De eksistensielle spørsmålene og budskapene ligger som røde tråder gjennom romanen. Jeg er ikke religiøs, og velger å skrelle vekk en del av de betraktningene uten at det ødelegger helheten for meg.

Så fint :) Jeg tror ikke det er noen store spoilere i denne romanen, så du løper ingen risiko ved å lese tråden, i tillegg til at Quijote og andre bidrar med tanker og oppsummeringer underveis.

Flott at du tar over, krira :-)

Hjertelig takk til deg, Vibeke! Du har vært her trofast hver eneste helg og bidratt til å holde liv i bokelskere.no. Jeg føler med deg og håper at du ikke blir helt borte for oss, og ikke minst at du blir bedre etter hvert.

Jeg fant også først prisen på 11.99 dollar, men så ser jeg på linken din at boka finnes til 1.11, og den kommer frem når jeg sorterer prisen fra Low to High. Supert, nå lærte jeg noe nytt.

Hvis du har iTunes koster den kr 8,-

Den likte jeg godt. Han skriver godt og han skriver rett fra levra. Kommer til å lese flere av hans bøker. Stefan Zweig er blant mine favorittforfattere, og jeg ser frem til "Verden av i går."

Både og. Krimbøker leser jeg ofte fort, mens første bind av "Brødrene Karamasov" har jeg holdt på med i en måned.

Mars har vært en svært god måned på flere måter, og jeg har reist til mange steder i min litteraturverden: Afghanistan, Syria, Israel, Palestina, Tyskland, Frankrike, England, Danmark og ikke minst Russland.

Evig krig av Fredrik Græsvik.
Landet som lovet alt av Sidsel Wold.
Alt dette kunne vært unngått av Carsten Jensen og Anders Sømme Hammer.
Brødrene Karamasov Bind 1 av Fjodor Dostojevskij.

Sistnevnte rager høyest av alt jeg har lest.

Jeg også. Gleder meg :)

Leseperiode:
Tirsdag 1. mars - Søndag 8. mai.

Tråden brukes til innlegg, kommentarer og diskusjon om Brødrene Karamasov, forfatteren og andre relevante temaer. Verket deles inn i to tråder:

Tråd nr. 1: Første og annen del.
Tråd nr. 2: Tredje og fjerde del + epilog.

Det er en fordel om vi starter innleggene med å opplyse om hvor langt vi er kommet i boka og/eller hva vi refererer til, sitater etc. Dette både for å unngå spoilere og for å gjøre det enklere for andre å finne fram til det aktuelle sted i romanen.

Bruk gjerne fet skrift, f.eks.: Tredje del, Syvende bok, kap. II eller 3.7.II.

Andre tråder:

Forslag til Ev5

Valg av Ev5

Lesesirkel hovedtråd 2015/16

VELKOMMEN MED INNLEGG :)

Tråd nr. 1: Første og annen del.

Jeg klarer ikke å like noen av disse kvinnelige karakterene, ingen av de virker særlig balansert i mine øyne. Det å si at en datters kjærlighet blir en mors død er en fryktelig stygg ting å uttale av moren til Lise.
Glad for at Aleksej sto i mot og ikke lot henne lese brevet.

Jeg hadde satt veldig stor pris på om du blir med videre. Dostojevskij vil nok at vi skal slite/lide litt innimellom med boka hans. Men av alle de omtalene jeg har lest, så er det ingen som har angret på at de kjempet seg igjennom romanen. Den var verdt strevet.

En forståelig glipp, kanskje, jeg forstår det som at den svenske stenbiten både kan være et dialektord for steinbit og bekkaure, som du er inne på - og som du påpeker så er det jo bare sistnevnte som lever i ferskvann. Selv så tenkte jeg med en gang at steinbiten hører til i ferskvann, men ved nærmere ettertanke så forvekslet jeg den med gjedda.

De aller fleste vil slite litt i disse lange religiøse partiene. Jeg forsøker å plukke fra hverandre samtalene for å se hva de virkelig snakker om, hva er idéene, budskapet. Noen ganger finner jeg de.

Dostojevskij var en dypt religiøs mann før han havnet i fengsel. Og i de fire årene han var sperret inne, hadde han ikke annet enn Bibelen å lese, andre bøker var forbudt. Tenk tanken - å sitte i et tukthus i fire år, kun med Bibelen som lesestoff.

Ja, jeg føler med ham jeg også. Aljosja havner midt oppe i de fleste kontraversene helt uforskyldt. Dostojevskijs flytter han rundt og bruker han som en brikke i sitt spill for å få frem sine idéer og budskap.

Veldig mye interessant tankegods, som du sier.. Man trenger ikke flere læresetninger i livet enn de du finner i denne romanen.

Tiden raser avgårde og jeg ønsker å lese romanan grundig nå, det er for lite tid igjen og for mange uleste bøker til at Karamasov kommer på leseplanen igjen, kanskje enkelte kapitler, men ikke fra perm til perm.

Jeg kan kontaktes direkte på admin@bokelskere.no.

"Ny" amerikansk forfatter på norsk!

Jeg hadde aldri hørt om Denis Johnson (f. 1949) da jeg mer eller mindre tilfeldig kom over denne boka for noen få uker siden. I og med at de fleste utgivelser fra Pelikanen forlag for tiden påkaller min oppmerksomhet (rett og slett fordi dette lille forlaget utgir toppkvalitets-litteratur - det får jeg bekreftet gang på gang), var ikke veien opp i min handlekurv veldig lang.

Denis Johnson er i følge Wikipedia best kjent for novellesamlingen "Jesus´ Son" (1992) og romanen "Tree of Smoke" (2007). Johnson debuterte for øvrig som poet i 1969, og han har en ganske stor produksjon av bokutgivelser innenfor flere sjangere. Johnson er tidligere nominert til Pulitzer-prisen både for "Tree of Smoke" og "Togdrømmer".

"Togdrømmer" fremstår som en mellomting av en roman og en lang novelle - rett og slett en kortroman eller miniatyrroman. Så vidt jeg vet, er dette den første bokutgivelsen til Denis Johnson som er oversatt til norsk. Etter "Togdrømmer" tipper jeg at det kommer flere norske oversettelser.

"Sommeren 1917 var Robert Grainier med på å prøve å ta livet av en kinesisk arbeider som ble tatt, eller i hvert fall beskyldt, for å stjele fra krambua til Spokane International Railway i Idaho Panhandle." (side 5)

Slik åpner "Togdrømmer". Vi er "spot on" med en eneste gang, og det handler om en skjellsettende hendelse som skal komme til å forfølge Robert Grainier i resten av hans liv. Overbevist som han er om at dette slår tilbake på ham med full kraft og fører til at han mister både kone og barn i en tragisk brann ...

Vi kommer tett på hvordan det må ha vært å være jernbanearbeider på begynnelsen av det 19. århundret, et arbeid som hadde tett forbindelse med skogsarbeideryrket. Begge deler betydde blodslit. Og å være borte fra familien i lange perioder av gangen ...

"Han savnet Gladys og Kate, jenta og veslejenta si, men han hadde levd som ungkar i toogtredve år før han fant seg en kone, og falt lett tilbake i en beroligende ensomhet her ute mellom de utallige granene.

Selv jobbet Grainier som stropper - ikke på lunneplassen, men nede i skogen, der sagerne slet parvis med å felle granene, kvisterne renset stammene med øks, og kapperne kappet dem i attenfots lengder før stropperne la kabelen rundt dem så hestene kunne slepe dem ut. Grainier likte arbeidet, anstrengelsen, den voldsomme utmattelsen, den dype hvilen når dagen var over. Han likte den storslagne størrelsen på tingene i skogen, følelsen av å være fortapt og langt borte, og fornemmelsen han fikk av at med så mange trær som voktere kunne intet ondt tilstøte ham. Men ifølge en av karene, Arn Peeples, som var en gammel mann nå, tidligere en førsteklasses sager, var trærne selv mordere, og selv om en god sager i niognitti tilfeller nok kunne vurdere riktig hvor et tre ville falle, og til og med ved hjelp av bestemte kutt og kiler få en femtitonner til å snu seg opp mot åsen og legge seg pent bak ham som en nål, så kunne han den hundrede gangen få det rett i fleisen og ende dau som en sild, helt uten videre." (side 14-15)

Denis Johnson maner frem en stemning av nybrottsarbeid, av mennesker som bygger landet med livet som innsats ute i en rå og brutal natur, der det handler om å passe seg for ikke å bli offer for omstendighetene, enten dette handler om naturkreftene selv eller om menneskelig påvirkning på naturen. Som brannen som frarøver ham kone og datter og gjør at han står helt på bar bakke i livet igjen.

Nyhetene i Creston var forferdelige. Ingen overlevende fra Moyea Valley hadde dukket opp der.

Grainier ble boende hos søskenbarnet i flere uker, og dugde ikke til stort, syk av naturlig sorg og forvirret over situasjonen. Han forsto at han hadde mistet kona og veslejenta si, men det hendte at ideen overfalt ham, bokstavelig talt overfalt tankene hans som en uimotståelig hær, at Gladys og Kate hadde unnsluppet brannen og at han måtte lete etter dem verden over til han fant dem. Hver natt ble han vekket av mareritt: Gladys kom ut av det svarte landskapet på tomta deres, kledd i rykende filler og bærende på datteren, men fant ingenting der og ble stående og gråte i ødeleggelsene. (side 41-42)

Men Gainier reiser seg opp fra asken og bygger møysommelig opp et nytt liv igjen. Ingenting blir som før, for ingen kan erstatte Gladys. Like fullt fortsetter livet ute i ødemarken. En mann uten kjent fortid, som det adoptivbarnet han en gang var. Årene går, moderniteten trenger på og slik blir romanen også en historie om Amerika - om bygging av et land, der folk fra alle verdens hjørner møtes i et slit kun de sterkeste tåler og holder ut. Grainier selv er takknemlig for det han har opplevd, selv om han ikke fikk mer enn en håndfull år sammen med Gladys. Han hjemsøkes riktignok av drømmer, og en ulvejente som materialiserer seg for ham gjør ham overbevist om at det er veslejenta som har kommet tilbake.

"Gud trenger eremitten i skogen like mye som han trenger mannen på prekestolen. Har du tenkt på det noen gang?"

"Jeg tror ikke jeg er noen eremitt", svarte Grainier, men da dagen var over, ga han seg til å spørre seg selv: Er jeg en eremitt? Er det dette som er å være en eremitt? (side 88-89)

"Togdrømmer" fremstår som en eksistensiell roman, fordi temaet dypest sett handler om overlevelse. Fortellerstemmen er gammelmodig, og dersom jeg ikke hadde visst bedre ville jeg ha tippet at romanen var skrevet på 1930- eller 1940-tallet - ikke i 2002. Dette gir på den annen side romanen et noe tidløst preg. Jeg opplevde også en viss distanse mellom fortelleren og selve handlingen. Samtidig vil jeg understreke fortellerens fantastiske evne til å formidle billedlige inntrykk, særlig i det som handler om desperasjon. Hva enten det handler om en kineser som flykter fra sine forfølgere eller hovedpersonen selv, Grainier, som møysommelig kommer seg gjennom sorgen for så å begynne helt på nytt ... Det var aldri vanskelig å forestille seg scenene etter hvert som de utspant seg. Noen ganger lurte jeg på hvilken betydning de ulike elementene i romanen hadde - som hunden Grainier hevdet hadde skutt ham ...Kanskje var meningen ikke mer dyptpløyende enn at det er slike ting som kan skje i løpet av et langt liv? Tilfeldighetenes spill, som ikke nødvendigvis fremstår som logiske eller fornuftige på noe vis ...

"Togdrømmer" er en bemerkelsesverdig roman, som skiller seg godt ut fra flertallet av bøker som har kommet ut i nyere tid. En liten stund fikk jeg litt "Stoner"-følelse, fordi romanen handler om en ganske alminnelig og samtidig litt ualminnelig mann, en hverdagshelt som er så uheldig i livet og som likevel er så takknemlig for den lille lykken som ble ham til del. Men der stopper også all likhet. Jeg hadde nok et hakk mer sansen for John Williams "Stoner", men det handler nok aller mest om at denne romanen er mer kompleks enn den syltynne romanen "Togdrømmer". Like fullt vet jeg at jeg er 100 % klar neste gang en ny oversettelse av Denis Johnsons bøker foreligger!

Jeg anbefaler denne romanen varmt fordi den er så annerledes alt annet som utgis for tiden. Dessuten er den grunnleggende godt skrevet, og utmerket oversatt ut fra det jeg kan bedømme.

Det var fælt for IT-avdelingen også.