Bokelskere.no

Enig, enig, enig!

Jeg har i grunn ikke samme inntrykket.. Synes ikke det var så mye hollywood-aktig i den, men det har kanskje noe med at jeg leste den i skolesammenheng og fikk i oppgave å se på helt andre ting ved boken, som f.eks religion, kultur og samfunn etc i tillegg til forholdet mellom karaktererene.

Tusen strålende soler har jeg ikke lest ennå, men jeg skal få gjort det i løpet av året :)

Jeg har lyst å grine av glede når jeg leser begynnelsen. Det er så ekstremt bra. Herregud hvor bra det er!

Hvordan kan den ikke være ekte? Altså.. hva ved den er det du føler at ikke er ekte?

Man må bare ha mer og mer og mer.. Da jeg hadde litt over hundre sider igjen av Min kamp 2 satt jeg og leste i timesvis til jeg ble ferdig, og begynte rett på nummer tre etterpå. Det er helt utrolig hvor revet med man blir. Jeg gleder meg til fortsettelsen, for jeg føler at han kan skrive hva som helst og få det til å bli fantastisk litteratur. Jeg lurer på hva han kommer med etter Min kamp-prosjektet, men også hvor langt hele verket strekker seg, om det blir flere enn seks bøker. Det hadde ikke gjort meg noe. Jeg liker det hele ekstremt godt.

Tror ikke dere er riktig vel bevarte.

Klarer ikke helt fri meg fra tanken at det ikke er blant hans sterkeste, men fint lite intervju.

Mener du har rett om språket og tematikken. Jeg kan følge kritikerne i at språket er litt flatt, men som du er inne på må det ses i sammenheng med tematikken.

Av å lese dette og mottakelsen ellers - kanskje er det Zombie-karakteren det kommer an på, som virkelig avgjør hvorvidt en vil like boka eller ei? Imidlertid har jeg ikke noe svar. Jeg er usikker selv. På Zombie. Ikke boka.

Det jeg derimot finner svært vellykket, og som er et slags fellestrekk ved hans romaner, er hvordan han tvinger deg inn i fortellingens akse, nedslagsfeltet - hovedpersonen, protagonisten - og føler en ufattelig ømhet for stemmen i mørket(det svarte blekket eller den hvite siden?), han som nesten uten unntak er alene i en ond verden. Altså en roman om den grenseløse kjærligheten - for det er det den er! - tilsvarende den grenseløse følsomheten i litteraturen, den som tvinger oss tilbake til utgangspunktet, -og utover!, den ene, den talende, den som finnes i alle romaner. Mennesket. "Alle mine romaner handler om kjærlighet". Grusomheten er ensomheten, og omvendt, men i litteraturen blir den ene oss alle.

Roses are red, violets are blue, the flowers of evil bloom for you!

Finnes ingenting spekulativt ved dette. Kanskje kunne det vært en roman om den skilte faren som dreper eks-kona.

Totoro. Les S-trilogien.

Forøvrig var jeg beruset og sentimental når dette ble skrevet. Den beste følelsen i verden. Jeg angrer intet.

Jeg tenker på stavangersk når jeg leser bøkene hans.. Hehe. Og JA alle burde lese Renberg, spesielt dere fra Stavanger. Dere har en mann å være stolt av. NORGE har en mann å være stolt av. :)

Godt nytt år til alle!

Og velkommen til deg, Gerd. :) Du finner nok ut av det meste etter hvert, hvis ikke er det alltid noen som kan hjelpe deg.

Hurra!

Jeg er ikke verdens største fan av Coelho, klarte f.eks ikke å fullføre Alkymisten da jeg leste den for et par år siden, men jeg liker godt Veronika vil dø. Den er fin :) Vurderer å gi noen av de andre bøkene en sjanse, men jeg vet sannelig ikke..

Jeg har nettopp lest den og sitter igjen med følelsen av å ha lest noe helt fantastisk bra, samt papirlapper i omtrent annenhver side som er der for å minne meg på fine setninger og tekster jeg ikke vil glemme. Definitivt en bok jeg kommer til å lese flere ganger. Nydelig!

Helt enig, det irriterer meg også. Slo det opp i håp om at det rett og slett var dårlig korrektur, men bokmålsordboka sidestiller det med vanlig «liksom» :(

Jeg fikk: Min kamp 1, 2 og 3(Hurra. Nå kan skolebiblioteket få dem tilbake)samt Ute av verden av Karl Ove Knausgård, Kafka på stranden, Vest for solen Syd for grensen og Trekkoppfuglen av Haruki Murakami, Jeg forbanner tidens elv av Per Petterson, Monster av Knut Nærum, og Señor Peregrino (?) av Cecilia Samartin.

:)