dager i forrige uke og kunne pøse innpå med ingefær-te mens jeg brant ned, og steg opp, med litteraturen. Skål, Gautemann!
Efter hvert dannet vi et samfunn, hvor ingen var herrer og ingen tjenere.