Hei
Jeg spurte forlaget, har ikke fått svar enda. Gir beskjed hvis jeg får vite noe eksakt.
Beklager jeg var uklar. Jeg mente jo bok nr 3 i serien. Det har vært mange år uten en lyd.
Ser at Adlibris sier 2024, men ser ingenting på andre store bokbutikker ei heller amazon- så er svært usikker.
Noen som aner når vi kan forvente den?? har jo ventet i flere år
Alle mennesker kommer inn i denne verden som ubeskrevne blad, Yona, sa han rolig. Identiteten din er ikke ¨fastlagt ved fødselen. Det eneste som betyr noe, er hvem og hva vi velger å gjøre oss til, hva vi velger å gjøre med livet vårt.
Vi er alle forbundet med hverandre,Yona. Du vet det nå. Og når skjebner først vikles inn i hverandre, er de lenket sammen for alltid. Livet er sirkler som spinner rundt over hele verden, og når det er meningen at de skal krysse hverandre igjen, skjer det. Det er ingenting vi kan gjøre for å hindre det.
Jeg synes også det var en snodig men sjarmerende bok.
Enig, men synes kanskje den ble noe urealistisk etter hvert. Likte den forrige boken bedre.
Jeg fikk lest litt mer enn gjennomsnittet, endte på 401 bøker. Men følte 2022 var et år med mye middelmådige eller lite nyskapende bøker. Hvilken bok som er en favoritt er fryktelig vanskelig å plukke ut.
Hva var din favorittbok fra 2022??
I de mørkeste tider skinner lyset alltid igjennom fordi det finnes mennesker som velger gjøre tapre,hederlige ting.
Jeg er akkurat ferdig med Kulen som bommet av Osman. Helt grei, føyer seg fint inn i samme handlingsløp som de forrige. Grei kosekrim
Jeg leste Steinansiktet på en dag, rett og slett fordi jeg ikke kunne legge den fra meg. Det er egentlig ikke fordi den har høyt spenningsnivå. For det har den ikke. I så måte føles noen av delene mer som en familieroman. Men en blir så innvolvert i denne familien og de ulike karakterene med sine styrker og svakheter at en bare må vite hvordan det går. Det går fint å lese Steinansiktet uavhengig av Jernspøkelset. Men det er en del referanser til det som skjedde i Jernspøkelset, og en kjenner familien og karakterene bedre hvis en følger dem gjennom Jernspøkelset først. Derfor anbefaler jeg begge bøkene etter hverandre. Men gå for all del ikke glipp av Steinansiktet.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Hei
Klarte til slutt å lese meg igjennom den siste boken til Lahlum- Søskenmysteriet. Kjenner jeg er ganske lei av K2.
Jeg har blitt mye særere på hva jeg leser jo eldre jeg blir. Før leste jeg alt på trass, nå velger jeg det bort hvis jeg ikke liker det.
Den siste som ble avbrutt var:
Fyrstene av Finntjern, den var bare trist, mørk og vond.
Jeg avbrøt også en bok da den var full av vonde ting, incest, vold m.m
Avbrøt også den siste til Roslund- da den var så grusom i sine detaljer av barnemishandling at jeg ikke klarte å lese videre. Og jeg er herdet som krimleser.
Jeg orket heller ikke lese ferdig Knausgård sin Min kamp- gørrkjedelig og navlebeskuende.
I samme slengen innrømmer jeg at jeg har bare skumlest Koranen.
Så gøy:)
Jeg er veldig dårlig på å lese etter sesonger, men noen bøker må bare leses i jula. Og julebøker må lese i desember, aldri ellers. Jeg kan godt vente et år med å lese en bok på våren, som omhandler sommeren. Som jeg da gleder meg til og savner. Men det er ikke noe jeg tenker på. Men leser jo veldig mye krim- og det synes jeg passer hele året:)
De fleste narkomane jeg kjenner har nettopp dette ønsket. Å gå tilbake til begynnelsen, ta andre valg, få et annet liv.
sex krever at to samtykker
hvis en person ligger der uten å gjøre noe
fordi vedkommende ikke er klar
eller ikke har lyst
eller simpelthen ikke vil
men den andre likevel har sex
med den kroppen så er det ikke kjærlighet
det er voldtekt
hvordan kan det være så lett for deg
å være god mot folk spurte han
melk og honning dryppet
fra leppene mine da jeg svarte
fordi folk ikke har
vært gode mot meg
La det være avstand i deres samvær, og la himmelens vinder danse mellom dere. (Khalil Gibran)
Ingenting varer evig, tenkte hun, selv om menneskene hadde vanskelig for å akseptere dette. Det eneste man kunne gjøre, var å nyte øyeblikkene mens man kunne.
Er det ikke utrolig hvordan man kan trå vannet i årevis uten at noe forandrer seg,og så kommer det plutselig en tidevannsbølge av begivenheter som enten skyller deg lenger ut på havet, eller løfter deg varsomt inn på stranden.