Bokelskere.no

Apologeten Francis Schaeffer kunne hjelpe sin tids hippie-ungdom
ved at han kjente tidens tanker så godt at han kunne lære de unge
å forsvare seg mot dem.
I dag er behovet for kristne med samme innstilling og forståelse,
enda større.
Det er idéer som former samfunnet og historien, og former kulturen
vi lever i. Idéene former de politiske partiers programmer og
kampsaker.
Idéer får konsekvenser, bestemmer hva vi vil mene og tro, påvirker
viktige valg.
Hvis vi ikke behersker idéene i tiden, vil det bli idéene som
behersker oss.

Tidens sanger, filmer, bøker, historier har alle et budskap, de
argumenterer for noe, og mot noe annet. Ungdom må læres opp til
å kunne vurdere det som serveres, kunne se og oppdage hva som er
sekulære tanker, og hva som er forenlig med kristen tro.

Ungdomsledere må være mennesker som de unge forstår at de kan
stole på, pålitelige og troverdige. Det er da viktig at de har
kvalifisert seg i apologetikk, trosforsvar - ikke bare falt for
fristelsen til å være 'cool' og populær ...

Vi opplever en revolusjon av nye idéer. Det vi kanskje ikke har
vært våkne for, er at denne revolusjonen krever full underkastelse.
Man må akseptere de nye idéer som trykkes på oss, bare slik kan
en unngå motstand.
Derfor er det ikke lett å være ung i dag:
De vokser opp i en kultur som har snudd mange ting på hodet,
rett blir galt, det gale kan bli presentert som det rette.
Det gis nye definisjoner på ord.
Sterke krefter i samfunnet vil fjerne det som har med bibelsk moral
å gjøre. . . .
/

Alle valg vi tar har konsekvenser. Hva ble konsekvensene av abort-
loven fra 1978 ?
Hvert år har vi tatt livet av 15 000 fostre i mors mage. I løpet
av disse årene utgjør det et underskudd på ca 550 000 mennesker.
Det svarer til det tallet som uten denne politikken ville gitt en
normal demografisk utvikling i landet vårt. .. det fødes altfor få
barn til å opprettholde folketallet. Vi blir avhengige av
innvandring. I Europa som helhet er fødselsraten pr. kvinne sunket
til 1,58 - det vil kreve masseinnvandring ...

I sin bok 'Love Thy Body' viser Nancy Pearcey hvordan den såkalte
'personlighetsteorien' legger grunnlaget både for eutanasi og abort.
Teorien definerer mennesket som bestående av to deler: en kropp og
en personlighet.. personligheten utgjøres av de mentale og kognitive
evner. Disse evner skal utvikles, og er ikke til stede hos fosteret.
..man fjerner ikke et individ med en personlighet, man gjør ikke noe
ulovlig. Siden et foster ikke er en personlighet, får det derfor
ingen rettigheter... de får man først når man er et komplett individ
med personlighet. .. I livets sluttfase hvor de mentale evner svekkes
ved demens, vil det å avslutte menneskets liv med en giftsprøyte
heller ikke bli betraktet som å ta livet av et menneske, siden de
evner som utgjør 'personligheten' ikke lenger fungerer adekvat.

Personlighetsteorien sier at kroppen er atskilt fra personen. Derfor
doseres det at hva man gjør med sin kropp, ikke bør ha noen virkning
på ens person. Sex kan derfor være noe rent fysisk, atskilt fra
kjærlighet. .. Media som WashPost og endog lærere mener det ikke
bare er fordelaktig, men nødvendig at kjærlighet holdes atskilt fra
kjønnsliv. Da blir ingen skuffet eller såret, mener man -
men sårene kan dukke opp senere, og være sterke.

Pearcey mener det er den darwinistiske evolusjonslære som på mange
måter har lagt grunnlaget for denne dehumanisering av mennesket.
Man finner ingen tegn til Gud i naturen, det som ser ut som design
mener man kun er tilfeldig og ikke virkelig design. Det er således
ingen plan eller dypere hensikt i livet. Når Gud er fraværende i
naturen, finnes det ingen basis for moralske sannheter, skriver hun.
Ingenting i kosmos viser Guds vilje, når alt er resultater av
tilfeldigheter. Mennesket blir da autonomt og må selv bestemme sin
moral. Autonomi fører til at man gjør det man har lyst til.
/

..en ung flott mann sier at i hans omgangskrets har "alle ligget med
alle". Jeg har ikke sett at en eneste kristenleder har gått ut og
gitt uttrykk for sorg eller bekymring for denne utvikling i samfunnet.

..selv etter 12 års skolegang og kanskje konfirmasjonsundervisning,
lever ungdommen på hedensk vis.

( Forlagets presentasjonsside med leseutsnitt i issuu -> )

"For Paulus var det selvsagt at forsamlingene måtte stå fritt
overfor Romerstaten:
Det har alltid vært stor skade å være bundet til en hedensk
eller halvhedensk statsledelse."

/

De urkristne forsamlingene var også friforsamlinger i den
betydning at de ikke sto i noen underordnet eller sideordnet
stilling til øvrigheten eller staten.

For dem gjaldt en klar grense mellom forsamlingen og 'verden',
de visste at romerkeisernes velde og Kristi rike var to
helt atskilte størrelser.

Noen sammenblanding mellom verdensstaten og Guds 'ecclesia'
[utvalgte forsamling, ]
kunne de første kristne aldri tenke seg.

Religiøst sett var de spredte forsamlingene faste punkter i
romerriket, for evangeliet om den korsfestede og oppstandne.
De kristne bekjente seg som gjester og fremmede på jorden.
Sitt borgerskap (politevma) hadde de i den andre, øvre verden.

For Paulus var det selvsagt at forsamlingene måtte stå fritt
overfor Romerstaten.
Det har alltid vært stor skade å være bundet til en hedensk
eller halvhedensk statsledelse. Ikke minst i den senere tid
har dette stått klart for alle våkne betraktere.

Gjennom tidene har mange kristne innsett dette og til og med
handlet deretter - en sak som vil få sin belysning helt fram
til våre dager.

Innen forsamlingen på hvert sted fantes ulike tjenester, dels
eldste ('presbyterer') og forstandere ('episkoper', tilsynsmenn)
dels også diakoner til å ta seg av praktiske tjenesteoppgaver.
(1)
Eldste og episkoper var det flere av i hver forsamling, de
utgjorde den ledende krets. Iblant tales det også om hyrder og
lærere, uten at man kan trekke klar grense mellom disse grupper
og de andre ledere.

Noen 'kirkelig sentralledelse' ['överstyrelse'] fantes klart ikke,
slik det senere ble gjennom opprettelsen av pavedømmet og bispe-
embetet.
Også i dette var de kristne forsamlingene friforsamlinger, der et
sterkt åndelig fellessskap bestod mellom dem.

Den lokale minoritetskretsen av kristne f.eks. i Jerusalem,
Antiokia, Efesos og Korint sto ikke isolert, for alle fant sin
samhørighet i Jesus Kristus.
På troens språk var de betegnet som Kristi legeme, uttrykket for
den kristne flokkens universelle karakter:
Guds 'ekklesia' hadde karakter av et samfunn tversover alle
nasjons- og folkegrenser, slik det særlig sterkt går frem av
Paulus-brevene.

Ennå til langt inn i det 2. århundre forble denne ordningen
gjeldende innen de kristne stedlige forsamlingene.
Forstanderne og de eldste (episkoper og presbytere) - se Fil.1:1
og Apg.20:28 - utgjorde en lederkrets, noen klar grense mellom
de to tjenestene var det ikke.

Noen antydning om at disse eldste eller episkoper i steds-
forsamlingen skulle ha inntatt noen sakral stilling i likhet med
kultprester og mystagoger, som innen jødedommen og de hedenske
religionene, finnes ikke.
At de var autoriteter i trosspørsmål er naturlig, likeså at de
hadde ansvar for dåpshandlingene og nattverdsfeiringen.
Men dette var et ordningsspørsmål innen forsamlingene.

Tilsynsmennene hadde ikke noen betegnelser eller titler som
ellers var tillagt kultprester. Heller ikke fantes det noe
alter eller noen tempeltjeneste på denne tid.

Særskilte kirkebygninger kom først til i begynnelsen av 3. århundre,
og altere begynte å bli innsatt på samme tid.
Et belysende vitnesbyrd om forholdene gis i et apologetisk skrift,
som kan ha vært forfattet på denne tid i Rom:
Den hedenske opponenten hadde spurt hvorfor de kristne ikke hadde
noen altere og templer. Den kristne skribenten svarer at selv om
de ikke brukte templer eller altere, skjuler de ikke hvem de tilber.
"Er det ikke bedre å bygge Ham et tempel i vår sjel, å hellige et
sted for Ham i vårt hjerte?"

"Øvrighetens forfølgelser drev de kristne til en stadig mer kritisk
holdning mot staten"

Følger en den kristne misjonens fremgang i etter-apostolisk tid,
år 90 til 180, finner en at de opprinnelige trekk lenge er bevart.
Nye forsamlinger ble dannet og de gamle gikk frem i medlemstall,
men de beholdt sin frie stilling.
Veien var forkynnelse, undervisning, omvendelse, tro og dåp.

Alle samtidige kilder stemmer overens, det fantes ikke noen annen
måte å bli tilknyttet en kristen forsamling.

Under hele 100-tallet og videre mer enn et århundre var de kristne
forsamlingene eksklusive minoritetskretser i hedenske eller jødiske
omgivelser. De var friforsamlinger i den forstand at tilslutningen
var frivillig, og at klar avstand til staten naturligvis gjaldt.

Øvrighetens forfølgelser drev de kristne til en stadig mer kritisk
holdning mot staten.

Heller ikke i denne periode til slutten av 100-tallet fantes noen
'sentral kirkelig myndighet', lokalforsamlingene tok selv ansvar
for sine innbyrdes tilknytninger.
Som i Paulus' tid, ble brev stilet til selve forsamlingen på stedet,
ikke til noen biskop eller forstander. ...

I et apologetisk skrift .. sammenlignes de kristne forsamlingene med
øyer som tilbyr fartøyene beskyttelse. Gud hadde gitt verden, som
var herjet av stormer på grunn av synden, sikre samlingsplasser.
De som vil bli reddet må flykte til disse.
Her blir særarten og det eksklusive sterkt betont.
Det var ikke noe spørsmål om kirker som skulle omfatte en hel
befolkning, bare minoritetskretser av kristne individer.

Den omhyggelige forberedelsen til dåpen, katekumen-undervisningen
vitner også om dette. Hvor store krav som ble stilt til medlemmene
i de kristne forsamlingene, fremgår av flere skrifter fra perioden.
...

Ennå ved midten av 100-tallet hadde omkringreisende "profeter,
evangelister og lærere" stor innflytelse i den ekspanderende kristne
misjonen. Disse forkynnerne var ikke bundet til bestemt tjeneste,
men besøkte forsamlingene og ble ofte mottatt med stor respekt og
lyttende oppmerksomhet, for de var ansett å være utrustet med særlige
Åndens nådegaver. .. Noe fast obligatorisk ritual var ennå ikke
blitt gjeldende ved nattverdsfeiringene.

_

-(1): Ordene presbyter, episkop og diakon er greske ord fra
Nytestamentets grunntekst og betyr eldste, tilsynsmann og tjener.

/ / / /

[
Kommentar: i sitatene er tilbakestilt en unødig gloseendring av
norsk oversetter, som stadig skriver 'menighet' der oppr. svensk
utgave har 'församling' :

Den luther dansknorske glosen 'menighet' er født med en usaklig
betoning av nettopp slik lam underkastelse under statens overhøyhet
i 'folkebokføring og kirkesaker',
som denne bokens hele emne,

"Den kristna FRIförsamlingen genom tiderna" ville belyse

ved de ellers så bortsorterte og røklagte, eller 'forkjetrede'
reformasjonsbevegelsene på apostlenes gamle grunn,
gjennom alle ellers kjente historiens tider og epoker.

Denne lomme-ordkrigen daterer seg til King James I.s tid, eller
verre:

Den av embete ivrig monopolkirkelige kong J er lansert som en
fornyer av engelsk Bibel -
men 'kongens Versjon' er rent loddrett avskrift av den hedrede
' Geneva Bible '
men påført et sett nøye påbudte, tendensiøse gloseforvanskninger
slik den monopolistiske MONark fant politisk påkrevet -

kongens rike skulle ikke ha noe dissidens eller noen kirkelige
stridigheter/ valgbare nyanser - -

Geneva-utgaven var inndratt, med sine utførlige pastorale/
teologiske kommentarer i forkant av hvert kapitel,
utillatelig samizdat...

trosfrihet fører bare til ubehagelig temperatur rundt de
kongelige ører.

Debatten startet i Joh.evangelium fra kap.18 v.33 :
et hett maktpolitisk møte mellom Keiser og Galiléer .
]
_

( utgitt norsk fulltekst )
_

Et ødelagt menneske er et ødelagt menneske, uansett i hvilken rennestein hun ligger.

• men når en kvinne beskriver en mann som søt, er flørten dødsdømt.

Men enhver kvinne som kommer forbi en klynge testosteron-berusede slubberter uten å øke farten, uten å unngå en øyekontakt som kunne bety en utfordring eller invitt, og uten å sukke lettet inni seg når hun kommer til neste kvartal, er zoologisk sett en tosk. En gutt er et farlig dyr.

Og da han så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem,
for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde.

(Matteus 9:36)

Jeg opplever ofte at folk kommer bort til meg og sier at de gjerne ville ha sagt noe eller skrevet noe om emner som har med islam og islamisme å gjøre. Men de tør ikke, sier de.

Den virkelige reelle fobien knyttet til islam i dag er snarere den redselen mange har for å kritisere innholdet i den muslimske religionen. Det er den virkelige islamofobien. Frykten for å påkalle seg islamistenes vrede. En vrede som kan være dødelig.

..ser jo ut som det rene vanvidd.. men det er bare så
at djevelen er ekspert på å få sannheten til å se ut
som vanvidd.
Og vanviddet som sannhet.

..Skriveriene og fantasiene er i seg selv umiskjennelige
tegn i tiden, og en målrettet manøver fra de åndsmakter
som nå behersker den nyhedenske verden.

( / / )

Koch ramser opp en rekke symptomer på sterk demonisk
belastning eller rett ut besettelse, som arter seg
temmelig likt fra tilfelle til tilfelle.
Det er iøyenfallende at hvert enkelt av disse symptomene
er karakteristiske trekk for vårt avkristnede samfunn
som helhet.

Det dreier seg i første rekke om motviljen mot, eller den
regulære skrekken - for alt med bibelsk kristendom å gjøre,
særlig da de irrasjonelle blokkeringene som oppstår overfor
bibellesning og bønn.
I tillegg kommer hangen til banning og blasfemi,
seksuelle utskeielser og perversjoner, henfallenhet til
alkohol og rusmidler, samt tilbøyelighetene til raseri-
anfall og voldshandlinger.
Mørkemaktenes infiltrasjon i den etterkristne verden har
veritabelt karakter av en besettelse.

I Det nye testamente har det alltid stått at det skulle
komme en slik fase i historien; i de siste dagene for
denne verden (verdensorden), på terskelen til Kristi
gjenkomst.
Også andre tegn i tiden taler høyt om at den nåværende
tidsalder er inne i sin siste, akutte krise.
Dette spesifiserte Jesus særlig i sin eskatologiske tale
på Oljeberget, samt alle Bibelens profetier.
..at Israel skal gjenoppstå som nasjon ... og evangeliet
skal forkynnes over hele jorden ved hjelp av moderne
kommunikasjonsmidler.
Men bak tallrike konkrete forutsigelser, ligger den ene
og samme grunnprofetien: en veritabel storm av demoner i
hele verden, djevelen som raser fordi han ser at hans
fullendte nederlag nærmer seg, en forførelsens og
frafallets tid .. der løgnen og kjærlighetsløsheten
(synden) seirer over alt.
At disse forutsigelsene er spesielt aktuelle i den tiden
som betegnes den nyere og den nyeste tid, skal man ha
stor fantasi for å være i stand til å overse.

"Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det
komme vanskelige tider," skriver Paulus til Timoteus. ..
"For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære,
skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldrene,
utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig
kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme,
uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende,
oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud.
De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft."
(2 Tim 3:1..5)

Leselenke her, nb.no >

Det store vitenskapelige tidsskriftet Science rapporterer at DNA
analyser nå kan fastslå at hele jordens befolkning nedstammer fra
en eneste kvinne som levde for 6000 år siden,
men tidsskriftet tilføyer umiddelbart:
"Det er ingen som kan tenke seg at det er tilfelle."

(Science vol279, 2 januar 1998 s.29 'Calibrating the Mitochondrial
Clock')
-jo, vi er faktisk fortsatt noen som kan tenke oss det som står i
Bibelen om skapelsen for 6000 år siden, og om Adam som "kalte sin
hustru Eva [Liv] fordi hun er mor til alle som lever". (1.Mos) (..)

Så lenge det lykkes utviklingslæren å fremstå som vitenskapelig
sannhet, er det vanskelig å oppdage katastrofen: Læren er solid
fundert i vitenskapens overtro. Mangler forståelsen for at
utviklingslæren er uholdbar i ekte vitenskapelig forstand, er det
vanskelig å se realiteten i øynene: Hvis man tror at den er et
ekte vitenskapelig resultat, må man få den til å virke verdifull ..
Det er ikke annerledes for kristne, så lenge de tror at utviklings-
læren er 'vitenskapelig bevist', vil de knapt akseptere det
historiske faktum at framveksten av denne læren har vært en hoved-
årsak til kristendommens tilsvarende tilbakegang.

De prøver å komme fram til ett eller annet som er forenlig med den,
som spekulasjoner om en "teistisk evolusjon" etter følgende melodi:
"Det kan jo hende at evolusjonen er Guds måte å skape.." ..
og de nekter å se de horrible konsekvensene det har å forestille
seg at Gud skapte på den måten det skal ha foregått ifølge Lyell
og Darwin:
Millioner år med rive, slite og flå til døde, med blod, skrik og pine
uten ende.

.."ekte" evolusjonister kan tillate seg et forsiktig smil når kristne
vil prøve å redde noe av Bibelens anseelse på evolusjonismens
betingelser.
Darwin var selv, i alle fall i begynnelsen, ingen 'ekte' evolusjonist,
han var heller et eksempel på den teistiske utgaven:

"Det mest opphøyde vi kan oppfatte, de høyeste dyr, framstår fra
naturens kamp, hunger og død. Det er en storhet i dette synet på livet
at det med sine forskjellige krefter, opprinnelig er blitt til av
noen få eller en enkelt form for innånding.
Og mens denne vår klode har snurret rundt etter tyngdekraftens lov,
har utallige meget vakre og vidunderlige former utvilket seg fra en
enkelt begynnelse, og den utvikles fremdeles." (Darwin ..)

Det tydeligste tilløpet til å sette utviklingslæren ut i praktisk
politikk, er foreløpig Nietsche og Hitlers "leende løver" (Nietsches
ideal om Overmennesket). Det hjelper ikke at noen hevder at rasisme er
en misforståelse og misbruk av darwinismen:
Darwin selv luftet i The Descent of Man sin tro på at afrikanere
(negre) var nærmere i slekt med apene enn de hvite, og luftet også sin
overbevisning om at "de siviliserte menneskeraser nesten med sikkerhet
vil komme til å utrydde og komme i stedet for verdens ville raser".

Hans berømte disippel Thomas Huxley fant ut at "ikke et eneste fornuftig
menneske som er fortrolig med kjensgjerningene, tror at negeren er
jevnbyrdig med den hvite mann".

Men det er langt fra bare nazismen som har prøvd å virkeliggjøre den
"sosiale darwinismen".
Giftplanten spirte ikke først i Tyskland med nazismen: H Carringtons
Psykiske fenomener i krigen, i overs. København 1920 siterer general
Friedrich von Bernhardi, denne var en av de som leverte grunnlaget for
det tyske redselsveldet i første verdenskrig:
"Vi takker Gud for at han har utvalgt vår store og uforlignelige
Keiser og hans folk til å utføre denne store omleggingen. Har ikke
Darwin sagt (og utvilsomt lånt tanken fra våre store tyske professorer)
at bare de dyktigste og best egnede kan leve?
Og er ikke tyskerne de dyktigste på alle områder?
Derfor skal tyskerne si: La bare åtslene dø! Bare tyskerne er edle! ..
Når vi har ydmyket våre fiender og tatt deres land, så la bare en eneste
av landets beboere - enten han har vært engelsk, fransk, italiensk,
amerikansk eller av en annen lavere rase - våge å heve stemmen til noe
mer enn et sukk! Vi skal knuse ham mot jorden."

Også nazismens frø ble i realiteten sådd på midten av 1800-tallet.

Utviklingslæren har vært det bærende element i alle de antikristelige
bølgene som slår over verden ..
I samme grad som i nazismen, var det også i marxismen-leninismen en
total krig mot gudstro i sin alminnelighet
og kristendommen i særdeleshet.

Det var slett ikke ironisk ment når Darwin skrev til Marx som hadde
sendt ham et eksemplar av Das Kapital : "Selv om våre studier har
vært forskjellige, tror jeg at vi begge har et alvorlig ønske om å øke
vår viten, og dette vil uten tvil i det lange løp bidra til menneske-
hetens lykke."
Men ironien kunne ikke ha vært krassere i betraktning av de mange
millioner på millioner av lik som kom til å flyte i kjølvannet av
den røde verdenskommunismen.

/

Leselink til faks-utgave >

Odd Sæbø om utviklingstankenes utvikling >

Hva gjør denne Poul Hoffmann ellers? >

_